Sammendrag

Denne rapporten handler om hvordan LO organiserer sitt tilbud om medlemskapsfordeler. Medlemsfordelene gjennom LOfavør skal gjøre at medlemmene opplever «trygghet i privatlivet» (LOfavør 2017, side 2). LO har etablert en egen organisasjon for å ivareta denne typen individuelle medlemsgoder, LOfavør. LOfavør er en egen enhet bestående av et sentralt ledd, egne underkomiteer, egen administrasjon samt egne fylkesvise komiteer, LOfavørkomiteene. LOfavør er en del av LO, og mandatet til de ulike organisasjonsleddene vedtas av Fellesutvalget, som derfor er det styrende organet. LOfavørkomiteene er et samarbeidsorgan mellom LO, forbund og SpareBank1-alliansen og andre leverandører i sitt geografiske område, som er ett eller to fylker.

Mandatet til komiteene har fire hovedpunkter (vår utheving, Strategidokumentet, side 18):

1. Komiteen skal følge opp Fellesutvalgets vedtatte strategidokument og den årlige aktivitets- og markedsplanen i sitt fylke.
2. Komiteen har ansvar for god og systematisk kontakt mellom fagbevegelsens organisasjonsledd i fylket og informere om og skolere tillitsvalgte om LOfavør-programmet.
3. Komiteen skal behandle forslag til endring på eksisterende eller nye produkter fra forbundenes organisasjonsledd. Etter at forslagene er ferdigbehandlet sendes de gjennom saksfremlegg til LOfavørs administrasjon.
4. Komiteen skal i tillegg sørge for at SB1-alliansen bistår organisasjonsleddene med informasjon, utredninger og råd innenfor bank, forsikring og pensjonstjenester.

Komiteen har dermed et koordineringsansvar lokalt og skal sørge for at tillitsvalgte får skolering og medlemmer informasjon. Punkt 3 er todelt: komiteen skal behandle eventuelle forslag som kommer fra sentralt hold, men også stimulere til debatt og diskusjon rundt eksisterende og potensielle tilbud i de ulike delene av fagbevegelsens organisasjonsledd i fylket. En slik debatt er med på å sikre det demokratiske grunnlaget for LOfavør.

Hovedtema i denne rapporten er den lokale organiseringen gjennom de 16 LOfavørkomiteene. Medlemmene utnevnes av LO i fylket, og komiteene består av LOs distriktssekretær, som leder komiteen, samt eventuelt andre ansatte på distriktskontoret, representanter fra ulike forbund i fylket, og – dersom SpareBank1 selv ser det som ønskelig – representant(er) fra SpareBank1-alliansen.

På bakgrunn av mandatet til LOfavørkomiteen reiser vi i rapporten tre hovedspørsmål:

1. Kjenner den lokale fagbevegelsen til den lokale LOfavørkomiteen, og hvilke forventninger har de til den?
2. Hvordan jobber komiteene: hvor mange møter har de, hvor mye tid brukes på arbeid i komiteen? Hvilke aktiviteter gjennomføres i og av komiteene?

3. Hvordan fungerer samarbeidet mellom partene (LO, ulike forbund og SpareBank1) i komiteen på lokalt nivå? Hvordan opplever LOfavørkomiteen forbundenes satsing på LOfavør lokalt?

Disse spørsmålene ses i lys av to forhold:

1) Hva skal medlemstilbudet «svare på» – et ideologisk ønske bygget på LOs ansvar for å trygge sine medlemmer også utenfor arbeidsplassen? Eller er medlemstilbudet utelukkende et vervetiltak? LOs 920 000 medlemmer gir markedsmakt. Skal denne brukes til å forhandle frem flest mulig rabatter for å kompensere for medlemskontingenten eller til å etablere få, men svært gode tilbud? Eller er en del av målsettingen også at tilbudene kommer fra virksomheter som tilbyr gode og ryddige lønns- og arbeidsforhold for sine ansatte? – Flere av disse målsettingene kan åpenbart kombineres, det er ikke et enten eller. Hvilken forståelse de lokale aktørene har av disse spørsmålene og hvordan de vekter de ulike målsettingene, er viktig for å forstå hvordan de jobber og hvilke aktiviteter de prioriterer.

2) Hvilket ansvar tar de ulike aktørene for ordningen, og hvor forankres den? Hvem er den «kritiske aktøren» som sørger for aktivitet lokalt – det være seg besøk hos lokale klubber, stand og brosjyrer under store kulturaktiviteter, eller skolering av lokale tillitsvalgte? Er alle i komiteen like engasjerte, eller er det distriktssekretæren eller en av de andre ansatte på kontoret, ildsjeler fra et eller flere forbund eller en eller flere ansatte i den lokale SpareBank1 som holder komiteen sammen og aktiviteten oppe? Er oppslutning fra LO, forbund eller SpareBank1 en kritisk faktor, og hva betyr det for LOfavørs innretning og virkemåte?

Data

Spørsmålene i rapporten belyses ved hjelp av to spørreundersøkelser, en rekke kvalitative intervjuer, og dokumentanalyser.

