I dette notatet presenteres funn fra en pilotundersøkelse om varslere i to kommunale sektorer; pleie- og omsorg og utdanningssektoren. 17 informanter er dybdeintervjuet, og 15 av disse har varslet internt og eksternt om forhold de har opplevd som kritikkverdige på sin arbeidsplass. Det dreier seg blant annet om manglende medvirkning i beslutningsprosesser, og det handler om svikt i tjenestene der situasjonen har blitt betraktet som akutt både for ansatte og brukere.
Samtlige informanter har opplevd begrensninger i ytringsfriheten, men konsekvensene har variert. De personlige belastningene for arbeidstakere i pleie- og omsorg har vært store. Tre av seks informanter valgte å si opp sin stilling som en direkte konsekvens av varslingens etterspill. I samtlige saker vises det til sanksjoner som sosial eksklusjon, bortfall av arbeidsoppgaver og degradering. For arbeidsplassen har varslingen hatt positive effekter: ressurser er tilført, både i form av økt bemanning og kompetanse, og rutiner er endret i etterkant av varslingen.
For ansatte i undervisningssektoren har de personlige belastningene vært mindre, noe også varslingens effekt på arbeidsplassen har vært. Dette kan relateres til sakene det varsles om. Innenfor undervisning varsler eksempelvis rektorer ut fra et «føre var»-prinsipp, og benytter sin borgerrolle til å informere allmennheten om forhold som berører skolen og kommunens innbyggere. Informantene fra pleie- og omsorg varsler i stor grad om akutte forhold. Varslingens alvorlighetsgrad ser ut til å påvirke effektene på arbeidsplassen i ettertid. Pilotstudien vil bli fulgt opp med en større studie, der forholdet mellom roller, maktressurser og organisatoriske særtrekk vil stå sentralt.
