Boligsosiale utfordringer og sosial innovasjon

Sosial innovasjon dreier seg om å utvikle nye tjenester, arbeidsmåter og tiltak som kan løse sosiale behov på en effektiv måte, og gjennom dette skape sosiale verdier. Sosial innovasjon kan foregå både innenfor og på tvers av tradisjonelle skillelinjer som stat, marked og sivilsamfunn. Det kjennetegnes av åpenhet, deltakelse, samarbeid, og ofte en nedenfra-og-opp-tilnærming.

Boligsosialt arbeid vokste fram som et eget politikkområde ved årtusenskiftet. Det har vært flere statlige innsatser. Den første, Prosjekt bostedsløse, ble iverksatt i 2001 og førte til mye innovasjon i arbeidet med bolig og tjenester til bostedsløse og rusmisbrukere. De påfølgende satsingene har utvidet det boligsosiale feltet ved å involvere flere velferdspolitiske områder, startet tettere samarbeid med kommunene, men den boligsosiale innsatsen har gått fra sterk grad av sosial innovasjon i den første fasen til mindre nytenkning i senere år.

En årsak til dempet innovasjonstakt kan være at det boligsosiale området er inne i en implementeringsfase. Selv om det fortsatt er behov for innovasjon, er mange tilnærminger forsøkt ut, og det finnes mye kunnskap om hva som virker og ikke. Det er derfor større oppmerksomhet om å bringe dette ut i praksisfeltet.

Kommunene ser ut til å være noe skeptisk til å involvere andre aktører i det boligsosiale arbeidet. Dette kan skyldes liten tro på merverdi ved å involvere andre, men også usikkerhet om hvilke muligheter regimet om offentlig anskaffelser gir når det gjelder å samarbeide med private ikke-kommersielle aktører.

Offentlig sektor og private ikke-kommersielle aktører har ulike roller i velferdsproduksjonen. Offentlig sektor skal ivareta rettssikkerhet og likebehandling i velferdstilbudet over hele landet. Private ikke-kommersielle har større handlingsrom til å prøve ut nye ideer og tilnærming. Ofte kan de ha tettere nærhet til brukernes behov, bidra til nytenkning, avdekke hull i tjenesteapparatet og være et supplement til offentlig sektor. Offentlig sektor spiller en avgjørende rolle for å sikre at ideer som viser seg virksomme ikke blir flyktige og avhengige av enkelte tilbydere, men bidrar til utvikling i det offentlige tjenesteapparatet. Det innebærer at for eksempel Husbanken har en viktig rolle i å formidle kunnskap og kompetanse om nye arbeidsmåter og effektive tiltak. 

Staten kan fremme videre sosial innovasjon ved: 1) Å bringe aktører sammen, på tvers av forvaltningsgrenser, nivåer og sektorer, og bidra til å etablere nettverk for å utvikle nye løsninger. 2) Invitere inn brukere og private ikke-kommersielle aktører, for å tilføre friske blikk og nye tilnærminger til utfordringene på området. 3) Klargjøre mulighetene for samarbeid mellom kommuner og ideell sektor i lys av loven om offentlige anskaffelser, og andre reguleringer. 4) Tilby statlige midler for å stimulere til sosial innovasjon.