Bærekraftig, sirkulært og redusert forbruk

Fafo, Samfunnsøkonomisk Analyse og Verian har gjennomført spørreundersøkelser, fokusgrupper og konsultasjoner i fire norske storbykommuner for å undersøke disse spørsmålene. I denne rapporten presenterer vi funn om befolkningens holdninger og handlinger knyttet til det materielle forbruket, og om hva slags handlingsrom norske storbykommuner har for å fremme endringer i befolkningens forbruksvaner. Rapporten bunner ut i et sett med anbefalinger om hvordan kommunene bedre kan legge til rette for et mer sirkulært og bærekraftig forbruk. Studien er finansiert av Program for storbyrettet forskning med Drammen kommune som oppdragsgiver, og omfatter storbykommunene Drammen, Oslo, Stavanger og Bergen.

Overdreven ressursbruk er en av de viktigste årsakene til verdens miljøkriser, og Norge har et høyt materielt fotavtrykk per innbygger sammenlignet med andre land. Hvordan ser befolkningen i norske storbykommuner på forbruk og tiltak for å redusere privat forbruk av produkter? Og hvordan kan kommunene, i samarbeid med frivillighet og næringsliv, bidra til et skifte i forbruksvaner i en mer sirkulær retning?

For å besvare disse spørsmålene, har Fafo, Samfunnsøkonomisk Analyse og Verian i 2023–24 på oppdrag fra Drammen kommune – i samarbeid med Oslo, Stavanger og Bergen kommune – gjennomført en undersøkelse i de fire kommunene. Studien er finansiert av program for storbyrettet forskning i KS.

Studien ble gjennomført i fire trinn: 1) kartlegging av eksisterende kunnskap og initiativer for mer bærekraftig forbruk gjennom dokumentstudier, 2) en representativ befolkningsundersøkelse om holdninger og adferd knyttet til sirkulært forbruk i prosjektkommunene, 3) utforsking av syn på ulike initiativer og prinsipper for mer sirkulært forbruk gjennom fokusgruppeintervjuer, og 4) konsultasjoner i de fire kommunene for å utforske kommunenes muligheter og utfordringer knyttet til sirkulært forbruk.

Gjennomgangen av eksisterende kunnskap skisserer hvordan lokale, nasjonale og overnasjonale strategier, regelverk og lover legger rammer for forbruksreduksjon blant kommunenes innbyggere. EU og EØS har stor interesse for sirkulærøkonomi, og Europakommisjonen har introdusert flere direktiver for å styrke forbrukervernet og fremme sirkulærøkonomi. Disse inkluderer direktiver for å styrke forbrukervern i det grønne skiftet, krav til miljøpåstander og miljømerker, og et direktiv for å fremme reparasjon av varer. I Norge har regjeringen lansert en handlingsplan for sirkulærøkonomi som følger opp den nasjonale strategien fra 2021. Regjeringen har også opprettet en ekspertgruppe som skal vurdere virkemidler for å fremme sirkulær økonomi. Kommunene spiller en viktig rolle i å stimulere til sirkulært forbruk gjennom sin rolle som samfunnsutviklere, offentlige innkjøpere, planmyndighet og tilretteleggere.

Et hovedfunn fra spørreundersøkelsene var at ni av ti innbyggere i de fire studiekommunene uttrykker at det er viktig å verne om miljøet, og de fleste ser klimaendringer som en trussel mot menneskeheten. Mange innser at strukturelle endringer er nødvendige for å skape betydelige miljøforbedringer, og flere deltakere i fokusgruppeintervjuer uttrykte behov for drahjelp for å endre sine vaner.

Når det gjelder kommunenes innsats på klimaområdet, er befolkningen generelt fornøyd, men det er rom for forbedring i tilretteleggingen for klimavennlig adferd. Fokusgruppedeltakerne ga ulike assosiasjoner til miljø- og klimatiltak i sine kommuner, men tiltak for transport, avfall og andre kollektive ordninger er godt kjent blant befolkningen. Ordninger for kjøp av brukt, lån og leie av utstyr og reparasjon er derimot mindre kjent.

I spørreundersøkelsen og fokusgrupper har vi undersøkt nærmere befolkningens holdninger til tre konkrete strategier for forbruksreduksjon: reparasjon av klær, deling av sports -og fritidsutstyr, og kjøp av brukte møbler.

Reparasjon av klær er en form for reorganisering av forbruk som kan gi varer lengre levetid. Flertallet opplever at det er dyrt å reparere klær, og kjennskapen til steder hvor man kan få reparert klær, er relativt lav. Manglende tro på egne evner til å reparere klær selv fremstår også som en viktig hindring for reparasjon. Mange av de vi intervjuet i fokusgrupper ønsket et sted hvor de kan bruke fasiliteter, låne utstyr og få litt hjelp til å reparere.

Leie og lån av sportsutstyr kan redusere forbruk ved at flere personer bruker samme utstyr. Mange kjenner ikke til ordninger for å leie eller låne sportsutstyr, men de som kjenner til slike ordninger, ser på dem som positive.

Kjøp av brukte møbler er en tredje måte å reorganisere forbruk på. Undersøkelsen viser at folk flest er positive til å kjøpe brukte møbler, men det er manglende informasjon og kjennskap til tilbudene. Fokusgruppedeltakerne nevnte at det kan være utfordrende å finne brukte møbler av god kvalitet, og det er behov for flere steder hvor man kan kjøpe og selge brukte møbler.

Kommuner har allerede en betydelig rolle i å fremme bærekraftig forbruk. Flere storbykommuner har strategier og planer for å fremme sirkulærøkonomi, selv om disse varierer i innhold. Stavanger, Drammen, Oslo og Bergen har alle initiativer og tiltak for å fremme sirkulært forbruk, som inkluderer reparasjon, gjenbruk, utlånsordninger og informasjonskampanjer.

Kommunene kan fungere som pådrivere, tilretteleggere og myndighetsutøvere for å stimulere til sirkulær økonomi. De kan fungere som pådrivere/motivatorer gjennom informasjonsarbeid. Informasjon om bærekraftige tiltak kommuniseres primært via kommunens nettsider og kampanjer. I konsultasjonene ble det erkjent at det er behov for bedre kommunikasjon om bærekraftstiltak, særlig rettet mot grupper som ikke er spesielt interesserte i temaet i utgangspunktet. 

Kommunene har en viktig rolle som tilrettelegger for sirkulært forbruk gjennom finansiering av sirkulære prosjekter, samarbeid med frivillige organisasjoner og næringslivet, og praktisk bistand, som utlån av lokaler. I konsultasjonene var det bred enighet om at kommunen bør fungere som en fasilitator som prioriterer og tilrettelegger for at andre aktører kan bidra til bærekraftig forbruk.

Kommunene har også handlingsrom til å påvirke forbruk gjennom offentlig forvaltning, politikkutvikling og samarbeid med andre aktører. Konsultasjonene viste at kommunene kan påvirke forbruk ved å fungere som forbilder, utvikle politikk og strategier, og samarbeide med andre kommuner og eksterne aktører.

I rapporten identifiserer vi økonomiske rammer, lovgivning og operasjonelle begrensninger som hindringer for kommunenes arbeid med bærekraftig forbruk. Konsultasjonene viste at det er et potensial for bedre samarbeid og samordning mellom etater, og at kommunene kan tilrettelegge for nye initiativer for å redusere forbruk.

Avslutningsvis legger vi frem åtte anbefalinger for å styrke kommunenes bidrag til redusert forbruk i sin befolkning.