Rapporten tar for seg fylkeskommunenes organisering av og erfaringer med tilskuddsordningen, herunder hvordan fylkeskommunen legger til rette for den lokale gjennomføringen av tilskuddsordningen, og hvordan fylkeskommune vurderer måten selve tilskuddsordningen er utformet. Deretter undersøkes organiseringen av samarbeidsforum i ulike fylkeskommuner, med særlig vekt på erfaringene til ulike aktører som deltar i disse forumene. Videre belyser rapporten fylkeskommunens erfaringer med det nasjonale nettverket for ordningen innen yrkesfag, med tanke på hvordan det nasjonale nivået støtter opp om den lokale gjennomføringen. Til slutt analyseres ulike aktørers erfaringer og vurderinger av tilskuddsordningen, der vi særlig er opptatt av å identifisere eventuelle endringer i oppfatningen blant ulike aktører over tid.
Resultatene tyder på at tilskuddsordningen har blitt mer kjent og bedre forankret hos relevante aktører i løpet av det siste året, og at midlene i større grad enn tidligere faktisk blir brukt opp. Vi finner også at sammenlignet med i 2022 blir en større andel av midlene brukt på aktører fra arbeidslivssiden, slik som instruktører, opplæringskontor og prøvenemndsmedlemmer. Dette henger blant annet sammen med at fagfornyelsen og nye læreplaner nå brukes i bedrift og blant prøvenemnder.
Generelt er fylkeskommunene svært tilfredse med ordningen som helhet, og de trekker særlig fram som positivt at ordningen er fleksibel og oppleves som lite byråkratisk. Det er betydelig variasjon i organiseringen av ordningen blant fylkeskommunene, noe som blant annet reflekterer tilpasning til lokale forhold. Når vi også ser spesifikt på samarbeidsforumene finner vi at det har vært en generell økning i tilfredshet med forumenes funksjon og møtefrekvens sammenlignet med tidligere år, samtidig som det også stor er variasjon mellom fylkeskommunene i både sammensetning og arbeidsoppgaver i samarbeidsforumene. Erfaringene med disse forumene varierer imidlertid noe mer enn erfaringene med ordningen generelt, fra relativt positive til mer blandete eller negative synspunkter.
Samarbeidsforumene skal ifølge retningslinjene ha en aktiv rolle i tildelingen av midler og utviklingen av fylkeskommunenes kompetanseutviklingsplaner. Våre funn tyder imidlertid på at dette ofte ikke er tilfelle. De fleste fylkeskommunene har i stedet en pragmatisk tilnærming til samarbeidsforumene, som brukes som et rådgivende organ for å sikre partsinvolvering og legitimering av tiltak og kompetanseplaner. Mye tyder på at føringene for opprettelsen av samarbeidsforumene ikke er tilpasset organiseringen av og behovene innen yrkesfaglig utdanning, og at de ikke tar hensyn til yrkesopplæringsnemnda eller andre former for nettverk som finnes innenfor yrkesfagene, som for eksempel fag- eller kompetansenettverk.
Resultatene fra spørreundersøkelsen indikerer at tilskuddsordningen godt kunne vært enda bedre kjent blant en del aktører. Spesielt blant prøvenemndene ser vi at mange av medlemmene ikke er kjent med tilskuddsordningen. Midlene fra ordningen utgjør imidlertid bare en del av fylkeskommunenes totale bruk av midler på kompetansehevingstiltak, og det behøver ikke være et problem at ordningen ikke er kjent blant alle så lenge det ikke hindrer deltakelse i kompetansehevende tiltak generelt.
Erfaringene med det nasjonale nettverket for fylkeskommunene er gjennomgående mer positive enn erfaringene med samarbeidsforum. I løpet av 2022 og 2023 ble det nasjonale nettverket ledet av Trøndelag fylkeskommune, med ansvar for planlegging og gjennomføring av møter. Nettverksmøtene oppleves gjennomgående som en verdifull arena for diskusjon av spesifikke temaer, nettverksbygging, og styrking av samarbeidet mellom fylkeskommunene. Fylkeskommunenes framhever at nettverket har hatt en positiv rolle i å fremme samarbeid om kompetanseheving i fag- og yrkesopplæringen. Nettverket har ikke bare vært en ressurs med tanke på erfaringsdeling og læring, men har også ført til konkrete endringer og forbedringer i fylkeskommunenes praksis. Dette inkluderer tips til opprettelse av egne kompetansehevende kurs og hvordan man kan tildele midler direkte til skolene. Nettverket har også inspirert til opprettelsen av nye initiativer, som et nettverk for prøvenemnder, og motivert en fylkeskommune til å etablere lærlingeombud etter modell fra andre.
Fylkeskommunene har svært ulike rammebetingelser, med tanke på størrelse, type arbeidsmarked, og antall elever og lærlinger, og dette krever skreddersydde tilnærminger. Variasjonen i fylkeskommunens organisering og gjennomføring samt deres positive vurdering av ordningen fremhever styrken i tilskuddsordningen, da det viser hvordan ordningen faktisk er tilpasset lokale forhold. Dette åpner for innovasjon og kreativitet, samtidig som fylkeskommunene får muligheten til å lære av hverandre gjennom det nasjonale nettverket. Disse egenskapene bidrar til at ordningen oppleves som et verdifullt verktøy for kompetanseutvikling innen yrkesfag. Samtidig understreker de fleste aktørene behovet for å beholde en egen ordning for yrkesfagene som avgjørende, gitt de unike behovene til fag- og yrkesopplæringen.
