Hjelp med midlertidig botilbud fra Nav

I denne rapporten presenterer vi resultater fra en spørreundersøkelse til et utvalg Nav-kontorer om hjelp med midlertidig botilbud (sosialtjenesteloven § 27). Spørreundersøkelsen er gjennomført som del av et pågående forskningsprosjekt: «Hjelp med midlertidig botilbud – hva fremmer god praksis i Nav-kontorene?». Prosjektet gjennomføres i perioden 2024–2026. Hensikten med spørreundersøkelsen er å få en brei oversikt over Nav-kontorenes erfaring når det gjelder utviklingen i behovet for midlertidig botilbud, deres vurdering av utfordringsbildet lokalt, organisering av arbeidet med midlertidig botilbud og det boligsosiale ansvaret, praksis når det gjelder å gi hjelp med midlertidig botilbud, hvilke botilbud som benyttes, hvordan de følger opp kvalitet i tilbudet, deres vurdering av hva som eventuelt er utfordringer i arbeidet og hva som eventuelt kan bidra til at det de erfarer er god praksis.

Spørreundersøkelsen ble gjennomført digitalt ved hjelp av verktøyet Walr. Undersøkelsen gikk ut til 129 Nav-kontorer, og 84 kontorer svarte. Det gir en svarprosent på 65.

Resultater:

De fleste Nav-kontorene erfarer at behovet for hjelp med midlertidig botilbud har økt. Dette er også i tråd med KOSTRA-dataene fra SSB. Generelt skisseres et bilde hvor flere skyves ut i randsonen av boligmarkedet som følge av økt press i boligmarkedet, høye priser og økte levekostnader. I flere kommuner er presset i utleiemarkedet betydelig. Situasjonen er særlig krevende i storbyene og andre pressområder. Bosetting av et høyt antall flyktninger har forsterket utfordringene i et allerede presset privat utleiemarked.  Økt press i det private utleiemarkedet ser ut til å forsterke marginalisering i boligmarkedet og tendenser til seksjon blant utleiere, altså at visse brukere velges bort. Situasjonen for de mest vanskeligstilte og med kjent risiko for bostedsløshet blir dermed forverret.

