Sammendrag

I kjølvannet av #metoo-kampanjen høsten 2017 har vi gjennom en spørreundersøkelse til aktører innen film-, TV-, scene-, musikk- og spillfeltet i Norge forsøkt å kartlegge omfanget av og erfaringer med seksuell trakassering i jobbsammenheng.

Rapporten tar for seg følgende hovedspørsmål relatert til omfang av og erfaringer med seksuell trakassering:

Hvilke erfaringer har aktører innen film-, TV-, scene-, musikk- og spillfeltet med seksuell trakassering i jobbsammenheng?

Hvilke konsekvenser har det for den enkelte å bli utsatt for seksuell trakassering i jobbsammenheng?

Hvordan følges tilfeller av seksuell trakassering opp?

Undersøkelsen bygger på en nettbasert spørreundersøkelse blant aktører innen
film-, TV-, scene-, musikk- og spillfeltet i Norge. Utvalget kom i stand ved at aktuelle fag- og interesseorganisasjoner samt enkeltstående personer sendte Fafo e-postadresser til aktuelle personer. Totalt har 4752 personer svart, noe som gir en svarprosent på 39.

I kapittel 3 presenterer vi erfaringer med seksuell trakassering i jobbsammenheng. Her ser vi nærmere på omfanget, hvilke former trakasseringen har, hvem som trakasserer seksuelt, og når og hvor den seksuelle trakasseringen skjer. Hovedfunnene i dette kapitlet er:

Totalt 32 prosent svarer at de har vært utsatt for seksuell trakassering i løpet av sin karriere.

5 prosent har vært utsatt for seksuell trakassering de siste 12 månedene, mens 6 prosent opplevde dette siste gang for 1–3 år siden.

Jo yngre noen er, jo større sannsynlighet er det for å ha vært utsatt for seksuell trakassering i jobbsammenheng i løpet av de siste 3 årene.

Kvinner er mer utsatt enn menn, men også menn i bransjen opplever seksuell trakassering.

Når det gjelder yrkesgruppene, er det en høyere andel sangere, skuespillere, dansere og scenografer/lysdesign/lyddesign/kostymedesign som har blitt utsatt for seksuell trakassering de siste årene, enn dramatikere, dirigenter, teknisk personell og musikere. Disse resultatene henger til dels sammen med kjønnsfordelingen i disse yrkene. Ser vi bare på kvinner, er også en stor andel kvinnelige musikere utsatt for seksuell trakassering.

Respondentene har opplevd ulike former for seksuell trakassering, både fysisk, verbal og ikke-verbal er vanlig. Mange har opplevd det flere ganger, men det er likevel få som vurderer hendelsene som svært alvorlige.

I flertallet av tilfellene er det menn som seksuelt trakasserer kvinner, og ofte er den som trakasserer, en kollega uten lederansvar (56–61 prosent) eller en leder/sjef med formelt lederansvar (26–32 prosent). Én av fire forteller også at den som trakasserte, var en kunstnerisk overordnet, mens mellom 20 og 30 prosent svarer at det er publikum eller gjester som står for trakasseringen.

Den seksuelle trakasseringen skjer i ulike sammenhenger, men nærmere halvparten svarer at det skjedde under en øvelse/forestilling/innspilling. Og en nesten like stor andel svarer at det skjedde i sosiale sammenhenger relatert til jobben.

Én av ti svarer at den seksuelle trakasseringen skjedde i forbindelse med rekrutteringsprosessen til en jobb/oppdrag. De færreste er i en rekrutteringsprosess daglig, og den relativt lave andelen må sees i sammenheng med det. Samtidig vil slike situasjoner ofte være preget av hierarkiske relasjoner og skjeve maktforhold, noe som kan bidra til å forsterke den sårbare situasjonen og utsattheten for seksuell trakassering som kan finnes i slike sammenhenger.

Respondentene svarer i varierende grad at det var andre til stede da det skjedde, og en høy andel av de som trakasserte, var påvirket av alkohol eller andre rusmidler.

Nær halvparten svarer at de var midlertidig ansatt / vikar på arbeidsplassen da de ble utsatt for seksuell trakassering. Dette er en langt høyere andel enn de som svarer at de har en slik tilknytning til sin arbeidsplass i utvalget totalt sett. Det indikerer at de med en løsere tilknytning til arbeidsplassen kan være mer utsatt for seksuell trakassering enn øvrige arbeidstakere.

I kapittel 4 tar vi for oss ulike konsekvenser av seksuell trakassering for den enkelte som har vært utsatt for dette i jobbsammenheng. Hovedfunn i dette kapitlet er:

Den konsekvensen av seksuell trakassering som flest oppgir, er knyttet til mistrivsel i jobbsituasjonen, nesten halvparten svarer dette.

Generelt synes de som har vært utsatt for seksuell trakassering i løpet av de siste 12 månedene, i større grad å oppleve ulike negative konsekvenser, som ønsker om å slutte i jobben, psykiske plager, utrygghet på fritiden og begrensede karrieremuligheter, enn de som opplevde seksuell trakassering for noen tid tilbake (1–3 år).

I kapittel 5 belyser vi hvordan tilfeller av seksuell trakassering følges opp på arbeidsplassene. Hovedfunn i dette kapitlet er:

Cirka syv av ti har ikke meldt fra om den seksuelle trakasseringen som skjedde.

Hovedbegrunnelsene for ikke å ha meldt fra er at de var usikre på om hendelsen(e) var seksuell trakassering eller alvorlig(e) nok, og at de ikke ønsket å gå videre med hendelsen(e). Det er også en relativt stor andel som svarer at de ikke har meldt fra om det som skjedde, i frykt for konsekvensene det ville få for videre karriere, fordi kulturen i bransjen eller på arbeidsstedet ikke åpner for det, samt av frykt for å miste jobben eller ikke få flere oppdrag.

Sakene som meldes fra til andre, blir i varierende grad fulgt opp på arbeidsplassen.

33 prosent av kvinnene og 24 prosent av mennene i undersøkelsen svarer at de er blitt kjent med at kolleger har blitt utsatt for seksuell trakassering de siste 12 månedene. Det er en tett sammenheng mellom alder og kjennskap til kolleger som har vært utsatt. Jo yngre de er, jo større er sannsynligheten for at de kjenner til at kolleger har vært utsatt for seksuell trakassering de siste 12 månedene.

I kapittel 6 presenterer vi respondentenes vurderinger av hvorvidt ulike handlinger vil være å anse som seksuell trakassering eller ikke. Hovedfunn i dette kapitlet er:

Det er noen interessante forskjeller mellom kjønn, alder og yrkesgruppe når det gjelder vurderingene av de ulike situasjonene som tilfeller av seksuell trakassering eller ikke. Eldre er gjennomgående noe mer liberale når det gjelder hvilke handlinger som er å anse som seksuell trakassering, enn yngre.