Sammendrag

Overordnede problemstillinger

Denne rapporten dokumenterer og evaluerer tre forsøk med arbeidstidsordninger i tre statlige etater.

Kriminalomsorgen – fem fengsler. Fleksivakter med inntil 15 timers arbeidstid som senere avspaseres. Fleksivaktene er frivillige.

Luftforsvaret – brann-, rednings- og plasstjeneste (BRP) ved tre flystasjoner. Toskiftsordning med 12-timersvakter hele uken (24/7).

Tolletaten – Ørje tollsted. Samarbeidsturnus.

Følgende problemstillinger har stått sentralt i undersøkelsen:

Hvilke erfaringer har de enkelte deltakerne i arbeidstidsprosjektene gjort seg?

Hva er deltakernes holdninger til å delta i prosjektene? Hvordan vurderer de prosjektene?

Hva er de positive og negative sidene ved arbeidstidsordningene?

Kan prosjektene sies å være vellykket ut fra målsettingen med å sette i gang prosjektene?

Kan prosjektene sies å være effektive ved at de positive effektene er større enn de negative effektene?

Hvordan har arbeidstidsforsøkene påvirket arbeidsmiljøet?

Metode

Data er samlet inn gjennom surveyer og gjennom prosjektsamlinger der prosjektledelse og representanter for både arbeidsgiver og arbeidstakere har deltatt. Våren 2017 ble det gjennomført en underveisundersøkelse som ga positive tilbakemeldinger om prosjektene og grunnlag for videre drift av forsøkene.

Høsten 2018 og i januar 2019 ble det gjennomført en avsluttende spørreundersøkelse. Disse danner grunnlaget for evalueringen sammen med data samlet inn under prosjektsamlingene og egenrapportering fra arbeidsgiversiden i prosjektene.

I denne undersøkelsen av arbeidstid kan man ikke se bort fra at svarene kan være påvirket av selve evalueringen. Svarene fra arbeidstakerne ved de tre etatene kan innebære underrapportering av belastninger ved arbeidet og negative konsekvenser av arbeidstidsordningen. I to av forsøkene har arbeidstakerne et ønske om å jobbe lange vakter og vet at undersøkelsen er en evaluering av arbeidstidsforsøket.

Evalueringen av de tre undersøkelsene er i det følgende presentert hver for seg.

Fleksivakter i kriminalomsorgen

Arbeidstidsforsøket foregikk i fem fengsler. Fleksivakt er frivillig forlengelse av en vakt til inntil 15 timer og skal avtales individuelt mellom den enkelte arbeidstaker og arbeidstakerens nærmeste leder. Det er arbeidstakeren som skal ta initiativ til å avtale fleksivakt.

Målsettingen med arbeidstidsforsøket er blant annet å skape et godt arbeidsmiljø med reell medbestemmelse og en fleksibel arbeidstidsordning.

Undersøkelsen i kriminalomsorgen omfattet totalt 614 personer hvorav 480 svarte på e-postundersøkelsen. Det ga en samlet svarprosent på 78. Av de som svarte på undersøkelsen, var det 451 som oppga at de arbeidet turnus, og som dermed har mulighet til å jobbe fleksivakt.

Ansatte som ønsker å jobbe fleksivakt, må undertegne en avtale med arbeidsgiver om dette.

76 prosent oppga at de hadde undertegnet avtale om å jobbe fleksivakter.

62 prosent oppga at de hadde jobbet fleksivakt siste året. Dette utgjorde 280 arbeidstakere.

Blant de som ikke hadde undertegnet avtale om å jobbe fleksivakt, var det 67 prosent som svarte at de i framtiden ville vurdere å undertegne en slik avtale.

