Mellom menneske og maskin

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å undersøke arbeidsintensiteten og –presset blant radiografer og hvorvidt dette oppleves å ha tiltatt de seneste årene. Problemstillingen består av følgende spørsmål:

• Hva kjennetegner arbeidsorganisering og arbeidstid blant radiografer?
• Hvordan opplever radiografene intensiteten i egen arbeidshverdag? Og hvordan har dette endret seg over tid?
• Hvordan påvirker ulike faktorer radiografenes arbeidshverdag og opplevelser av arbeidsintensitet og –press?

Vi konsentrerer oss om tre konkrete faktorer eller utviklingstrekk som antas å ha betydning for hvordan radiografene erfarer sin arbeidshverdag: ny teknologi, pakkeforløp for kreft og andre diagnoser samt endringer i pasientsammensetningen.

Det empiriske grunnlaget består av kvalitative intervjuer med totalt tolv radiografer. Hvorav åtte tilknyttet to forskjellige helseforetak/sykehus og fire tilknyttet privat institutt/klinikk. En spørreundersøkelse blant yrkesaktive medlemmer i NRF som 1038 besvarte (svarprosent 37). Samt tariffavtaler og særavtaler fra 24 helseforetak/sykehus og private institutter/klinikker over en periode på cirka 10 år – totalt i overkant av 200 dokumenter.

Sammendraget er basert på oppsummeringene etter hvert kapittel i rapporten.

Kapittel 2 Teoretisk utgangspunkt og tidligere forskning

I kapittel 2 gir vi en kort presentasjon av teoretiske bidrag om hvordan arbeidsintensitet og arbeidspress kan forstås. Hovedtemaene er:

• Det kan skilles mellom to potensielle kilder til tidspress som en arbeidstaker opplever: For det første «eksternt tidspress» som er knyttet til arbeidstidsordninger og arbeidsdagens lengde og plassering. For det andre «internt tidspress» som er knyttet til arbeidsdagens innhold og hvor tidspresset skyldes høy intensitet. I denne undersøkelsen er det kvalitative aspekter ved arbeidstiden og opplevelsen av «internt tidspress» vi først og fremst retter oppmerksomhet mot.
• Tidspress kan forstås som høyt arbeidstempo og en stor arbeidsmengde. Arbeidsintensitet vil i stor grad være basert på subjektive opplevelser, og kan være vanskelig å måle.
• Tidligere undersøkelser blant radiografer antyder at denne yrkesgruppen i større grad enn mange andre opplever negativt stress som følge av høy arbeidsintensitet.

Kapittel 3 Arbeidsorganisering

I dette kapitlet ser vi nærmere på hvordan arbeidet er organisert og hvilke premisser det legger for opplevd arbeidsintensitet. Hovedfunnene er:

• I spørreundersøkelsen oppga 92 prosent at de er fast ansatt. 84 prosent jobber ved et helseforetak og 11 prosent ved privat klinikk/institutt.
• Arbeidstidsordning: 59 prosent svarer at de jobber turnus, mens 32 prosent har samme arbeidstid hver dag, inkludert fleksitid (dagarbeid).
• 56 prosent oppgir at de jobber overtid minst en gang i måneden.
• 36 prosent mener at avdelingen i liten grad har tilstrekkelig bemanning. Radiografer i helseforetak/sykehus er noe mindre positive til at bemanningen er tilstrekkelig sammenliknet med radiografer i private klinikker/institutter.
• Organisatoriske og markedsmessige rammebetingelser med anbud og usikkerhet preger private institutter. Dette kan ha betydning for hvordan radiografene opplever arbeidsintensitet og –press i hverdagen.

Kapittel 4 Hvor travle er radiografene?

I dette kapitlet beveger vi oss inn til det som er kjernen i opplevd arbeidsintensitet, og spørsmålet om hvor travelt radiografene har det på jobben. Hovedfunnene er:

• Blant radiografene svarte 67 prosent at de i liten grad kan bestemme eget arbeidstempo. Blant arbeidstakerne generelt (LKU 2016) var det kun 17 prosent som svarte dette.
• Arbeidsdagen styres i stor grad av undersøkelsesprogrammet som er satt opp på de ulike labene og den enkelte radiograf har begrensede muligheter for å påvirke dette.
• Blant radiografene svarer 48 prosent at det meget ofte eller alltid er nødvendig å jobbe i et høyt tempo. Blant arbeidstakerne generelt er det til sammenlikning 22 prosent som svarer dette (LKU 2016).
• Når det gjelder spørsmålet om hvor ofte de opplever at de har for mye å gjøre, svarer 71 prosent blant radiografene at de ofte opplever dette. Blant arbeidstakerne generelt er andelen 45 prosent.
• På spørsmål om det hender at de har så mye å gjøre at de må sløyfe lunsjen eller jobbe utover den oppsatte arbeidstiden, svarer radiografene ganske likt som arbeidstakerne ellers. Drøyt 40 prosent svarer at de ofte opplever dette.
• Stort sett mener radiografene at opplevelser av en travel arbeidsdag med full timeplan og krevende arbeidsoppgaver ikke går ut over kvaliteten i de tjenestene de leverer. Likevel svarer en av tre at de i liten grad har tilstrekkelig med tid til å kvalitetssikre eget arbeid.
• Spørreundersøkelsen viser noen indikasjoner på at radiografer i private klinikker/institutter opplever arbeidshverdagen som mer intensiv enn radiografer i helseforetak/sykehus, når det gjelder autonomi, arbeidstempo, arbeidsmengde og tid til å kvalitetssikre eget arbeid. Antallet radiografer i privat sektor som har svart på undersøkelsen er imidlertid begrenset (N=106), og funnene må tolkes med forsiktighet.

