Fagforbundets ungdomsbarometer 2025

Fagforbundets ungdomsbarometer er nå gjennomført for tredje gang. De forrige undersøkelsene ble foretatt i 2017 og 2021. En viktig målsetting er å spørre ungdom mellom 16 og 25 år om hva som er viktig for dem når det gjelder yrkesvalg, holdninger til fagorganisering og aktuelle politiske saker. Ungdoms forhold til arbeidsliv og fagbevegelse er noe som sjelden forekommer i andre undersøkelser. Dette ungdomsbarometeret bidrar dermed med viktig kunnskap om unges ambisjoner i et nåværende eller framtidig yrkesliv.

Hva er viktig for ungdoms utdannings- og yrkesvalg?

Hva har mest betydning for de unges yrkesvalg, og hva tenker de om videre utdanning? Hva tror de unge om egne muligheter, og hvilke erfaringer har de som yrkesaktive?

• Mulighetene for å få fast jobb og at jobben passer med egne interesser er de to viktigste grunnene for valg av yrke. Dette er samme resultater som i 2017 og 2021.
• Kvinner er i større grad enn menn opptatt av at de får jobbe med mennesker, at det er lett å få jobb, at de har en jobb som er viktig for samfunnet og at de får brukt utdanningen sin i jobben.
• Høy lønn er blitt viktigere for yrkesvalg sammenlignet med tidligere, og lønn, sammen med valgfrihet, er de viktigste grunnene til ønsket om mer utdanning.
• Det er stor grad av optimisme med tanke på å få en jobb som passer med utdanningen. Som i 2017 og 2021, mener sju av ti at det vil bli behov for den utdanningen de har tatt i mange år framover.
• Samtidig tror flere unge enn tidligere at det vil være nødvendig å ta mer utdanning. En forklaring kan være at omstillingene i arbeidslivet går raskere.

Opplevelse av jobb og arbeidsforhold

Hva sier undersøkelsen om trivsel og arbeidsforhold over tid blant de unge yrkesaktive?

• Ni av ti er fornøyde med det sosiale miljøet på arbeidsplassen, men andelen som sier de er helt enige i dette, har sunket fra 83 prosent i 2017 til 63 prosent i 2025.
• Færre unge oppgir at de får brukt evnene sine i jobben: andelen «helt enig» har gått ned fra 62 prosent i 2017 til 45 prosent i 2021 og 26 prosent i 2025.
• Vi finner også en nedgang i andelen som er helt enige i at de lærer mye i jobben. Andelen har falt fra 65 prosent i 2017 til 59 prosent i 2021 og 47 prosent i 2025. Slår man sammen «helt enig» og «litt enig», blir forskjellen imidlertid liten.
• De unge rapporterer lavere grad av autonomi i jobben både i 2025 og i 2021, sammenlignet med 2017. Andelen som er «helt enig» i at de bestemmer over arbeidsoppgavene sine er på 15 prosent i 2025, mens 30 prosent svarte dette i 2017. Andelen som er helt enige i at de kan kontrollere egen arbeidstid har også falt fra 55 prosent i 2017 til 49 prosent i 2021 og 38 prosent i 2025.

Holdninger til fagorganisering

Er de unge opptatt av å organisere seg, eller vil organisasjonsgraden synke?

• Nærmere en av tre av de unge oppgir at de er medlem i en fagforening.
• Blant de som oppgir at jobb er deres hovedaktivitet, svarer 46 prosent at de er medlem i en fagforening, noe som ligger nær organisasjonsgraden for befolkningen totalt, som er på rundt 50 prosent (Nergaard, 2024).
• De viktigste grunnene til å være fagorganisert er at de føler seg tryggere på at rettighetene på jobben ivaretas og medlemsfordeler som forsikring.
• Av de uorganiserte i jobb, svarer én av fire at de ikke vet hva en fagforening er.
• Blant de som svarer at de ikke er medlem i en fagforening, oppgir over halvparten at de tror at de kommer til å melde seg inn senere.

Holdninger til arbeidsliv, ulikhet og fordeling

Hvilke politiske saker oppfatter de unge som de viktigste? Er de opptatt av arbeidsliv, velferdsordninger, ulikhet og skatt?

