Regulering av arbeidstid har vært en av nordisk fagbevegelses kjerneoppgaver fra starten og frem til i dag. I Norge har en samlet Landsorganisasjon (LO) vært en drivende kraft i kravet om å redusere arbeidstidens lengde. Den siste omfattende arbeidstidsreduksjonen kom i 1986, da arbeidstiden ble redusert til 37,5 timer per uke. Etter at kvinnene for alvor trådte inn i arbeidslivet på 1970- og 80-tallet, har det i LO særlig vært de kvinnedominerte forbundene som har arbeidet for innføringen av sekstimers arbeidsdag. Men her er det liten støtte å få fra de mannsdominerte forbundene. I denne artikkelen ser vi på hvordan tilgangen på ulike maktressurser kan forklare hvorfor fagforbundene lykkes eller mislykkes med å drive gjennom krav om arbeidstidsforkortelser. Artikkelen baserer seg på gjennomgang av litteratur og LOs kongressprotokoller og handlingsprogram, samt på intervjuer med ansatte i åtte av LOs forbund.
Alsos, K., & Bråten, M. (2023). Makt over arbeidstiden. Tidsskrift for Arbejdsliv, 25(3), 38–52.
