Autonomi og kontroll over egne livsvalg i overgangen til voksenlivet

I takt med utviklingen av velferdsstaten har det norske samfunnet gått gjennom en individualiserings- og sekulariseringsprosess, og autonomi og selvbestemmelse har vokst fram som sentrale idealer.

Selv om mange opplever forventninger og press fra omgivelsene, er det et ideal at unge mennesker skal ha stor grad av kontroll over sentrale livsvalg i overgangen til voksenlivet; hva man vil studere eller jobbe med; hvem man skal være kjæreste med og eventuelt gifte seg med; hvor man vil bo; hvilke venner man omgir seg med; og hvordan man ønsker å leve livet sitt.

Slik har det ikke alltid vært, og slik er det ikke alle steder. I samfunn som mangler en velfungerende sentral statsmakt, og der slektskap og religion står mer sentralt i organiseringen av sosialt liv, er ungdomstiden og overgangen til voksenlivet i større grad en periode der man forventes å innordne seg familiens og kollektivets forventninger.

Å velge på tvers av disse forventningene vil mange steder oppfattes som egoistisk og kan medføre risiko for sosiale sanksjoner. I takt med at Norge har blitt et mer mangfoldig samfunn som følge av innvandring har familierelasjoner blant innvandrere blitt løftet opp på den politiske dagsordenen, og i dag er arbeidet mot tvangsekteskap, æres-relatert vold og ulike former for «negativ sosial kontroll» er blant de sentrale satsingsområdene i norsk integreringspolitikk (NOU 2024:13).

Dette prosjektet tar sikte på å studere folks opplevelse av autonomi og kontroll over eget liv og grad selvbestemmelse i ulike livsvalg, for eksempel knyttet til ekteskap, familieetablering, utdanningsvalg, arbeid osv.

Vi vil fokusere på ulike grupper unge med innvandrerbakgrunn, og blant annet belyse spørsmål som:

• I hvilken grad opplever ulike grupper med unge voksne med og uten innvandrerbakgrunn å ha autonomi, innflytelse og kontroll over egne livsvalg, for eksempel knyttet til utdannelse, arbeid, partnervalg, bosted og familieetablering?
• Hvordan opplever unge voksne det er å balansere ulike forventninger fra familie, jevnaldrende og andre?
• I hvilken grad har ulike grunner unge voksne opplevd press og sanksjoner knyttet til sentrale livsvalg i overgangen til voksenlivet?
• Er det en sammenheng mellom foreldrerestriksjoner og streng sosial kontroll i ungdomstiden på den ene siden, og manglende opplevelse av kontroll over egne livsvalg som unge voksne?
• Hvordan henger opplevelsen av kontroll over eget liv sammen med utdanning, sosial status, tilgang til ressurser, integrasjon og deltakelse på andre samfunnsarenaer?