Analyse av fritidstilbud i bydel Gamle Oslo

Vårt oppdrag

Bydel Gamle Oslo har ønsket økt innsikt i hvordan bydelens fritidstilbud er tilpasset behovene i deres barne- og ungdomsbefolkning. Bydelen har ønsket å vite hvordan mangfoldet av fritidstilbud i bydelen brukes, av hvem og hvorfor, og om bydelens barn og unge kjenner til tilbudene som allerede eksisterer. Formålet med vårt oppdrag har vært å undersøke behovet for å iverksette eventuelle forbedringstiltak, som endringer i egne tilbud, tildelinger, anbefalinger eller tilskuddsmidler til frivillige lag eller foreninger. Oppdraget skulle inneholde følgende:

• Barn og unge har mye kunnskap om livet sitt
• Barn og unge er like mye verdt som voksne
• Barn og unge trenger kjærlighet og må bli trodd på og tatt på alvor

I vurderingen av dagens fritidstilbud opp mot behov i barne- og ungdomsbefolkningen ønsket oppdragsgiver innsikt fra følgende grupper:

1. Barn og unge skal medvirke i egen sak og være reelle samarbeidspartnere i utvikling av tjenestetilbudene
2. Barnevernstjenesten skal drive utadrettet virksomhet og være tilstede på barn og unges arenaer (barnehage, skole og fritidstilbud)
3. Det skal gjennomføres barnevernøvelser etter modell fra brann(vern)øvelser
4. Tjenesteansatte skal ha tilstedeværelse på familiens arena
5. Tjenesten skal arbeid med basis i verdigrunnlaget og barnesynet som Barnehjernevernet bygger på

Barne- og ungdomsbefolkningen i bydel Gamle Oslo

Oppdragsgiver ønsket selv å samle generell statistikk om bydelens barne- og ungdomsbefolkning og deres familier. De oversendte dette i notatform til oss i september 2020, og vi oppsummerer her:

Av elever i bydelen er mer enn tre av fem barneskoleelever (3365), der flest bor på Ensjø og Kværnerdalen. En femtedel er ungdomsskoleelever (1056), med høyest antall i Vålerenga delbydel, og en femtedel er videregåendeelever (1011). Totalt sett bor det flest barn og unge i delbydelene Ensjø og Grønland. Med økende alder i barne- og ungdomsbefolkningen synker antall barn og unge, men innvandrerandelen øker fordi flere norske enn innvandrerfamilier flytter ut av bydelen. Andelen utsatte barn og unge er generelt høyere enn i byen generelt og særskilt blant barn og unge født i Norge med innvandrerforeldre. Andel lavinntektsfamilier (25 prosent) er nesten dobbelt så høy som i bygjennomsnittet, med høyest andel på Nedre Tøyen, Enerhaugen og Grønland. Andelen ungdom i bydelen som ikke fullførte videregående opplæring innen 5 år i 2018, var høyere for guttene (40 prosent) enn for jentene (29 prosent). Bydelen topper bydelsstatistikken over ungdomskriminalitet i alderen 10–17 år, der kriminaliteten er mer til stede i bydelens bomiljøer enn i øvrige bydeler i Oslo. Nesten halvparten av kriminaliteten ble utført av «gjengangere» – unge med fire eller flere registrerte forhold. Mer enn én av ti registrert som gjengangere i Oslo i perioden 2017–2019 bodde i bydelen på tross av lavest andel innbyggere i aldersgruppen 10–17 år. Bydelen har også en høyere andel bekymringsmeldinger til barnevernet (7 prosent) enn Oslo generelt. Antall fritids- og ungdomsklubber drevet av bydelen og antall åpne timer per innbygger ligger over gjennomsnittet for alle Oslos bydeler.

