Ytringsfrihet, varsling og styringsrett i et komparativt perspektiv
For arbeidsgivere og virksomheter kan det være avgjørende at arbeidstakere varsler om kritikkverdige forhold, for eksempel for å unngå farlige situasjoner og ulykker. Likevel viser det seg å være risikabelt for arbeidstakere å si fra om bekymringer sine eller varsle. Ledere og eiere kan ha sterke interesser i å skjule informasjonen.
I denne studien tar vi sikte på å forstå hvordan ytringer og varsler håndteres på tre nivåer, nemlig nasjonalt, på sektornivå og i virksomheter.
Vi har valgt ut bank/finans og sykehus som de to delene av arbeidsmarkedet som vi vil undersøke nærmere.
Studien vil omfatte fire land – Norge, Danmark, Irland og Storbritannia – og har som mål å identifisere likheter og forskjeller som følge av nasjonal lovgivning og arbeidsmarkedsmodeller.
Hva som får arbeidstakere til å varsle og hva som er konsekvensene av å gjøre det, er undersøkt ved flere anledninger.
Det er imidlertid vesentlige hull i vår kunnskap. For det første mangler vi kunnskap om hvordan arbeidstakere vurderer sin ytringsfrihet på tvers av sektorer og land. For det andre er det begrenset komparativ kunnskap om arbeidsgiveres håndtering av varslingssaker. For det tredje mangler vi kunnskap (mellom land og sektorer) om varslingsprosesser.
Slik kunnskap vil gi en bedre forståelse av hvordan institusjonelle rammer, som juridiske rammer, ansettelsessystemer og normer i virksomhetene påvirker varslingsprosesser.
For å løse kunnskapshullene reiser vi tre hovedspørsmål:
- Hvordan er retten til å varsle og arbeidsgivernes styringsrett balansert i nasjonal lov?
- Hvordan blir juridiske regler tolket og omsatt til varslingsprosedyrer av ledelsen og arbeidstakerrepresentanter i virksomhetene?
- Hvordan praktiseres juridiske regler og varslingsprosedyrer i virksomhetene?
Ved å kombinere juridiske, statsvitenskapelige og sosiologiske tilnærminger, er målet å få en bedre forståelse av arbeidsgivernes håndtering av varslingssaker. Vi skal studere hvordan de balanserer to grunnleggende, men muligens motstridende demokratiske prinsipper: eiendomsretten, som grunnlag for styringsretten, og ytringsfriheten som grunnlag for varsling.
Metoden inkluderer dokumentstudier, intervjuer og spørreundersøkelser. Studiet er delt inn i følgende arbeidspakker:
- Nasjonal lov. Fokuset her er nasjonal lover og tariffavtaler om vern av varslere. Ved å undersøke rettskildene i de fire landene vil vi identifisere hvordan mulige spenninger har blitt adressert av lovgivere og forhandlingspartnere, og tolket i rettspraksis.
- Prosedyrer på organisasjonsnivå. Vi vil undersøke hvordan regelverket og sentrale juridiske begreper på nasjonalt nivå filtreres gjennom sektornivåer og tolkes og omsettes til prosedyrer i banker og sykehus.
- Praksis på virksomhetsnivå. Vi tar sikte på å identifisere og forklare samsvar eller spenninger mellom ytringsfrihet og varsling på den ene siden og arbeidsgivernes styringsrett på den andre siden, mellom sektorer og land, og eventuelle konsekvenser av ulike arbeidsmarkedsregimer.
Prosjektet gjennomføres av Fafo i samarbeid med:
- Fredrik Engelstad, professor emeritus i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Han har publisert mye om organisasjoner, makt, kultursosiologi og sosiologisk teori.
- Laura Kierans, advokat og foreleser ved Maynooth University, Irland. Hun har publisert mye om varslingsrett.
- David Lewis, professor i arbeidsrett og leder for varslingsenheten ved Middlesex University, Storbritannia. Han har forsket og skrevet om varsling siden 1993.
- Natalie Videbæk Munkholm er førsteamanuensis i jus ved Aarhus Universitet i Danmark. Hennes forskningsinteresser arbeidsgivers styringsrett og hvordan denne begrenses av lovverk og tariffavtaler.
- Marit Skivenes, professor ved Universitetet i Bergen/SNF, som er en etablert internasjonal forsker. Hun har lang med tverrfaglig og komparativ forskning innenfor relevant teori og metoder.