• De gruppene som flest Nav-kontorer oppgir at ofte ber om hjelp med midlertidig botilbud, er personer med rusproblemer, rus- og psykisk lidelse, og lettere rus- og psykiske helseproblemer. Dette er også de gruppene hvor flest kontorer erfarer at behovet har økt det siste året.
• Dyrtid og økte bokostnader (høyere leiepriser og økt rente) fører til at flere sliter økonomisk. Hovedprofilen på hvem som ber om hjelp med midlertidig botilbud er stabil, men det er også nye grupper som nå har behov for hjelp. Flere Nav-kontorer opplever henvendelser fra husholdninger med primært økonomiske utfordringer, unge under 25 år og personer i akutt krise.
• Det midlertidige botilbudet er begrenset. Seks av ti Nav-kontorer oppgir at de har tilgang til noen egne kommunale botilbud for midlertidig bruk. Drøyt tre av ti Nav-kontorer oppgir å ha kvalitetsavtaler med private eller ideelle aktører som tilbyr midlertidig botilbud.
• Nav-kontorene benytter flere ulike midlertidige botilbud, men de fleste oppgir at de benytter pensjonat eller hoteller uten etablert kvalitetsavtale (68 av 84), og campingplass/campinghytter (57 av 84). Nær like mange benytter ulike kommunale tilbud (53 av 84). Nær halvparten (40 av 84) oppgir også at bruker får kontanter og må finne og betale for botilbud selv.
• Det boligsosiale området er utviklet i mange Nav-kontorer, men det er stor variasjon i hvor mange boligsosiale funksjoner de ivaretar. Mange Nav-kontorer deltar i boligtildelingsmøter i kommunen og/eller ulike boligsosiale fora. Det er også en del av kontorene som har egne boligsosiale team, boligveiledere og boligfremskaffere, og det er en del som forvalter ulike finansielle boligsosiale virkemidler.
• 58 av 84 kontorer oppgir at de har en praksis hvor alle som tar kontakt og ber om hjelp med midlertidig botilbud blir registrert og får et skriftlig enkeltvedtak om tilbud eller avslag. En stor andel av kontorene oppgir at det er forespørsler om midlertidig botilbud som ikke registreres som enkeltvedtak, fordi brukere får råd og veiledning til å finne et sted å sove eller økonomisk støtte til å betale for et sted å overnatte.
• Nær halvparten oppgir at det hender Nav-kontoret ikke klarer å finne et midlertidig botilbud til personer som har fått vedtak om dette. Dette forklares med 1) at det er for få tilgjengelige og egnede midlertidige botilbud, 2) at de tilbudene som benyttes er fulle, og 3) at brukeres helseproblemer og historikk kan føre til at de ekskluderes fra tilgjengelige tilbud. Flere respondenter etterlyser kommunale boliger og botilbud til brukerne med de mest alvorlige helseproblemene.
• Mange Nav-kontorer har erfaring med et midlertidig botilbud som ikke er kvalitetsmessig forsvarlig. Flest peker på botilbud med et utfordrende bomiljø (48 av 84), men mange tar også opp forhold ved selve botilbudet: at det er begrenset mulighet for matlaging (35 av 84) og for å vaske tøy (28 av 84), og at det er begrenset tilgang til eget bad eller toalett (21 av 84).
• Fire av ti oppgir at det hender de benytter botilbud som ikke tilfredsstiller kvalitetskravene i sosialtjenesteloven. Tar man med de som er usikre, gjelder dette halvparten. Bruk av disse botilbudene begrunnes med for få tilbud som tilfredsstiller kvalitetskravene.
• Få melder avvik ved bruk av midlertidige botilbud som ikke er kvalitetsmessig forsvarlig eller når de ikke finner egnet tilbud.
• Drøyt tre firedeler (65 av 84) sier at det hender noen ganger eller ofte at brukere bor mer enn tre måneder i midlertidig botilbud. Dette gjelder også noen steder for barnefamilier (20 av 84) og unge under 25 år (45 av 84).
• Kun respondenter i to Nav-kontorer vurderer at muligheten for å sikre brukerne forsvarlige botilbud er svært god, men en stor andel oppgir at muligheten er nokså god eller god. En firedel mener muligheten er direkte dårlig. Dette gjenspeiler at det er variasjoner i utfordringsbildet lokalt.
• Når Nav-kontorene ikke finner forsvarlige tilbud, beskriver respondenter at 1) det utbetales kontanter eller gis økonomisk bistand for at brukere kan finne og betale for overnatting selv, 2) det benyttes hotell, andre overnattingssteder og natthjem, 3) de prøver å finne muligheter i brukeres eget nettverk, og 4) de hjelper brukere til å finne tilbud i nabokommuner, og 5) de mobiliserer andre deler av hjelpeapparatet.
• Undersøkelsen tydeliggjør kompleksiteten i det boligsosiale arbeidet, og at å lykkes med å tilrettelegge for at vanskeligstilte får en egnet og trygg bosituasjon krever innsats på flere ulike nivåer og fra flere aktører.
• Samarbeid blir fremhevet som en vesentlig del av god praksis i Nav-kontorene. Det samme gjelder for samarbeid med brukere, andre boligsosiale enheter og tjenestesteder i kommunen, og med tilbydere av botilbud og boliger.
• Tilgang til flere egnede midlertidige botilbud er avgjørende for å sikre brukere et forsvarlig botilbud. Tilgang til flere kommunale utleieboliger fremheves som nødvendig for å sikre en fast bolig til brukere som nå strever i et presset utleiemarked. Et differensiert og egnet bo- og tjenestetilbud til personer med rus- og psykiske helseproblemer er viktig for å forebygge bostedsløshet og bidra til at flere kan opprettholde en stabil bosituasjon.
• Helhetlig og tett oppfølging ved behov er viktig for både å sikre midlertidig botilbud og å fremme rask overgang til en fast bolig. For noen handler det ikke bare om tett oppfølging fra Nav, men også om tilgang til nødvendig behandling, for eksempel innen psykisk helsevern og rusbehandling, i tillegg til oppfølging fra kommunal psykisk helse- og rustjeneste.
• Boligsosiale funksjoner og kompetanse på det boligsosiale området i Nav fremheves av flere som avgjørende for god praksis og mulighet for å gi god hjelp.