Bydelens tildelinger, anbefalinger og tilskuddsmidler til fritidsaktivitetstilbud (kapittel 3)

Analysen av bydelens tildelinger, anbefalinger og tilskuddsmidler for 2019–2020 viser at det blant rundt 70 ulike tilbydere av varige eller organiserte fritidstidstilbud i bydelen er særskilt tre frivillige foreninger og lag som har mottatt midler, KIGO, Tøyen Sportsklubb og Sterling, for inkludering og integrering. Bydelen har også prioritert tildelinger til egne tilbud, særskilt innenfor den geografiske avgrensningen til områdeløftet. Områdeløftet skal bidra til at Grønland og Tøyen oppleves som trygge og inkluderende steder, med aktive innbyggere som gjerne vil og kan bli boende. Programmet skal bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter på Grønland og Tøyen slik at flere beboere i disse områdene blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn. En analyse av status for tildelinger, anbefalinger eller tilskuddsmidler kan tyde på at bydelens ansvar er mer avgrenset til drift av bydelens fritidsklubber og ungdomsklubber/-kafeer/-hus og i mindre grad satsing på overordnet arbeid for inkludering av barn og unge i fritidstilbud. Videre er det stor grad av satsing på punktfrivillighet og samarbeid med foreninger og lag, noe som er utfordrende da de ofte har manglende kapasitet til økte forpliktelser. Samarbeid med de store profesjonelle frivillige organisasjonene, noe som er viktig for å kunne lykkes med bærekraftige fritidstilbud, har ut fra valg av partnersamarbeidsaktører, anbefalinger og tildelinger i mindre grad vært satset på. Dette er tre tiltak blant flere andre, som er viktige suksessfaktorer for å kunne lykkes med bærekraftige fritidstilbudtilbud og inkludering av barn og unge for å oppfylle målene i Fritidserklæringen.

Tiltak for inkludering av barn og unge i fritidsaktivitetstilbud i bydelen (kapittel 4)

Bydelens digitale oversikt Ung i BGO-appen viser i hovedsak informasjon om bydelens egne tilbud og gir i mindre grad oversikt over bredden av fritidstilbud i bydelen. Appen brukes først og fremst av de ansatte i bydelen, deretter ungdommen og i mindre grad foreldrene. Appen oppleves ikke som spesielt brukervennlig eller intuitiv for finne frem til relevant informasjon, ifølge respondenter i spørreundersøkelsene og informantene i intervjuene. Dette gjelder også informasjonen om bydelens ulike støtteordninger for inkludering av barn og unge, som muligheten til søke om aktivitetsmidler, aktivitetskort e.l., kontaktinformasjon til bydelens knutepunktfunksjon eller ungdomsskolenes aktivitets- og fritidskoordinatorer.

Barneskoleforeldre og ungdomsskoleelevers deltagelse og kjennskap til fritidstilbud (kapittel 5)

Deltagelsen i spørreundersøkelsen blant foreldrene (N = 116) med barneskolebarn i delbydelene Tøyen og Grønland har vært lav (12 prosent) til tross for flere tiltak, oversettelse av undersøkelsen til flere språk, bruk av ambassadører for å fremme deltagelse og gjennomføring av undersøkelsen i skolene. Majoriteten av foreldrene som svarte på undersøkelsen, var bosatt på Tøyen med barna på Tøyen skole (N = 58), men også foreldre fra Vahl skole (N = 24) og Gamlebyen skole (N = 31) deltok. Delbydelene Grønland og Tøyen er omfattet av Oslo Indre Øst-satsingen, med Områdeløft Grønland og Tøyen, der foreldre med barn på skolene Tøyen og Vahl er bydelsbeboere innenfor den geografiske avgrensningen for områdeløftsatsingen. Foreldre og deres barn som er elever på Gamlebyen skole, er dermed utenfor målgruppen for områdeløftet.

Utvalget blant ungdomsskoleelever (N = 322) på bydelens to ungdomsskoler (totalt 1056 elever) ble avgrenset til 10. trinn på Fyrstikkalleen skole (N = 74), men alle trinn på Jordal skole (N = 248) ble inkludert. Det ble tilfredsstillende svarprosent for 10.-trinnelevene (N = 161), men ikke for 9. (N = 63) og 8. trinn (N = 98), da vi mangler disse trinnene på Fyrstikkalleen.

