Sysselsettingseffekter av den øvre aldersgrensen i arbeidsmiljøloven

Dataene gjør det også mulig for Fafo å beskrive forskjeller i atferd mellom bedrifter med og uten bedriftsinterne aldersgrenser i privat sektor. Vi vil også se nærmere på hva som kjennetegner bedrifter som har valgt (og/eller planlegger) å fastsette en bedriftsintern aldersgrense i AML, samt kartlegge hvilke typer av arbeidskraft som primært er i jobb etter fylte 67 og 70 år i ulike bransjer, og hva lederne oppgir er virksomhetens begrunnelse for å beholde nettopp disse arbeidstakerne. Surveydataene fra virksomhetene gjør det i tillegg mulig å analysere ledernes holdning til endringene i aldersgrensen.

Omtale av prosjektet på ASDs nettsider -https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/heving-av-aldersgrensen-for-stillingsvern/id2670186/

Populærvitenskapelig sammendrag på PensjonsLABs nettsider - T. Midtsundstad (2019). Tilpasning til nye aldersgrenser for stillingsvern. https://pensjonslab.no/index.php/item/tilpasning-til-nye-aldersgrenser-for-stillingsvern

Dette er et delprosjekt (3b) under PensjonsLABs tema 3 (se under). prosjektet startet opp i november 2018 og avsluttes før påske 2019.

Litt om PensjonsLAB:

PensjonsLAB er et rammeprosjekt som varer fra 2018-2021 og administreres av Anne Skevik Grødem (ISF). De har også ansvar for nettsiden (bloggen) - PensjonsLAB. http://pensjonslab.no/index.php

Selve forskningsaktiviteten er organisert som ulike, selvstendige delprosjekter under følgende fem temaområder:

Tema 1: Systemtrekk og systemendring.

Innenfor dette temaområdet skal vi studere problemstillinger knyttet til helheten i systemet, som hvordan de ulike elementene i det nye pensjonssystemet spiller sammen eller motvirker hverandre. Vi skal også gjøre mindre komparative studier der sentrale elementer i det nye norske systemet sammenlignes med tilsvarende ordninger i andre land.

Fagkoordinator: Axel West Pedersen (ISF).

Tema 2: Tilpasninger på arbeidstakersiden.

Sentrale problemstillinger på dette området er hvordan eldre arbeidstakere tilpasser seg på arbeidsmarkedet. Hvor vanlig er det at seniorer skifter jobb? Hvor vanlig er det å trappe ned til deltid, og å kombinere deltidsarbeid og uttak av pensjon? Hvor mange fortsetter å stå i krevende jobber til tross for helseproblemer og redusert arbeidsevne? Vi skal også studere forholdet mellom offentlig pensjon og privat sparing, og søke å undersøke om nedgangen i sysselsetting blant yngre har noen sammenheng med at seniorer står lengre i jobb.

Fagkoordinaor: Erik Hernæs (Frischsenteret)

Tema 3: Tilpasninger på arbeidsgiversiden.

Pensjonsreformen, og den økte vekten på å få flere til å stå lengre i jobb, har også betydning for arbeidsgiverne. Under dette temaområdet skal vi undersøke betydningen av tilrettelegging på arbeidsplassen for å holde seniorene lengre i arbeid. Vi skal videre se på betydningen av aldersgrenser for stillingsvern, og på variasjoner i behovet for tjenestepensjoner som supplement til folketrygden i ulike bedrifter.

Fagkoordinator: Tove Midtsundstad (Fafo)

Tema 4:  Fordelingseffekter og insentiver.

Det foreligger etter hvert mye kunnskap om fordelingsvirkningene av den nye folketrygdpensjonen, men vi vet mindre om de samlede fordelingseffektene når også tjenestepensjonene regnes med. Å kartlegge virkningene av helheten i systemet blir sentralt innenfor dette temaet. Vil vi finne at det nye systemet omfordeler mest til de som i utgangspunktet har minst – også når vi regner inn tjenestepensjonene, inkludert AFP? Dette vil bli analysert både med henblikk på hvordan systemet omfordeler på et gitt tidspunkt (tverrsnitt) og i et livsløpsperspektiv.

Fagkoordinator: Nils Martin Stølen (SSB)

Tema 5:  Holdninger og oppslutning.

Store sosialpolitiske reformer kan ikke videreføres over tid hvis de ikke har støtte i befolkningen. Under dette temaet skal vi se på hva befolkningen vet om det nye pensjonssystemet, og hva de mener om de prinsippene det baserer seg på.

Fagkoordinator: Anne Skevik Grødem (ISF)