Kapittel 5 Faktorer som påvirker radiografenes arbeidspress

I dette kapitlet er det betydningen av ny teknologi og pakkeforløp med nye pasientgrupper og økt undersøkelsesfrekvens som undersøkes nærmere.  Vi finner at:

• Radiografene er en yrkesgruppe som i stor grad eksponeres for ny teknologi og som forholder seg aktivt til dette i arbeidshverdagen. Nærmere ni av ti svarer at de i løpet av de siste tre år har måtte sette seg inn i ny teknologi eller systemer.
• Den nye teknologien har gjort arbeidsoperasjonene mer effektive, men også økt arbeidsmengden for radiografene - flere beskriver hvordan det nærmest synes å være et umettelig behov for bilder.
• Pakkeforløp er en ordning for pasienter med en rekke kreftdiagnoser, som gir pasientene et definert og standardisert forløp med tydelig ansvarsfordeling og tidsfrister. Det er først og fremst tidsfristene i pakkeforløpene som påvirker radiografenes arbeidshverdag direkte. 65 prosent svarer at ordningen har bidratt til en mer hektisk arbeidshverdag. 54 prosent mener dette har bidratt til mer stress, og 46 prosent til at avdelingen ikke har kapasitet til å gjennomføre pålagte oppgaver innen fristene.
• Som følge av ordningen med pakkeforløp og flere pasienter med kreft, erfarer radiografene en betydelig økning både i antallet pasienter og undersøkelsesfrekvens per pasient (monitorering). Åtte av ti svarte at dette har bidratt til å gjøre arbeidshverdagen mer hektisk. Nær seks av ti mente at nye pasientgrupper har gjort at de ikke har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre pålagte oppgaver innen tidsfristene.

Kapittel 6 Kompetanse: nye krav og muligheter for påfyll

I dette kapittelet går vi gjennom hvilke nye kompetansekrav radiografene står overfor og hva slags kompetansehevingstiltak de har benyttet seg av. Vi finner at:

• Med et historisk tilbakeblikk har det skjedd en betydelig teknologisk utvikling innen radiografien fra manuell fremkalling av bilder til digitale bilder. Kunstig intelligens pekes på som det neste store skiftet innenfor radiografiteknologien.
• Den teknologiske utviklingen har både bidratt til forenkling, men også spesialisering i arbeidshverdagen og de menneskelige aspektene vektlegges stadig mer.
• 66 prosent svarer at de har fått nødvendig opplæring i forbindelse med innføringen av ny teknologi. 61 har deltatt på kurs eller etter- og videreutdanningstilbud i løpet av de siste 2 årene.
• 39 prosent har ikke deltatt på kurs eller etter- og videreutdanningstilbud i løpet av de siste 2 årene. Den begrunnelsen flest oppgir er at ledelsen ikke har prioritert dette.

Kapittel 7 Endringer over tid

I dette kapitlet samler vi trådene og diskuterer hvorvidt opplevelsene av intensitet i arbeidshverdagen har endret seg de seneste årene sett i lys av de utviklingstrekkene vi har beskrevet i de tidligere kapitlene. Her viser vi at:

• De fem områdene hvor endringene har vært størst i løpet av yrkeskarrieren, ifølge radiografene som har svart på spørreundersøkelsen, er:

1. Arbeidsoppgavene er blitt mer mentalt krevende (79 prosent helt/delvis enig)

2. Radiografyrket har blitt mer stressende (77 prosent helt/delvis enig)

3. Ny teknologi har økt arbeidstempoet (75 prosent helt/delvis enig)

4. Mindre tid til å kvalitetssikre eget arbeid (68 prosent helt/delvis enig)

5. Det stilles høyere kompetansekrav til radiografer i dag enn tidligere (66 prosent helt/delvis enig)

5. Nye pasientgrupper har gjort arbeidshverdagen mer krevende (66 prosent helt/delvis enig)

• De tre største utfordringene radiografene mener preger arbeidssituasjonen i dag er:

1. Mer intensive arbeidsdager (67 prosent oppga dette)

2. Mindre tid til å kvalitetssikre eget arbeid (49 prosent)

3. Mer krevende oppgaver (40 prosent)

Kapittel 8 Avslutning

I dette avslutningskapitlet skiller vi mellom de to potensielle hovedkildene til det tidspresset en arbeidstaker opplever som ble presentert i kapittel 2: «eksternt tidspress» og «internt tidspress». Hovedkonklusjonen er at det har skjedd lite endringer i eksternt tidspress som handler om arbeidstidsordninger og hvordan arbeidsdagen er organisert; dens lengde og plassering samt hviletiden mellom vakter.

Internt tidspress er arbeidsintensitet som skyldes arbeidsdagens innhold. Det handler om kvalitative aspekter ved arbeidstiden og subjektive opplevelser av hvor travel eller intensiv arbeidsdagen er. Her peker vi på flere faktorer eller utviklingstrekk som har bidratt til at mange opplever økt arbeidsintensitet og –press i arbeidshverdagen. Et hovedfunn er at ny teknologi synes å ha bidratt til å gjøre at større deler av arbeidshverdagen er fylt med oppgaver – den har blitt mindre porøs. Den nye teknologien har bidratt til å presse tidsmarginene for undersøkelsene ned, det som tar mest tid nå er de menneskelige aspektene og pasientbehandlingen. Det er også på dette området radiografene i mange tilfeller opplever at utfordringene er størst, og at arbeidshverdagen har blitt mer mentalt krevende enn hva den var tidligere.