Elevene i undersøkelsen rapporterer å bo i alle deler av bydelen, særskilt delbydelen Etterstad/Helsfyr og Bryn (23 prosent), men også Vålerenga (17 prosent), Tøyen med Enerhaugen (15 prosent), Gamlebyen (14 prosent), Kampen (13 prosent) og Ensjø (13 prosent). Andelen ungdom som rapporterer Grønland (6 prosent) som sitt bomiljø, er lavere enn forventet. Det er dermed rundt to av ti ungdommer innenfor målgruppen til Områdeløft Grønland og Tøyen som deltar i undersøkelsen.

Deltagelsen på fritidstilbud på Aktivitetshuset K1 er noe lav både blant barne- og ungdomsskoleelever. Flere foreldre kjente til tilbudet Barnekoret til Forandringshuset, men også ungdomskafeen Central Park, som forklares med at majoriteten av foreldrene som har svart på undersøkelsen, bor på Tøyen. ">Deltagelse på fritids- og ungdomsklubber/-kafeer/-hus blant både barne- og ungdomsskoleelever viser at ett av tre barn og ungdom bruker tilbudet, men andelen har sunket, noe som sannsynligvis har nær sammenheng med koronasituasjonen i 2020.

Mest kjente fritidsklubb- og ungdomstilbud er Jordal fritidsklubb, men også bydelens egen K1-klubb er godt kjent. Mellom én til to av ti ungdomsskoleelever kjenner til tilbudene i Områdeløft Grønland og Tøyen, som Grønland ungdomsklubb, Sterlinghuset, Fellesverket, Forandringshuset samt bydelens egne Riverside og Central Park på Tøyen. Dette gjelder også ungdommenes kjennskap til Junior G og JOY Junior og Grønland ungdomsklubb, som alle er lokalisert til Vahl skole. Nabolagshuset Petersborg er lite kjent og lite i bruk, men med sin nyåpning i juli 2020, midt under koronatiden, er dette som forventet. Blant barneskoleforeldrene er det Biblo er som er det mest kjente tilbudet.

Ulikhet i andel brukere i bydelens fritids- og ungdomsklubber/kafeer/hus. Bydel Gamle Oslos egen Jordal fritidsklubb står for størstedelen av bruken blant de ulike tilbudene av fritids- og ungdomsklubber. Jordal brukes av en tredjedel av ungdommene, og en tredjedel har tidligere brukt tilbudet. K1-klubben brukes av én av ti barneskolebarn i delbydelene Tøyen og Grønland, men nesten én av tre ungdommer har brukt det tidligere. Central Park brukes av et mindretall av ungdomsskoleelevene, og tilsvarende bilde finner vi for Grønland ungdomsklubb, Sterlinghuset, Fellesverket, Forandringshuset og bydelens Riverside. Tilbudene i delbydelene Tøyen og Grønland kommer dermed en noe begrenset gruppe barn og unge til gode og når ikke ut til barn og unge generelt i bydelen. Også barneskolebarnas bruk av tilbud i delbydelen Tøyen og Grønland, som K1-klubben på Tøyen, Junior G, JOY Junior og Sterlinghuset lokalisert til Vahl skole, er lav. Det er mulig at bruken er noe høyere blant barna i innvandrerfamilier, som vi antar i begrenset grad har deltatt i undersøkelsen. Fritids- og ungdomsklubber/kafeer/hus har hatt begrensninger i sine tilbud, noe som har bidratt til nedgangen i deltagere og antall besøk fra høst 2019 til høst 2020.

Deltagelsen i friluftsaktiviteter er vesentlig høyere blant barneskolebarna i delbydelene Grønland og Tøyen enn blant ungdomsskoleelevene. Friluftslivsaktiviteter viser seg i mindre grad påvirket av koronasituasjonen. ">Mest kjente friluftslivtilbud for barneskoleforeldrene i delbydelene Grønland og Tøyen og ungdomsskoleelevene i bydelen er FRIGO med utstyrsordningen BUA.