Det varierte hvor mange fleksivakter hver av de ansatte hadde jobbet. Rundt en tredjedel oppga at de hadde jobbet ti eller flere vakter i løpet av det siste året. På spørsmål om hva som er den viktigste grunnen til at de ansatte velger å gå fleksivakter, fordelte svarene seg slik:

få lengre sammenhengende friperioder (36 prosent)

få mer tid sammen med familie (25 prosent)

lang reisevei / pendling (15 prosent)

følge opp barns fritidsaktiviteter (11 prosent)

følge opp egne fritidsaktiviteter (7 prosent)

annet (4 prosent)

ikke sikker (1 prosent)

På spørsmål om belastninger knyttet til arbeidet kom det fram at flere fant arbeidet belastende. Det var imidlertid få som oppga at de opplevde fleksivaktene som en ytterligere belastning.

36 prosent opplever middels belastninger ved å gå den vanlige turnusen. 12 prosent svarer at belastningene er store.

65 prosent opplever ingen belastninger ved å gå overtid.

En større andel av de som ikke har jobbet fleksivakt, føler seg fysisk sliten daglig (6 prosent) og ukentlig (33 prosent) enn blant de som har jobbet fleksivakt. Blant de sistnevnte svarer 1 prosent at de føler seg fysisk slitne daglig og 14 prosent ukentlig. Tilsvarende forskjeller finner vi når vi spør de ansatte om de er psykisk/mentalt slitne etter en arbeidsdag.

Ut fra arbeidstakernes svar er det grunn til å tro at de i ganske stor grad har mulighet til å påvirke sin arbeidssituasjon og på den måten dempe belastningene ved jobben.

38 prosent sier de har ganske gode muligheter til å ha innflytelse på planlegging og fordeling av arbeidsoppgavene. 8 prosent svarer at de har meget gode muligheter.

35 prosent sier de har ganske gode muligheter til å bestemme arbeidstempo. 5 prosent svarer at de har meget gode muligheter.

46 prosent sier de har ganske gode muligheter til å ta småpauser. 2 prosent svarer at de har meget gode muligheter.

Arbeidstakerne fikk spørsmål om de opplever at de er mindre effektive på jobb når de jobber fleksivakt. De fikk også spørsmål om de opplevde at kolleger var mindre effektive siste del av fleksivakten. Det er svært få som oppgir at de opplever dette.

68 prosent opplever ikke i det hele tatt å være mindre effektiv på jobb siste del av fleksivakten. Bare 4 prosent oppgir at de i noen grad kan oppleve dette.

På spørsmål om hvordan fleksivakter påvirker helsetilstanden, svarte de fleste enten at det verken forbedret eller forverret helsetilstanden eller at fleksivaktene forbedret helsetilstanden. Blant de som ikke jobbet fleksivakter, var det litt over 20 prosent som svarte at de ikke var sikre.

47 prosent av de som har jobbet fleksivakt, oppgir at det å jobbe fleksivakt forbedrer helsetilstanden. 49 prosent svarer at det verken forbedret eller forverret.

49 prosent av de som har jobbet fleksivakt, oppgir at det å jobbe fleksivakt forbedrer muligheten til å bli uthvilt. 44 prosent svarer at det verken forbedret eller forverret.

Alt i alt opplever de ansatte at forsøket med fleksivakter er vellykket. De som har jobbet fleksivakter, er gjennomgående mer positive til arbeidstidsforsøket. Blant de som ikke har jobbet fleksivakt, er det litt over en tredjedel som svarer ikke sikker eller det er for tidlig å svare på.

65 prosent av de som har jobbet fleksivakt, svarer at forsøket er svært vellykket.

18 prosent av de som ikke har jobbet fleksivakt, svarer at forsøket er svært vellykket.

25 prosent av alle arbeidstakerne svarer at forsøket har vært nokså vellykket.

Arbeidsgiver mener at ordningen med fleksivakt fungerer godt, og at den har forbedret muligheten til å rekruttere og beholde arbeidstakere. Arbeidsgiver oppgir at ordningen ikke medfører vesentlige kostnadsøkninger, men har et potensial for besparelser gjennom redusert overtid over tid.

Sett under ett er prosjektet effektivt selv om produktiviteten ikke øker mye, fordi de negative sidene ved prosjektet har vært små, mens de positive sidene knyttet til velferd for ansatte har vært betydelige. Prosjektet ser også ut til å ha styrket partssamarbeidet.

