Sammendrag

Denne rapporten er resultat av den tredje undersøkelsen av videreutdanning for barnehagelærere og lederutdanning for styrere (Siddiq & Gjerustad 2017; Jensen mfl. 2018). Hovedbildet i årets undersøkelse er det samme som i de to foregående: De fleste som tar videreutdanning og lederutdanning, er godt eller svært godt fornøyde med studiet.

I rapporten ser vi på hvordan barnehagelærere og styrere som har deltatt på videreutdanning og lederutdanning i 2018/2019, har opplevd og vurderer studiet. Hoveddatakilden er en kvantitativ spørreundersøkelse som ble sendt til alle barnehagelærere og styrere som søkte og fikk tilbud om å ta videreutdanning i regi av strategien «Kompetanse for framtidens barnehage» i studieåret 2018/2019. For å undersøke endring i praksis som følge av studiet over tid har vi for denne rapporten gjennomført telefonintervjuer i de samme fire barnehagene som vi gjennomførte intervjuer i i fjorårets undersøkelse (se Jensen mfl. 2018). I tillegg har vi intervjuet fem personer som begynte på studiet, men sluttet underveis.

Vi finner i spørreundersøkelsen at deltakerne, det gjelder både barnehagelærere og styrere, vurderer studietilbudet som godt, relevant og interessant. I årets undersøkelse har vi lagt inn to nye spørsmål om utbytte av forelesningene og kvaliteten på foreleserne. Svarene er i tråd med det vi ser på de andre læringsformene, det store flertallet vurderer at de lærer mye av forelesningene, og at foreleserne er svært gode eller gode. Dette gjelder på tvers av studieretninger og studiesteder. De fleste gir uttrykk for at det er passe mengde både teori, refleksjon og metode. Det de som har vurdert at det er for lite av noe, trekker fram, er konkret arbeid knyttet til egen barnehage. Dette er det samme som er funnet i de to foregående undersøkelsene – så her kan det ligge et mulig forbedringspunkt for studiestedene. Blant barnehagelærerne er det også noen som svarer at det er for lite veiledning/tilbakemeldinger på oppgaver. Dette fant vi også i undersøkelsene i 2017 og 2018. For styrerne er det derimot færre som svarer dette i år, så her er det mulig at studiestedene har gjort noen grep.

Spørreundersøkelsen viser at de fleste barnehagelærerne mener at de deler kunnskapen de har fått gjennom studiet, med de andre ansatte i barnehagen. I fjorårets undesøkelse viste de kvalitative intervjuene at det var noe variasjon i hvor mye av læringen deltakerne og styrerne mente kom barnehagen til gode, og hvor mye deling av kompetanse som faktisk skjedde. De fire styrerne vi intervjuet da, opplevde at det foreløpig virket som om kunnskapen først og fremst kom deltakeren selv til gode. I årets intervjuer ser det imidlertid ut til at både deltakere og styrere mener at de ser at det har vært endring i praksis også etter at studiet er fullført.

Også i årets undersøkelse kommer det fram at tilretteleggingsmidlene er viktige, både for den enkelte som får dekket utgifter, og for barnehagen som kan sette inn vikar ved fravær. Det ser i tillegg ut til at de fleste deltakerne mener at utgiftsdekningen har vært tilstrekkelig, men at det er utfordrende for de som har lang reisevei til studiestedet. Dette ble framhevet av deltakerne både i fjor og i år. Når det gjelder organisatorisk tilrettelegging på arbeidsplassen, viser spørreundersøkelsen at det for de fleste tilrettelegges for at de kan ta videreutdanning. De kvalitative intervjuene i fjorårets undersøkelse tydet på at de store barnehagene hadde større fleksibilitet når det gjaldt å tilrettelegge for fravær på grunn av videreutdanning.

Det store flertallet av de som begynner på videreutdanning for barnehagelærere og lederutdanning for styrere, fullfører studiet. Det er forholdsvis få som oppgir at de har sluttet underveis i studiet: 25 i år og 35 i fjor. Årsakene til at noen slutter, er sammensatte, men flere oppgir at er det er krevende å få frigjort tilstrekkelig med tid til å studere og gjøre sin vanlige jobb ved siden av. I intervjuene med fem av de som sluttet, finner vi at det ikke skal skje så mye uforutsett i barnehagen før det kan bli vanskelig, en sykemelding eller at noen slutter, kan være nok. Særlig ser det ut til at det gjelder for små barnehager som har mindre fleksibilitet og muligheter for å sjonglere med ansatte på tvers avdelinger enn store barnehager.

Generelt finner vi at det store flertallet, både barnehagelærere og styrere, er svært positive til studietilbudet. Læringsutbyttet er høyt, pensum er «passe» krevende, og forelesninger og samlinger vurderes som gode. De aller fleste svarer at de drar nytte av studiet i sin egen jobbhverdag, og at studiet bidrar til endring i praksis. Styrerne er positive til at lederutdanningen vil bidra til at de leder barnehagen på en bedre måte.

Når «alle» stort sett er fornøyde eller ulike forhold fungerer for alle, finnes det heller ikke noe særlig variasjon etter bakgrunnsvariabler vi ellers kunne tenkt at det var variasjon langs, som studiested, studieretning eller barnehagens størrelse og eierskap.