Deltagelse i idrett blant barn i delbydelene Tøyen og Grønland er høyere enn blant ungdomsskoleelevene. Deltagelsen blant ungdomsskoleelevene er én av tre i 2020. Vi antar uansett at andelen har sunket noe i 2020 grunnet koronasituasjonen. Mest kjente idrettstilbud blant ungdomsskoleelevene på Jordal skole var skolens egne idrettstilbud, basket og bryting. Generelt sett for begge ungdomsskolene er Vålerenga Idrettsforening, Oslo Bokseklubb, Tøyen Sportsklubb, Tøyen Taekwondo Klubb og Oslo Karateklubb de mest kjente idrettsforeningene. De mest utbredte idrettene er ikke overraskende ballsportene fotball, håndball, basket og cricket, kampsportene boksing og taekwondo, og friidrett.

Deltagelse i aktiviteter i regi av religiøse foreninger blant elevene ser til å være lavere enn tidligere. Aktivitetene er bedre kjent blant de ansatte enn blant foreldre og ungdommen, og det mest kjente tilbudet"> er leksehjelp. Én av ti ungdomsskoleelever deltar i et kultur- eller musikktilbud, og vi ser ikke at andelen har sunket på tross av koronasituasjonen. Mest kjente kultur- og musikkskole i bydelen er KIGO og Oslo kulturskole. Nesten én av ti deltar i korps, kor eller orkester, men deltagelsen faller gjennom barneskolen og ungdomsskolen. Mest kjente korps, kor eller orkester er Kampen skoles musikkorps, St. Hallvard-guttene, Tøyen orkester og Vålerenga skole musikkorps. Deltagelse i disse aktivitetene synker fra barne- til ungdomsskole.

Ungdomsskoleelevenes frivillige arbeid i organisasjoner, som politisk parti, hjelpeorganisasjoner eller lignende, er vesentlig lavere enn i 2018, nå rundt én av ti. I hvor stor grad den synkende deltagelsen kan skyldes koronasituasjonen 2020, er uklart.

Betydningen av kjønn for deltagelse i fritidstilbud – Det er flere gutter som deltar i fritids- og ungdomsklubb og idrett, og flere jenter i som deltar i kultur- og musikkskoler, korps, kor eller orkester, men også flere jenter i tilbud i regi av religiøse foreninger. Andelen jenter som faller fra oppgjennom årene, er større enn for gutter.

Overordnet analyse av deltagelse i fritidstilbud – På tross av koronasituasjonen i 2020 er andelen ungdomsskoleelever som deltar, svært høy, nesten to av tre. En tredjedel av barneskolebarna og to av ti ungdomsskoleelever deltar i fritidstilbud utenfor bydelene. Bydel Gamle Oslo og de frivillige organisasjonene, foreningene og lagene ser ut til å ha arbeidet godt for å holde aktivitetene åpne og tilbudene tilgjengelige for barn og unge på alternative måter under koronapandemien.">

Lokalisering av fritidsklubber og ungdomsklubber/-kafeer/-hus er sentralisert til delbydelene Tøyen og Grønland og særskilt innenfor den geografiske avgrensningen for områdeløftsatsingen. Ni av de elleve ovennevnte fritidsklubbene og ungdomsklubbene/kafeene/husene er lokalisert til disse to delbydelene, som også ser ut til å konkurrere om de samme barna og ungdommene, da bruken er begrenset. Rundt ett av hundre barn og unge bruker disse tilbudene, sett opp mot de én av tre ungdommer som bruker Jordal fritidsklubb. Også de fire barneskole-fritidstilbudene som alle er sentralisert til den geografiske avgrensningen for områdeløftet, ser ut til å konkurrere om den samme barnegruppen. Med unntakene nykommeren Nabolagshuset Petersborg på Ensjø og Jordal fritidsklubb er det derimot ingen tilgjengelige barne- eller ungdomsklubber for dem som sogner til Fyrstikkalleen skole, eller som bor i de andre delbydelene.

