I løpet av 1990-årene har norske næringsvirksomheter i økende grad vært gjennom restruktureringer som har medført at tradisjonelt hierarkisk organiserte konsern- og selskapsstrukturer blir erstattet av et komplekst og omskiftelig system av eierforhold, verdikjeder og leveransesystemer. Fasttømrede og veldefinerte organisasjonsmønstre blir erstattet av et ”flytende” sett av relasjoner som løser opp et klart skille mellom oppgavefordeling innenfor foretak og mellom foretak. En sentral drivraft er en endring i bedriftenes avkastningsfilosofi som medfører at det sentrale suksesskriterium er foretakets omsetningsverdi på et finansmarked. Parallelt med endringer i avkastningsfilosofi skjer det også et skifte av roller ved at eierne får en langt større betydning for utformingen av foretakets strategier. Vi har fått en overgang fra en direktørdrevet kapitalisme til en eierdrevet.
