Helse- og omsorgssektoren har 380 000 fast ansatte. I tillegg kommer et økende antall vikarer, ekstrahjelp og annet innleid personale. En Fafo-rapport skrevet i samarbeid med Samfunnsøkonomisk Analyse og Agenda Kaupang, viser at innleie utgjør 20 prosent av arbeidskostnadene mens bruken av vikarbyrå står for 2 prosent. Mange fast ansatte jobber i stillinger som er mindre enn 25 prosent.
Det er med andre ord en stor del av tjenestene som drives med «flyktig» arbeidskraft.
Vikarer dekker ledige vakter fordi tjenestestedene har rekrutteringsproblemer og bemanningsplaner som ikke kan håndtere fravær med egne ansatte. Vikarene har ofte lavere kompetanse og mindre kjennskap til brukere og rutiner, enn fast personale.
På den ene siden fremstår vikarene som redningen fra en uforsvarlig drift av helse- og omsorgstjenester. På den annen side reduseres kontinuiteten i tjenestene. Det går mye tid til å skaffe og lære opp stadig nye vikarer, mens det blir mindre tid til ledelse og fagutvikling. I tillegg kommer slitasjen på det faste personalet ved at det er færre faste på jobb og færre som kan ta ansvar for faglig krevende oppgaver.
Rapporten tar særlig for seg følgende problemstillinger:
- Hvilke typer vikarbruk er vanlig? Er det egne ansatte, eksterne tilkallingsvikarer eller vikarbyrå?
- Hvor stort er omfanget – og hvordan varierer det med tid og sted?
- Hvordan blir bruken av vikarer begrunnet?
- Hva koster vikarbruken?
- Hva er fordeler og ulemper ved bruk av eksterne vikarer: for tjenestekvalitet, arbeidsmiljø og drift?
- Hvilke tiltak kan redusere vikarbehovet og vikarbruken?