- En e-postbasert spørreundersøkelse, kalt tillitsvalgtundersøkelsen, sendt ut til alle deltakere på alle regionkonferansene våren 2018, det vil si et utvalg tillitsvalgte spredt utover landet med ulike roller og verv.

- En e-postbasert spørreundersøkelse, kalt komitéundersøkelsen, sendt ut til alle medlemmer i de 16 lokale LOfavørkomiteene våren 2018.

- 15 fokusgruppeintervjuer i fem utvalgte LOfavørkomiteer, gjennomført hos komiteene rundt i landet.

- Analyser av dokumenter (dokumentanalyser) sendt inn fra de lokale komiteene til LOfavør sentralt, samt undersøkelser LOfavør har foretatt av bruk og oppfatninger om LOfavør.

Resultater hovedspørsmål 1

Vi ser i rapporten (kapittel 2) nærmere på rammeverket som omgir de lokale LOfavørkomiteene: den historiske bakgrunnen, organiseringen av LOfavør og mandatet til komiteene. Den korte gjennomgangen peker på to grunnleggende argumenter bak ordningen; for det første legges medlemsfordeler frem som et svar på arbeidsfolks behov, og 2) medlemsfordeler legges frem som rekrutteringsgrunnlag. Eller sagt i dagens språkdrakt: trygghet i privatlivet. Når det gjelder ideologi, begrunnelsen for LOfavør og medlemsfordelene, finner vi begrenset med forskjeller mellom de ulike komiteene vi har besøkt og mellom de ulike gruppene (LOs ansatte på distriktskontorene, lokale forbundsrepresentanter og SpareBank1 sine representanter) i komiteene. Men selv om vi finner felles oppfatninger om det ideologiske grunnlaget til LOfavør, varierer det samtidig hvor opptatt de ulike komiteene er av dette. Det er dessuten en klar enighet blant komitémedlemmene om at LOfavørs tilbud skal være begrenset i antall og at alle medlemmer skal finne relevante tilbud. LOfavørs målsetting er altså å bidra til medlemslojalitet og til rekruttering, og de lokale komitémedlemmene slutter seg til dette. I rapporten finner vi at tillitsvalgte i stor grad gir uttrykk for at LOfavør er et viktig argument både for å beholde og å verve nye medlemmer, og som et argument nummer 2: nye medlemmer skal verves gjennom primært å vise til viktigheten av å være fagorganisert, på grunn av LOs arbeid med lønns- og arbeidsforhold, samt LOs ideologiske grunnlag, mens individuelle medlemsfordeler kommer i tillegg.

Denne kunnskapen danner et bakteppe når vi ser nærmere på rapportens første hovedspørsmål: Kjenner den lokale fagbevegelsen til den lokale LOfavørkomiteen, og hvilke forventninger har de til den?

Vi finner i kapittel 3 at seks av ti tillitsvalgte har god kunnskap om LOfavørs organisering, og fire av ti oppgir at deres kunnskap om LOfavørkomiteen i deres fylke er god eller svært god. Det er liten forskjell mellom tillitsvalgte fra ulike forbund, med unntak av tillitsvalgte fra Fellesforbundet. Bare 22 prosent av Fellesforbundets tillitsvalgte oppgir at deres kunnskap om LOfavørkomiteen i fylket er god eller svært god. Alt i alt er de lokale komiteene dermed godt kjent blant de tillitsvalgte i vår undersøkelse, men samtidig er det flere som ønsker enda mer informasjon om komiteen. Om lag en fjerdedel av de tillitsvalgte ønsker mer informasjon om hva LOfavørkomiteen i deres fylke holder på med, og dette gjelder spesielt blant de HK-tillitsvalgte.

Resultater hovedspørsmål 2

I hovedspørsmål 2 er vi opptatt av hvilke aktiviteter som gjennomføres i og av komiteene, og hvordan komiteene jobber. Hvor mange møter har de, og hvor mye tid brukes på arbeid i komiteen? Hvor mange aktiviteter gjennomfører de?

Vi oppsummerer først resultatene som gjelder spørsmålene om møter og hvor mye tid som brukes på arbeid i komiteen:

De fleste komiteene har fire–fem møter i året, noen har flere, to av komiteene har ifølge spørreundersøkelsen avholdt to–tre møter. Lengden på møtene varierer, men de tar i gjennomsnitt rundt tre timer. Komitémedlemmene som svarte på undersøkelsen, oppgir at de bruker en del tid utenom møtene. Tid brukt på LOfavør-arbeid utenom møtene varierer kraftig mellom komitémedlemmene. Dette kommer antagelig av at enkelte tar et stort ansvar for gjennomføring av ulike aktiviteter (f.eks. foredrag). Komitémedlemmer som er representanter fra SpareBank1 eller LOs distriktskontor, bruker mer tid per måned på LOfavør (utenom selve møtene) enn representantene fra forbund.

Videre, hvor mange aktiviteter gjennomføres i og av komiteen?

