Forestilingene om et svulmende og endringsuvillig statsapparat som klamrer seg til gamle arbeidsmåter er seiglivete. Denne rapporten avkrefter forestillingene. I løpet av de siste femten årene er staten endret gjennom mange og store organiseringsprosesser. Ulike drivkrefter ligger bak, men sammen har de dratt i samme retning. Økt autonomi og fristilling er sentrale stikkord. Rapportens hovedmål er å beskrive hvilke følger endringsprosessene har fått for arbeidstakerne. Hvordan har det gått med de overtallige og hvordan er arbeidssituasjonen for dem som fortsatt jobber i staten? Rapporten beskriver også hvordan endringene av staten har påvirket partsforholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgiver og søker å gi et svar på om tjenestene har blitt bedre eller verre.