Lokaliseringen av andre fritidstilbud er primært sentralisert til delbydelene Ensjø, Kampen, Vålerenga, Tøyen og Grønland, og de er i mindre grad tilgjengelig i de andre delbydelene i bydel Gamle Oslo.

Informasjon om, tilgang på og kvaliteten på fritidstilbudene Skolen og venner er de viktigste informasjonskildene til fritidstilbud, etterfulgt av familie eller egne barn og sosiale medier. For foreldrene er også tilbudets digitale nettside en viktig kilde til informasjon. Under halvparten av ungdomsskoleelevene kjenner til Ung i BGO-appen, og har de fått kjennskap til den, er det gjennom skolen og venner. Det er et mindretall av foreldrene som kjenner til appen, og det er helt tilfeldig hvor foreldrene får den informasjonen fra.

Rundt halvparten av foreldrene er ikke fornøyde med bydelens informasjon om tilbudene i Bydel Gamle Oslo og opplever i liten grad å ha oversikt. Kun én av ti ungdommer opplever å ha oversikt over bydelens fritidstilbud, noe som er viktig for å kunne finne frem til en annen eller ny aktivitet. Majoriteten av ungdomsskoleelevene og barneskoleforeldrene er nokså fornøyde eller svært fornøyde med fritidstilbudene, foreldrene i noe større grad enn ungdommene. Det er siden 2018 en økning i ungdomsskoleelever som er fornøyde med lokalmiljøet.

Savner barneskoleforeldrene og ungdomsskoleelevene andre typer tilbud? Foreldrene opplever at Biblo og Deichman biblioteket, Tøyen Sportsklubb og idrettsanlegget Tøyen Arena fungerer godt. Det som ikke fungerer, er informasjon, de vil helst ha både informasjonen og tilbudet om aktivitetene gjennom skolen. Det etterlyses videre tilbud utenfor den geografiske avgrensningen til områdeløftet, for eksempel Gamlebyen. Mens ungdomsskoleelevene i liten grad savner tilbud i bydelen, savner foreldrene Tøyenbadet, flere plasser på Oslos kulturskole og tilbud om andre typer aktiviteter som Minecraft, Lego-byggeklubb, rollespill, brettspill eller sjakk.

Manglende deltagelse blant barn og frafall blant ungdomsskoleelever Manglende deltagelse blant barneskolebarna mener foreldrene i hovedsak handler om mangel på informasjon om tilbudene og støtteordningene fra bydelen, samt sentraliseringen av tilbud til Tøyen og Grønland innenfor den geografiske avgrensningen til områdeløftet, noe som oppleves lite tilgjengelig for den gruppen foreldre og ungdom som ikke bor der. Ungdomsskoleelevenes (N = 146) frafall fra fritidstilbud har sammenheng med flere faktorer: 1) De blir lei av aktiviteten de deltar på, og kjeder seg; 2) de får andre interesser / slutter for å fokusere kun på én, men annen aktivitet; 3) de opplever ikke lenger å ha tilstrekkelig med tid, enten på grunn av skolepress eller at de ønsker å bruke mer tid på skole og venner; 4) de slutter fordi vennene slutter; 5) de opplever å ha vokst fra tilbudene eller slutter som følge av naturlig avgang fra barneskoletilbudene. Ungdomsskoleelevene (N = 322) legger mest vekt på ønsket om å prioritere andre ting, og forhold som dårlig kvalitet og økonomi vurderes som relativt lite relevant. Litt mer enn halvparten av elevene kjenner til sin lokale ungdomsskoles fritids- og aktivitetskoordinator, noe som kan bidra til å forebygge frafall både fra skolen i seg selv og fra deltagelse i fritidstilbud, samt inkludering i ">nye tilbud.

