Fagforbundets ungdomsbarometer ble gjennomført for første gang i 2017. I denne utgaven – som skriver seg fra 2021 - har det dermed vært mulig å måle utviklingen i ungdommens synspunkter i løpet av en fireårsperiode.
Det viktigste for dagens ungdom er å få en jobb som sammenfaller med egne interesser og utsikter til fast jobb. Høy lønn og status spiller en mindre rolle. Det er heller ingenting som tilsier at fagbevegelsens betydning blir mindre i årene framover. Interessen for og holdningene til fagorganisering sammenfaller i stor grad med den mer «voksne» befolkningen. Rundt halvparten av de yrkesaktive ungdommene er fagorganisert, noe som er på samme nivå som blant arbeidstakerne totalt sett. Boligpolitikk og bekjempelse av rasisme og fremmedfrykt er blant de aller viktigste politiske sakene for 16–25-åringene.
Hovedpunkter fra undersøkelsen
Hva er viktig for ungdoms yrkesvalg?
Ungdomstida handler i stor grad om å finne ut av hva man vil jobbe med. Hva har betydning for valg av yrke?
- En jobb som passer til interessene og muligheter for fast jobb er de to viktigste faktorene for valg av yrke. Det er de samme to på topp som i 2017.
- Høy lønn og status er mindre viktig for valg av yrke. Det er samme tendens som for fire år siden.
- Ungdommen velger tradisjonelt: 51 prosent av kvinnene med yrkesutdanning i vårt utvalg har tatt helse- og sosialfag. Blant mennene er det 43 prosent med elektrofag og 39 prosent som har tatt teknikk og industriell produksjon.
- Kvinner er i større grad enn menn opptatt av å gjøre en jobb som er viktig for samfunnet. De er også mindre opptatt av lønn og status enn mennene.
Forventninger til arbeidslivet
Det er fortsatt ventet store omstillinger i arbeidslivet, og økende behov for kompetanse. Hva tror dagens ungdom om egne muligheter, og hva er deres foreløpige erfaringer som yrkesaktive?
- Nesten 30 prosent tror at de må vente lenge før de får en jobb som passer til utdanningen eller forventer å ta mer/annen utdanning.
- 7 av 10 mener det vil bli behov for den utdanningen de har tatt i mange år framover. Det er samme andel som i 2017.
- 5 prosent sier at de tror de risikerer å bli arbeidsledig i perioder. Det er en lavere andel enn i 2017, tross pandemi og diskusjoner om behov for omstillinger.
- Mer enn 8 av 10 yrkesaktive opplever å lære mye i jobben og at de får brukt evnene sine.
- Færre er fornøyd med lønna enn i 2017: nedgang fra 38 til 20 prosent som svarer «jeg er fornøyd med lønnen min.»
Holdninger til fagorganisering
Er det grunn til å tro at organisasjonsgraden i Norge vil gå ned, eller er den yngre generasjonen opptatt av å være med i en fagforening?
- 53 prosent av de yrkesaktive ungdommene er fagorganiserte. Dette er mer enn den totale organisasjonsgraden i Norge, som er rundt 50 prosent.
- Trygghet på at egne rettigheter blir ivaretatt og medlemsfordeler som forsikring, er de to viktigste grunnene til å være fagorganisert.
- 16 prosent av de som ikke er fagorganiserte svarer at de ikke vet hva en fagforening er.
Ungdom om det flerkulturelle Norge
Rasisme er noe som engasjerer og opprører de som er i alderen 16 til 25 år. Det ble også stilt spørsmål om Norge bør ta imot flere flyktninger og om ungdom med innvandrerbakgrunn blir diskriminert.
- Boligkjøp for ungdom og å bekjempe rasisme og fremmedfrykt er de to viktigste politiske sakene. Klima- og miljøtiltak kommer et stykke ned på lista over prioriterte saker.
- 65 prosent er helt eller litt enig i at Norge bør ta imot flere flyktninger. I 2017 var det 7 av 10 som mente det samme.
- 70 prosent mener at rasisme er et problem i Norge.
- Over halvparten mener at ungdom med innvandrerbakgrunn ikke har de samme mulighetene på arbeidsmarkedet som ungdom med norsk bakgrunn.
- 73 prosent er helt eller litt enig i at det er viktig å motarbeide store forskjeller mellom fattig og rik i Norge. Det er 10 prosentpoeng lavere enn i 2017.
Politikk og tillit
Skatt og velferdsordninger er gjenstand for mange politiske diskusjoner. Det samme gjelder tilknytningen til EU gjennom EØS-avtalen. Siden forrige undersøkelse har også verden hatt store bevegelser som #metoo og Black Lives Matter. Hva mener ungdommen om dette?
- 43 prosent er helt eller litt enig i at det er viktig å øke skattene for å opprettholde velferdsordninger som utdanning, helsevesen og eldreomsorg.
- Sju av ti er helt eller litt enige i at det er riktig at alle får full lønn ved sykdom. Det er 9 prosentpoeng lavere enn for fire år siden.
- Halvparten av ungdommene mener det riktig å beholde EØS-avtalen. 14 prosent ønsker medlemskap i EU.
- Halvparten sier at uønsket seksuell oppmerksomhet er et økende problem blant ungdom.
- Ungdommen uttrykker gjennomgående lavere tillit, både til andre mennesker og til samfunnsinstitusjoner, i 2021 enn i 2017. Dette er i tråd med en generell nedgang i tilliten til politiske og demokratiske institusjoner.
Ungdom og koronapandemi
Det er grunn til å ha sympati med den yngre generasjonen, som i løpet av det siste halvannet året har måttet tåle hjemmeundervisning og begrenset kontakt med jevnaldrende. Spørsmålet er også om ungdommen har blitt mer bekymret for framtida enn tidligere?
- Sju av ti mener at ungdom har vært spesielt hardt rammet av koronapandemien. Nesten seks av ti har tillit til myndighetenes håndtering.
- 35 prosent er mer bekymret for framtida enn før pandemien.
Fafo researchers
Project
Commisioned by
- Norwegian Union of Municipal and General Employees