Delprosjekt 2a, PensjonsLAB.
I dette prosjektet vil vi gi en bred og omfattende redegjørelse for og analyse av pensjoneringsadferden og arbeidstilpasningen etter fylte 62 år for ulike grupper av arbeidstakere (etter kjønn, utdanningsnivå, yrke, inntektsnivå, bransje mv), samt analysere hvordan variasjon i seinkarrieren mellom ulike grupper er relatert til individuelle ressurser (utdanningsnivå, helse, inntektsnivå, tidligere yrker og karriere mv), faktorer knyttet til familie og økonomi (formue og gjeld, sivil status, omsorgsforpliktelser mv.), og/eller forhold på arbeidsplassen (arbeidsmiljøfaktorer, tilgjengelige pensjonsordninger, seniortiltak mv.).
Dette prosjektet (2a) er en del av PensjonsLABs temaområde 2 (se under). Prosjektet starter opp i august 2019 og varer fram til august 2020.
Litt om PensjonsLAB:
PensjonsLAB er et rammeprosjekt som varer fra 2018 til 2021 og administreres av Institutt for Samfunnsforskning v/Anne Skevik Grødem. Hun har også ansvar for nettsiden (bloggen) - PensjonsLAB. http://pensjonslab.no/index.php
PensjonsLABs forskningsaktiviteten er organisert som ulike, selvstendige delprosjekter under følgende fem temaområder:
Tema 1: Systemtrekk og systemendring.
Innenfor dette temaområdet skal vi studere problemstillinger knyttet til helheten i systemet, som hvordan de ulike elementene i det nye pensjonssystemet spiller sammen eller motvirker hverandre. Vi skal også gjøre mindre komparative studier der sentrale elementer i det nye norske systemet sammenlignes med tilsvarende ordninger i andre land.
Fagkoordinator: Axel West Pedersen (ISF).
Tema 2: Tilpasninger på arbeidstakersiden.
Sentrale problemstillinger på dette området er hvordan eldre arbeidstakere tilpasser seg på arbeidsmarkedet. Hvor vanlig er det at seniorer skifter jobb? Hvor vanlig er det å trappe ned til deltid, og å kombinere deltidsarbeid og uttak av pensjon? Hvor mange fortsetter å stå i krevende jobber til tross for helseproblemer og redusert arbeidsevne? Vi skal også studere forholdet mellom offentlig pensjon og privat sparing, og søke å undersøke om nedgangen i sysselsetting blant yngre har noen sammenheng med at seniorer står lengre i jobb.
Fagkoordinator: Erik Hernæs (Frischsenteret)
Tema 3: Tilpasninger på arbeidsgiversiden.
Pensjonsreformen, og den økte vekten på å få flere til å stå lengre i jobb, har også betydning for arbeidsgiverne. Under dette temaområdet skal vi undersøke betydningen av tilrettelegging på arbeidsplassen for å holde seniorene lengre i arbeid. Vi skal videre se på betydningen av aldersgrenser for stillingsvern, og på variasjoner i behovet for tjenestepensjoner som supplement til folketrygden i ulike bedrifter.
Fagkoordinator: Tove Midtsundstad (Fafo)
Tema 4: Fordelingseffekter og insentiver.
Det foreligger etter hvert mye kunnskap om fordelingsvirkningene av den nye folketrygdpensjonen, men vi vet mindre om de samlede fordelingseffektene når også tjenestepensjonene regnes med. Å kartlegge virkningene av helheten i systemet blir sentralt innenfor dette temaet. Vil vi finne at det nye systemet omfordeler mest til de som i utgangspunktet har minst – også når vi regner inn tjenestepensjonene, inkludert AFP? Dette vil bli analysert både med henblikk på hvordan systemet omfordeler på et gitt tidspunkt (tverrsnitt) og i et livsløpsperspektiv.
Fagkoordinator: Nils Martin Stølen (SSB)
Tema 5: Holdninger og oppslutning.
Store sosialpolitiske reformer kan ikke videreføres over tid hvis de ikke har støtte i befolkningen. Under dette temaet skal vi se på hva befolkningen vet om det nye pensjonssystemet, og hva de mener om de prinsippene det baserer seg på.
Fagkoordinator: Anne Skevik Grødem (ISF)
