Et målrettet arbeid for å sikre et likestilt og inkluderende samfunn for alle, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsevne eller seksuell orientering, står sentralt i det norske likestillingsarbeidet.
Ved årsskiftet 2017/2018 trådte den nye diskrimineringsloven i kraft, og den vil være et viktig virkemiddel i dette arbeidet. Diskriminering er i mange tilfeller vanskelig å påvise, og myndighetenes arbeid med å fremme et likestilt og inkluderende samfunn, avhenger av borgernes oppslutning. I utformingen av en effektiv og legitim antidiskrimineringspolitikk må man derfor ta utgangspunkt i hva som forstås som legitimt i befolkningen. Er det slik at likestillingspolitikk oppleves som mer legitim for noen grupper, mens hatprat og diskriminering av andre grupper i større grad anses som akseptable? Og er det sammenheng mellom synet på virkemidlene og hvilke holdninger folk har til gruppene?
Dette prosjektet skal kartlegge oppfatninger av diskriminering og hatprat, samt lovens og virkemidlenes legitimitet i befolkningen. For å gjøre dette vil vi bruke et kvasi-eksperimentelt design, der vignettstudier muliggjør systematisk analyse av interseksjonelle sammenhenger. Prosjektet har som mål å utvikle indikatorer som muliggjør komparative analyser, mellom arenaer hvor diskriminering kan forekomme, og mellom grupper som kan bli utsatt for diskriminering, samt variasjon i holdninger til dette mellom regioner, sosiale grupper og over tid.
Prosjektet har ikke til hensikt å måle omfang av diskriminering på ulike arenaer, eller effekter av virkemiddelapparatet, men snarere undersøke hvordan befolkningen forholder seg til ulike likestillings- og diskrimineringsspørsmål, samt hva de forstår som diskriminering og hatprat. Dette er et område hvor det i dag finnes begrenset med studier.
Prosjektet vil gi økt kunnskap om:
a) Holdninger i befolkningen til likestilling og diskriminering.
b) Holdninger i befolkningen til virkemidlene som brukes i arbeidet for å sikre likestilling.
c) Hvordan hatefulle ytringer utgjør en del av diskrimineringen av utsatte minoriteter.
d) Interseksjonelle sammenhenger som former holdninger til gruppene omfattet av diskrimineringsgrunnlagene.