Samlet sett har forsøket med fleksivakter i kriminalomsorgen vært vellykket når det gjelder å skape et godt arbeidsmiljø og reell medbestemmelse. Arbeidstidsordningen har også bidratt til å gi arbeidstakerne større fleksibilitet med mulighet for å styre deler av arbeidstiden. Dette er områder der forsøksmålene er nådd. Når det gjelder ansvarlig ledelse, lavere sykefravær og bedre resultater (tjenestekvalitet), er det ikke mulig å slå fast at disse målene er nådd, men det er ikke indikasjoner på at disse forholdene har utviklet seg i negativ retning.

12-timersvakter i Luftforsvaret

Arbeidstidsforsøket i Luftforsvaret omfatter brann-, rednings- og plasstjeneste (BRP) ved tre flystasjoner. I stedet for tre skift hverdager og to skift i helger går arbeidstakerne toskiftsordning med 12-timersvakter hele uken (24/7).

Målsettingen med å endre arbeidstidsordningen er å gi arbeidstakerne innflytelse på egen arbeidstid gjennom reell medbestemmelse og bedre arbeidsmiljøet gjennom å gi en mer hensiktsmessig drift av tjenesten.

Undersøkelsen i Luftforsvaret omfattet totalt 98 personer hvorav 69 svarte på e-postundersøkelsen. Det ga en samlet svarprosent på 70. Av de som svarte på undersøkelsen, var det 65 som oppga at de arbeidet i vaktordning.

På spørsmål om hvor viktig det var for arbeidstakeren at arbeidstiden er organisert i 12-timersvakter, svarte 61 av 65 svært viktig. Fire svarte noe viktig. Det var ingen som svare lite viktig, ikke viktig i det hele tatt eller ikke sikker. På spørsmål om hva som er den viktigste grunnen til at de ansatte velger å gå fleksivakter, fordelte svarene seg slik:

få mer tid sammen med familie (25 av 65)

få lengre sammenhengende friperioder (13 av 65)

lang reisevei / pendling (4 av 65)

følge opp barns fritidsaktiviteter (4 av 65)

følge opp egne fritidsaktiviteter (2 av 65)

annet (1 av 65)

ikke sikker (2 av 65)

Det var ingen av de spurte som ønsket en arbeidstidsordning med kortere vakter, men fem oppga at de ønsket vaktordninger som innebar lengre vakter.

På spørsmål om belastninger knyttet til arbeidet var det svært få som rapporterte at de ofte kjente seg fysisk eller psykisk/mentalt sliten etter arbeidsdagen. Ingen oppga å kjenne seg fysisk sliten daglig, én av 65 oppga å kjenne seg fysisk sliten ukentlig, elleve månedlig, 43 sjeldnere, sju aldri og tre av 65 at de ikke var sikre.

Ut fra arbeidstakernes svar er det grunn til å tro at de i ganske stor grad har mulighet til å påvirke sin arbeidssituasjon og på den måten dempe belastningene ved jobben.

57 av 65 sier de har meget gode eller ganske gode muligheter til å bestemme arbeidstempo.

61 av 65 sier de har meget gode eller ganske gode muligheter til å ta småpauser.

65 av 65 sier de har meget gode eller ganske gode muligheter til å få hjelp og støtte fra kolleger hvis de har behov for hjelp med arbeidsoppgavene.

De ansatte opplever ikke (50 av 65) eller bare i liten grad (15 av 65) at kolleger blir mindre effektive på jobb siste del av vakten når de går 12-timersvakter.

49 av 65 svarer at ordningen med 12-timersvakter har forbedret helsetilstanden. 15 av 65 svarer at vaktordningen verken forbedrer eller forverrer helsetilstanden.

58 av 65 svarer at ordningen med 12-timersvakter har forbedret muligheten til å bli uthvilt.

38 av 65 synes ordningen med 12-timersvakter har redusert tidspress. 27 av 65 svarer verken økt eller redusert tidspress.