Ansattes kjennskap til fritidstilbud og utfordringer ved fritidstilbudene i bydelen (kapittel 6)

Undersøkelsen blant ansatte har hatt lav oppslutning i tjenester som daglig er i kontakt med foreldre i familier, som barnevern og NAV, noe som gjør at tallgrunnlaget her er noe usikkert. De mest kjente fritidstilbudene blant ansatte er bydelens egne, mens tilbud fra frivillige organisasjoner og foreninger er mindre kjent. Informasjon om fritidstilbud får de ansatte fra sine egne kollegaer, andre ansatte i bydelen og fra sosiale medier og ledere. To tredjedeler kjente til Ung i BGO-appen, men hvor de har fått informasjon om appen, var tilfeldig.

Fornøydhet med informasjon om fritidstilbud fra bydelen er begrenset. Rundt halvparten opplever ikke å ha oversikten over fritidstilbudene eller støtteordninger for deltagelse. Bydelens utfordringer sett fra de ansattes perspektiv speiler de samme utfordringene som foreldrene selv beskriver: mangel på lett tilgjengelig samlet informasjon, utfordrende økonomi, bydelens satsing på lite forpliktende tilbud, begrenset kvalitet og tilgjengelighet på idrettsarenaene samt lokalisering og sentralisering av bydelens egne tilbud og manglende koordinering. De ansatte opplever at det er for mye silotenkning i fritidsaktivitetsarbeidet i bydelen, med manglende koordinering mellom de offentlige tilbyderne og de frivillige.

Ulike perspektiver på fritidstilbudene – tilbyderne og tjenestene (kapittel 7)

Frivillige organisasjoner ønsker å bli sett på som en ressurs, ikke en konkurrent i bydelen, det vil kunne gi målgruppene et mer variert tilbud, færre like tilbud og mer langsiktig finansiering av tilbud. Ansatte, og særskilt ansatte i skolene, opplever at kortsiktighet i finansiering av aktiviteter er en ulempe, og rekrutterer barn og unge først og fremst til tilbud preget av forutsigbarhet og kontinuitet. Det kan være utfordrende å nå foreldre med informasjon på grunn av manglende tilstedeværelse fra foreldre på arenaer der det informeres, manglende språkkompetanse blant foreldrene eller kulturforskjeller. Særskilt ordningen Tildeling av midler til aktiviteter for barn og unge i bydelen oppleves som utfordrende for ansatte i tjenestene å forvalte uten kjennskap til familiens økonomi. Ansatte opplever at aktiviteter i nærheten av eller på skolens område øker sannsynligheten for kjennskap til og bruk av dem. De mener samtidig at det bør legges mindre vekt på å skape nye tilbud, og heller satse og høyne kvaliteten på de tilbudene som allerede eksisterer og har mange deltagere. FRIGOs tilbud og nettside rapporteres som forbilledlig, der informantene mener at FRIGO kan tjene som et forbilde for andre tilbydere, da informasjonen er enkelt formidlet, og aktivitetenes innhold er tydelig beskrevet.

Videregåendeelever og unge voksnes perspektiver på rekruttering og frafall (kapittel 8)

Også for de videregående elevene og unge voksne er venner og skole den viktigste rekrutteringskanalen inn i fritidstilbud. Et tilbuds attraktivitet ser særlig ut til å avhenge av populariteten det har i vennegjengen, og om tilbudet oppfattes som interessant eller kjedelig, og av opplevelsen av å ha vokst fra tilbudet. Spissingen av idretten som særlig starter på ungdomsskolen, bidrar til å skyve mange unge ut i inaktivitet. Ungdommen ønsker fysisk aktivitet preget av sosialt samvær og å ha det gøy fremfor prestasjoner og konkurranse. De unge ønsker også mulighetene for selv å styre noen aktiviteter. Videregåendeelevene og de unge voksne mener det er et hull i aktivitetstilbudet til elever på ungdomsskolen, særlig for elever som ikke ønsker å drive med idrett på høyt nivå, og for den gruppen elever som ikke har venner, eller som av andre grunner ikke oppsøker aktiviteter alene. Et særlig bidrag fra ungdommen inn i analysearbeidet er deres eget perspektiv på foretrukne nye, men allerede utprøvde modeller, som kan bidra til både å forebygge utenforskap og nyrekruttere ungdommen inn i fritidsaktiviteter fra ungdomsskolealder.