Komiteene rapporterer ikke nødvendigvis om den fulle bredden i sine aktiviteter til LOfavør sentralt, slik at LOfavør sentralt ikke har noen god oversikt over den fylkesvise aktiviteten. Det ser videre ut som en del av aktivitetene som gjennomføres gjøres uten at resten av komiteen blir orientert, for eksempel går det direkte henvendelser fra klubber til SpareBank1. Derfor har heller ikke medlemmene i de lokale komiteene nødvendigvis full oversikt. Når vi spør komitémedlemmene, oppgir de fleste at komiteen har avholdt LOfavør-kurs og informert om LOfavør på konferanser, mens under halvparten mener komiteen deres har deltatt under studiestartaktiviteter eller avholdt en aktivitet under «høytid for brann»-kampanjen i løpet av en toårsperiode. Mengden aktiviteter som ble gjennomført i regi av komiteen, varierte ganske kraftig mellom de ulike lokale komiteene vi besøkte.

Hovedspørsmålet er hvor mange aktiviteter som gjennomføres. Et problem med å telle opp antall aktiviteter er imidlertid at de ikke nødvendigvis «treffer» mange. Deltar (mange) tillitsvalgte på dem? Vi undersøkte derfor aktiviteten også fra «brukersiden», og vi fant at nesten halvparten av de tillitsvalgte hadde deltatt på et arrangement i regi av LOs lokalorganisasjon, eller i regi av forbundet, hvor LOfavør var et tema. 22 prosent hadde deltatt på et slikt arrangement i regi av LOfavørkomiteen. En del har også invitert LOfavørkomiteen til å komme på et arrangement de har vært ansvarlige for. Når vi spør de tillitsvalgte om hva de mener om LOfavørkomiteens arbeid generelt, har mange ingen mening om det, og de som har en mening, er stort sett fornøyd.

Det synes altså å være en del aktivitet i komiteene, men det er stor variasjon mellom dem. Noen av årsakene til slike store forskjeller er velkjente – lange avstander er ressurskrevende, medlemmene av komiteen har en rekke andre oppgaver og det kan være vanskelig å engasjere lokale tillitsvalgte og mobilisere medlemmene. Andre årsaker kan knyttes til den enkelte komité. Det er stor variasjon i hvor mye tid den enkelte bruker på LOfavørkomiteen og LOfavør-arbeid. Vi fant at noen av komiteene var svært avhengige av enkeltmedlemmer – ildsjelen som brenner for LOfavør. Dette kan være en ansatt ved LOs distriktskontor, en representant for et forbund eller for SpareBank1.

Resultater hovedspørsmål 3

I det siste hovedspørsmålet er vi opptatt av hvordan samarbeidet mellom partene (LO, ulike forbund og SpareBank1) i komiteen fungerer på lokalt nivå, og hvordan komitémedlemmer opplever forbundenes satsing på LOfavør lokalt.

Når det gjelder samarbeid mellom partene i komiteen lokalt, finner vi at det er et godt forhold mellom dem, det er få konflikter og sjelden uenighet om strategier og aktiviteter. Vi finner videre at komitémedlemmene generelt opplever at samarbeidet mellom LO og SpareBank1 fungerer godt og videre at de har et godt samarbeid med LOfavør sentralt – de får den hjelp og assistanse de ber om.

Et viktig spørsmål i denne sammenheng var hvordan LOfavørkomiteenes medlemmer opplever forbundenes satsing på LOfavør lokalt. LOfavørkomiteens lokale forankring bygger delvis på at SpareBank1 og ansatte ved LOs distriktskontor samhandler med forbundene i den lokale komiteen, og delvis på at de lokale forbundene er opptatt av å bringe LOfavør inn i sitt arbeid overfor potensielle og eksisterende medlemmer. Vi spurte derfor komitémedlemmene om de klarer å engasjere lokale ledd av forbundene og LOs lokalorganisasjon, og vi fant at en stor andel av dem opplever dette som vanskelig. Også forbundenes representanter i komiteene opplever at det er slik, noe som tyder på at samarbeidet lokalt ikke fungerer spesielt godt.

Lokalt samarbeid innebærer en relasjon, hvor LOfavørkomiteen må være kjent og aktiv, samtidig som tillitsvalgte også må være villige til å ta kontakt. Vi har som nevnt funnet at komiteen er kjent blant en stor andel tillitsvalgte på regionkonferansene. Vi finner at en stor andel av komitémedlemmene mener komiteen burde vært mer aktiv i vervearbeidet, noe også mange av de tillitsvalgte mener.

En viktig del av LOfavørkomiteenes arbeid er å motta forslag til nye produkter, eller endringer i nåværende produkter, og eventuelt sende disse forslagene videre til LOfavør sentralt (som eventuelt fremmer forslaget for Fellesutvalget). Heller ikke slik lokal samhandling er det mye av. Få tillitsvalgte oppgir at de har sendt innspill til aktiviteter som LOfavør kan støtte, eller forslag til nye eller endringer i eksisterende produkter, og representantene fra komiteene oppgir da heller ikke at de har mottatt særlig mange slike forslag.