Arbeidstakerne er generelt positive til ordningen med 12-timersvakter, og mange mener den har forbedret forholdet mellom kolleger (54 av 65), forholdet mellom ansatte og ledelse (42 av 65) og samarbeid og medinnflytelse (38 av 65). Ordningen har også etter de ansattes mening gjort det lettere å ivareta private omsorgsforpliktelser og muligheter til å drive med fritidsinteresser.

Det er også enighet om at tjenestekvaliteten har blitt bedre. Dette er et gjennomgående syn både blant de ansatte og hos representanter for ledelsen.

58 av 65 svarer at 12-timersvakter har påvirket tjenestekvaliteten til det bedre.

63 av 65 svarer at vaktordningen har påvirket arbeidsmiljøet generelt til det bedre.

Representanter for arbeidsgiver gir uttrykk for at ordningen med 12-timersvakter har forbedret muligheten til å rekruttere og beholde medarbeidere. I sin tilbakemelding om arbeidstidsforsøket meldte arbeidsgiver at man fra arbeidsgiverhold er veldig fornøyd med prosjektet.

Samlet sett er det mye som tilsier at arbeidsmiljøet er blitt bedre. Arbeidstakerne er fornøyde, og de gir uttrykk for at arbeidshverdagen er blitt bedre for dem. Arbeidsgiver på sin side mener driften av tjenesten med 12-timersvakter blir hensiktsmessig, lettere å administrere og kan gi mindre overtidsbruk. Målsettingen med arbeidstidsprosjektet må sies å være oppnådd.

Ordningen innebærer ikke vesentlige økonomiske eller administrative ulemper. Tvert imot har arbeidsgiver gitt inntrykk av at det foreligger besparelser og forenklinger. Arbeidstakerne har gitt uttrykk for at de i det alt vesentlige bare ser positive effekter av arbeidstidsordningen, både når det gjelder helse, arbeidsmiljø og velferd i fritiden.

Samarbeidsturnus i Tolletaten

Arbeidstidsforsøket i Tolletaten foregikk ved Ørje tollsted, der det ble etablert mulighet for de ansatte til innenfor visse rammer å påvirke oppsettet av turnusen, såkalt samarbeidsturnus eller ønsketurnus.

Undersøkelsen i Tolletaten ble gjennomført ved spørreundersøkelser på tre ulike tidspunkt: ved oppstart i 2017 (0-punktsundersøkelse), midtveis i 2018 og sluttundersøkelse i 2019. Antall spurte i de tre undersøkelse var i overkant av 50, og svarprosenten lå mellom 73 og 88 prosent. Det ble også gjennomført intervjuer med ledere og ansatte i 2018 og 2019.

Tollstedet har vært gjennom organisasjonsendringer i forsøksperioden. Dette har trolig påvirket de ansattes opplevelse av arbeidstidsforsøket i midtveisundersøkelsen i 2018.

Undersøkelsen viser at mange har tatt i bruk muligheten til å ønske vakter etter at forsøket ble satt i gang. Antallet deltakere økte fra 2018 til 2019.

32 av 47 ansatte oppgir i 2019 at de har benyttet seg av muligheten til å ønske vakter.

7 av disse 32 har benyttet seg av muligheten 20 eller flere ganger.

På spørsmål om ønskene er innfridd, svarer de fleste bekreftende. Det er kun de mest aktive som av og til ikke har fått alle ønsker innfridd.

De ansattes involvering i turnusplanleggingen har økt gjennom forsøksperioden. I 2019 var det bare et lite mindretall (5 av 47) som var uenig i at de ble involvert i turnusplanleggingen på en god måte. 13 av 47 svarte verken eller, og 1 svarte ikke sikker.

28 av 47 ansatte svarer i 2019 helt enig (9 ansatte) eller delvis enig (19 ansatte) på påstanden om at de blir involvert i turnusplanleggingen på en god måte.

Et stort flertall sier seg i 2019 helt eller delvis enig i at den turnusen de har nå, er god. Svarfordelingen er omtrent den samme som i 2017. Ettersom det var stor tilfredshet med turnusen i utgangspunktet (0-punktundersøkelsen), er det heller ikke registrert noen stor økning i tilfredshet.