Anbefalinger

Som en del av oppdraget er vi bedt av oppdragsgiver om å gi anbefalinger. Utgangpunktet for bydelen var å undersøke om fritidstilbudene i bydelen møter barn og unges behov. Resultater for medvirkning viser at ungdom etterlyser flere klubber og varige tilbud, men bydelens hypotese er at det finnes et mangfold av tilbud i bydelen, men de er usikre på om disse møter barn og unges behov. Vi har sammenfattet en serie anbefalinger til oppdragsgiver avslutningsvis bygget på det innsamlede datamaterialet og våre vurderinger.

Satsing på overordnet aktivitets- og fritidskoordinator/knutepunktkoordinator

En anbefaling for å nå målet i Fritidserklæringen er å avsette en full stilling som aktivitets- og fritidskoordinator/knutepunktkoordinator med lett tilgjengelig kontaktinformasjon på bydelens nettsider. Stillingen kan inneha ansvar for helhetlig arbeid med tiltak for inkludering av barn og unge i fritidstilbud og samarbeide både internt mellom tjenestene i bydelen og eksternt med de frivillige organisasjonene for å profesjonalisere både bydelens eget arbeid og arbeidet i de lokale foreningene og lagene. Videre kan en slik koordinator arbeide med oppfølging av anbefalinger gitt av ansatte, tilbydere, foreldre og ungdommen selv som følger av punktene nedenfor:

Krav til samarbeidstilbyderne om kvalitet på digital informasjon om tilbudene

En anbefaling er at det settes krav til frivillige fritidstilbydere som Bydel Gamle Oslo inngår samarbeid med eller tildeler offentlige midler til, om at disse har lett tilgjengelig, transparent og fortløpende oppdatert informasjon om tilbud på egne hjemmesider, med påmeldingssystemer som fungerer. Facebook og Instagram kan forbeholdes mer intern informasjon om tilbudene.

Felles digital informasjonsside og bruk av Instagram m.m. for alle tilbud i bydelen

En anbefaling er satsing på en felles digital informasjonsside for alle «varige og organiserte fritidstilbud» til barn og unge, som oppdateres fortløpende. Ungdommen anbefaler at fritidstilbydere og bydelen sammen må bruke flere ulike informasjonskanaler for å nå ut til alle ungdommer med tilbudet sitt, og særskilt Instagram for å selge inn interesse for aktiviteten. Dette kan være noe tid- og ressurskrevende arbeid, men informasjonssiden kan også brukes av ansatte i skolene, NAV, barnevern, barne- og ungdomstjenesten, fritidstilbyderne, foreldrene og barn og unge selv. Hvorvidt informasjonen bør suppleres med oversatt og eventuell visuell informasjon, på hovedspråkene for innvandrerforeldrene som bor i Bydel Gamle Oslo, bør også vurderes.

Økt samarbeid med de frivillige organisasjonene for koordinering og midler

En anbefaling for bærekraftige fritidstilbud til de mest utsatte barn og unge i bydelen er at bydelen først og fremst samarbeider med de frivillige organisasjonene. Sammen med bydelen kan de frivillige organisasjonene inngå i samarbeidsprosjekter med lokale foreninger og lag, for sammen å utvikle søknader om tilskuddsmidler. Denne typen samarbeid har større muligheter for å nå opp i konkurransen om statlige midler eller bli tildelt midler fra de private aktørene, og det gir bedre muligheter for å koordinere, profesjonalisere og sikre bærekraft i tilbudene.