• Et trygt arbeidsliv og boligpolitikk rangeres som de to viktigste politiske sakene.
• Ni av ti vil gjøre det lettere for unge å kjøpe bolig.
• Det er bred oppslutning om å redusere ulikheter i samfunnet. Åtte av ti sier seg enige i påstanden «det er viktig å motarbeide forskjeller mellom fattig og rik». De unge har imidlertid liten tro på at forskjellene blir mindre. 65 prosent tror at forskjellene mellom fattig og rik vil bli større om man ser ti år fram i tid.
• Seks av ti tror det vil bli flere unge utenfor arbeid og utdanning.
• Det er solid oppslutning blant unge om sykelønnsordningen. I 2025 er 78 prosent helt enige eller litt enige i at alle skal få full lønn ved sykdom.
• I 2021 svarte 28 prosent at de var helt eller litt enige i påstanden at å redusere skattene er viktig for å skape flere arbeidsplasser og vekst i økonomien. I 2025 svarer 55 prosent det samme. Denne veksten gjenspeiler godt den offentlige diskusjonen om skatt før stortingsvalget i 2025.

Holdninger til klima og miljø, EØS og rasisme

Hvor viktig er klima og miljø, holdninger til EØS og rasisme for de unge?

• 84 prosent av de unge mener det trengs strengere klimatiltak globalt, mens 64 prosent mener det samme gjelder for Norge. Dette tyder på at de unge trolig oppfatter både problemet og løsningene på klimakrisen som globale.
• Støtten til EU-medlemskap har økt fra 14 prosent i 2021 til 20 prosent i 2025. Samtidig har støtten til EØS-avtalen sunket noe fra 49 prosent i 2021 til 41 prosent i 2025, og 30 prosent er usikre på hva som er best.
• Flere unge er i 2025 opptatt av å begrense innvandring til Norge. Mens 16 prosent av kvinnene i stor grad er opptatt av å begrense innvandringen til Norge, er det nærmest dobbelt så mange menn som mener det samme.
• Å bekjempe rasisme og fremmedfrykt var en toppsak i 2017, da over 70 prosent svarte at dette «i stor grad» var noe de var opptatt av. I 2021 og i 2025 hadde denne andelen blitt redusert til rundt halvparten.
• To av tre mener fortsatt at rasisme er et problem i Norge. Tre av ti svarer at de har opplevd eller vært vitne til rasisme den siste måneden.

Tillit til samfunnsinstitusjoner og til hverandre

Tilliten til samfunnsinstitusjoner og politikere har generelt gått ned i befolkningen siden 2021 (DFØ, 2024). Hvordan står det til med tilliten blant de unge i en tid preget av stadig nye kriser og mer digitaliserte og fragmenterte medievaner? Tillit til samfunnsinstitusjoner oppgis på en skala fra 0 til 10, der 0 innebærer ingen tillit, mens 10 innebærer full tillit.

• Unges tillit til ulike samfunnsinstitusjoner er høy, men også blant de unge ser vi en svak nedgang i tillit siden 2017.
• I 2025 og 2021 er tilliten til politiet i snitt på 7,3, mens den var på 8 i 2017.
• Tilliten til domstolene har gått noe ned fra 2017 (7,9) til 2021 (7,4) og ytterligere i 2025 (6,9).
• I 2025 ligger tillit til politikere likevel på samme nivå som i 2021 (5 på skalaen fra 0 til 10), og tillit til media og journalister er noe høyere i 2025 (4,6) enn i 2021 (4,1). De unge oppgir likevel noe lavere tillit til både media/journalister og til politikere enn i 2017.
• Den sosiale tilliten, forstått som at andre mennesker er til å stole på, er høy, og det er ingen tegn til at denne går nedover – mer enn seks av ti mener at andre mennesker er til å stole på.

Sosiale medier er de viktigste nyhetskildene

• Nesten alle unge (97 prosent) oppgir at de får nyheter fra sosiale medier, og 82 prosent får dem fra nettaviser, mens papiraviser har marginal betydning for de unge.
• I intervjuene har vi stilt spørsmål om hvilke nyheter de får via sosiale medier, og hvilke tanker de gjør seg rundt kildekritikk.

Overordnet er trygghet og rettferdighet fremdeles sentrale stikkord for dagens ungdom, noe som har vært gjennomgående i alle de tre rundene av ungdomsbarometeret. Dagens 16–25-åringer ser også i stor grad optimistisk på framtiden, til tross for en urolig verdenssituasjon og en vedvarende klimakrise. Det har vært stor oppmerksomhet om unge arbeidstakeres tilsynelatende behov for et mer fleksibelt arbeidsliv. Det stemmer ikke nå, og heller ikke ut fra resultatene fra ungdomsbarometrene i 2017 og 2021. Fast og passelig fleksibelt er stikkord for de unges holdning til arbeidshverdagen.