De fleste som svarer på spørsmål om samarbeidsturnusen har hatt betydning for bruk av fritiden, svarer at det ikke har vært noen endring eller at de ikke er sikker. Det er imidlertid en ganske stor gruppe som mener samarbeidsturnusen har hatt positiv betydning for bruk av fritiden. Blant de som har benyttet seg av samarbeidsturnusens muligheter til å bytte vakter, er det flere som i åpne svar gir uttrykk for at balansen mellom arbeid og fritid er blitt bedre.

15 av 47 svarer i 2019 at samarbeidsturnusen har ført til bedre tid samme med familien. 2 av 47 svarer til det verre.

13 av 47 svarer i 2019 at samarbeidsturnusen har ført til bedre tid til oppfølging av barnas fritidsaktiviteter. 0 av 47 svarer til det verre.

19 av 47 svarer i 2019 at samarbeidsturnusen har ført til bedre tid til oppfølging av egne fritidsaktiviteter. 0 av 47 svarer til det verre.

Undersøkelsen viser at rundt halvparten av de ansatte ved Ørje tollsted kan føle at arbeidet er fysisk eller psykisk belastende månedlig eller oftere. Det er ikke registrert en økning i opplevde belastninger som kan tilskrives arbeidstidsforsøket.

De fleste ansatte oppgir at de har ganske gode muligheter til å bestemme tempoet i utførelsen av arbeidet, og at de har muligheter til å ta småpauser i arbeidet. De ansatte opplever at de har gode muligheter til å få hjelp og støtte av kolleger hvis de har behov for det. Omfanget av ekstraarbeid/overtid er lite.

Alt i alt viser undersøkelsen at de ansatte trives godt med å jobbe på Ørje tollsted. Tollstedet har vært gjennom organisasjonsendringer i forsøksperioden, og dette kan ha påvirket de ansattes opplevelse av arbeidstidsforsøket. Det er likevel et flertall som mener at forsøket med samarbeidsturnus har vært vellykket.

26 av 47 ansatte svarer i 2019 svært vellykket (12 ansatte) eller nokså vellykket (14 ansatte) på spørsmål om hvor vellykket eller mislykket forsøket med samarbeidsturnus har vært. 13 av 47 svarer verken eller.

8 av 47 ansatte svarer i 2019 nokså mislykket (5 ansatte) eller svært mislykket (3 ansatte) på spørsmål om hvor vellykket eller mislykket forsøket med samarbeidsturnus har vært.

Arbeidsgiver i Tolletaten har tatt initiativ til å gjennomføre arbeidstidsforsøket, og har vært positiv til de resultatene som har framkommet underveis. Arbeidsstedet har ifølge arbeidsgiver ikke blitt tilført flere ressurser for å gjennomføre forsøket. I oppstartsfasen har samarbeidsturnusen gitt noe merarbeid i form av ledelse og administrasjonstid.

Samlet sett er det ved sluttevalueringen ikke registrert noen negativ utvikling i arbeidsmiljøet. Enkelte mener arbeidsmiljøet og tjenestekvaliteten har blitt bedre. De positive effektene av arbeidstidsforsøket er i hovedsak at ansatte har oppgitt at samarbeidsturnusen har gitt en bedre balanse mellom arbeid og fritid. Ansatte føler også at de er mer involvert i utformingen av turnusen.

Det er flere som ikke har benyttet muligheten til å ønske turnus, og det er trolig mulig å utnytte denne arbeidstidsordningen i større grad enn det som har blitt gjort innenfor dette forsøket. Det er frivillig å delta. De som har benyttet seg av anledningen til å påvirke egen turnus er gjennomgående mer fornøyd med ordningen enn de som ikke har benyttet denne anledningen. Ut fra resultatene av evalueringen er det derfor ingen grunn til ikke å fortsette og eventuelt utvide forsøket med samarbeidsturnus i Tolletaten.