Økt samarbeid med skolene for helhetlige og aktive informasjonsstrategier

Vi anbefaler bydelen bedre informasjonsstrategier for å nå alle barne- og ungdomsskoleelevene og deres foreldre gjennom å øke samarbeidet med skolene for å sikre at informasjon når ut. De frivillige organisasjonene foreslår at de i samarbeid med bydelen og hver enkelt skole kan arrangere en «fritidstilbudsdag», hvor bydelens tilbydere kan reklamere gjennom «stands» i skolegården. Ungdommene foreslår at det er unge rollemodeller, gjerne 3–4 år eldre medlemmer i den enkelte aktivitet, som står for informasjonen ut i skolene, gjerne også klassevis. Videre kan skolene med lærerne ta med seg elevene til tilbyderne for å prøve ut de enkelte aktivitetene som tilbys av og i bydelen og de frivillige organisasjonene, foreningen og lagene.

Anbefalinger for inkludering av barn og unge som faller utenfor fritidstilbudene

Ifølge ungdommene vil få barn og unge dukke opp alene uten venner på et fritidstilbud på et ukjent sted. For å få innsikt i alle elevers interesser og kunne gi et tilbud til alle bør det kjøres en spørreundersøkelse om interesser på skolene, og aktivitetene bør tilbys i regi av skolene. Elvebakken videregående skole har en rekke ulike elevlag ut fra elevenes egne ønsker og skolens ønske om å inkludere ungdom i aktiviteter med likesinnede for å fremme sosial inkludering, som for eksempel sjakklag m.m., og ungdommen ønsker at denne modellen kommer flere videregåendeskoler og ungdomsskoler til gode.

Lærerne på ungdomsskolen burde, ifølge videregåendeelevene og de unge voksne, bidra mer i utvikling og opprettelse av fritidstilbud, slik de i større grad bidrar til på barneskolen. Ungdommene er opptatt av inkludering, og de mener at skolen er et viktig sted for å lykkes med dette. Dette begrunnes med at alle er på skolen, uavhengig av om man har venner eller ikke.

Aktiviteter i regi av ungdomsskolen og videregående bidrar også til at informasjonen om disse når alle barn/unge, og den enkelte elev blir ikke avhengig av et stort nettverk eller mange venner for å få informasjon. Nærheten til aktivitetene vil øke oppmøtet, og det samme vil tryggheten den enkelte har til omgivelsene, og kjennskapen til andre deltagende elever.

Ungdommen mener at også fritidsklubbene kan spille en mer aktiv rolle for å informere og inkludere barn med få eller ingen venner. En måte å gjøre dette på er å invitere skoleklasser til seg, slik at elevene får teste ut tilbudet og gjøre seg litt kjent – også med de ansatte.

Kombinasjon av betalt og frivillig arbeid for ungdommen

Videregåendeelever ønsker seg en kombinasjon av fritidsaktiviteter og frivillige/betalte jobber. Det gir nyttig jobberfaring og mestringsfølelse.

Flere trenerjobber/fritidsklubbjobber for unge etterspørres. Flere jobber (frivillige og betalte) i fritidsaktiviteter til ungdommen antas å øke deltagelsen blant barn i idretten. En jobb i fritidsaktiviteter kan bidra til å inkludere unge uten venner og bidra til å øke deres nettverk.

Endringer i satsingen på strategier for forebygging

Oppsummert viser vår studie at det ikke er mangel på ungdomstilbud innenfor den geografiske avgrensningen til områdeløftet Grønland og Tøyen. Men sentraliseringen av disse ungdomstilbudene ser ut til å skape konkurranse om brukerne, mens det er underdekning i de andre delbydelene. Reduksjon i antall fritidsklubber i Områdeløftet, for å kunne dreie satsingen over på flere ansatte i fritidstilbudene med spisskompetanse i problematferd blant ungdom, kan bidra både til forebygging og reduksjon av voldelig atferd og gjengangerkriminalitet. Satsning på høy voksentetthet, gode rollemodeller og spisskompetanse i fritidstilbudene kan ha større betydning for endringer i ungdommer kriminelle eller voldelige atferd, enn et høyt antall fritidstilbud i ett gitt område, som det for eksempel er i Områdeløftet Grønland og Tøyen.