Nyhet

Tar tempen på den økende ulikheten mellom oss

News | 19 December 2024 | Alf Tore Bergsli

Publisert: 19 December 2024

Researchers

Event

Et halvt år inn i nedstengningen huset Fafo en debatt om pandemipolitikken mellom daværende statsminister Erna Solberg og opposisjonsleder Jonas Gahr Støre.

Se listen for øvrige Fafo-seminarer om pandemien

Ulikhetsbarometeret – den økende ulikheten under lupen | 4. March 2025

Publication

Faktaflak, desember 2024

Ulikhetsbarometeret – ulikhet og boforhold

Det er en svak økning i andel leietakere blant de fattigste, de økonomisk sårbare og i middelgruppen.
Mobiliteten fra å leie bolig til å eie bolig er svakere i bunnen av inntektsfordelingen.
Trangboddhet i Oslo og Bergen er sterkt konsentrert i enkelte bydeler, mens segregering på bydelsnivå er svak i Trondheim og delvis Stavanger.
Antall og andel personer som både bor trangt og leier er økende.

Les mer og last ned

Faktaflak, desember 2024

Ulikhetsbarometeret – formuesulikhet

Ulikhet i formue har økt i perioden 2010–2021 som følge av at de mest formuende husholdningene har økt sin andel av totalformuen med 3,6 prosentpoeng.
Den økte ulikheten henger tett sammen med at de mest formuende har økt andel finanskapital i sin formue-sammensetning. Aksjer og andre verdipapirer har hatt en historisk høy avkastning i perioden, og dette er antagelig en viktig forklaring på økt formuesulikhet.

Les mer og last ned

Faktaflak, desember 2024

Ulikhetsbarometeret – hva påvirker ulikheten?

I dette faktaflaket diskuterer vi hvilke forhold som kan ha betydning for utviklingen i ulikhet.

Les mer og last ned

Faktaflak, desember 2024

Ulikhetsbarometeret – ulikhet og helse

Det finnes store og stabile helseulikheter mellom inntektsgruppene, både hva angår egenvurdert helse og risiko for tidlig død.
Ulikhetene har økt noe over tid, spesielt når det kommer til risiko for tidlig død.
Kvinner har større sjanse for å vurdere egen helse som dårlig, mens menn har større risiko for tidlig død.

Les mer og last ned

Faktaflak, desember 2024

Ulikhetsbarometeret – sosial mobilitet

Det er en klar sammenheng mellom inntektsbakgrunn og utdanningsnivå man har fullført innen fylte 30 år, men likevel også en betydelig andel med den fattigste inntektsbakgrunnen som fullfører høyere utdanning (35 prosent).
Medianinntekten gjenspeiler opprinnelig inntektsbakgrunn fra 25 års alder og inntektsforskjellene øker fram mot fylte 30 år.
Til tross for at en større andel kvinner enn menn tar høyere utdanning, er personinntekten til menn høyere enn blant kvinner med samme inntektsbakgrunn.

Les mer og last ned

Faktaflak, desember 2024

Ulikhetsbarometeret – ulikhet og organisering i arbeidslivet

Lavinntektsgrupper kjennetegnes ved lav organisasjonsgrad og tariffavtaledekning, og forskjellen i tariffavtaledekning mellom lavinntekts- og høyinntektsgrupper har økt over tid i privat sektor. I privat sektor, blant høyinntektsgrupper, faller organisasjonsgraden mer for menn enn for kvinner i perioden 2006–2019. Dette henger trolig sammen med at flere kvinner tar høyere utdanning og jobber heltid, og er dermed i større grad aktive i deler av arbeidsmarkedet med relativ høy organisasjonsgrad.
Avtaledekning blant de fattigste i privat sektor har hovedsakelig falt i perioden 2006–2019, mens organisasjonsgraden har holdt seg stabilt lav i samme periode. Dette viser at fallet i tariffavtaledekning i denne gruppen først og fremst henger sammen med at lønnstakere med lav inntekt i økende grad finner jobb i bedrifter uten tariffavtale.
I offentlig sektor er andel organiserte langt høyere enn i privat sektor. Det er likevel en nedgang i andel organiserte blant de to laveste inntektsgruppene i perioden 2006–2019. At kvinnelige arbeidstakere i denne gruppen har blitt yngre, bidrar til å forklare denne endringen i organisasjonsgrad.

Les mer og last ned

Faktaflak, desember 2024

Ulikhetsbarometeret – ulikhet og arbeidsmarkedsstatus

Økonomiske kriser og nedgangstider slår ujevnt ut for personer i arbeidsmarkedet. Jo mindre man har å rutte med i utgangspunktet, jo hardere rammer kriser. Vedvarende økonomiske kriser og perioder med hyppige kriser kan dermed bidra til å ytterligere forsterke forskjellene mellom personer med lav og høy inntekt. Andelen selvstendig næringsdrivende har falt for alle inntektsgruppene i perioden 2006–2014. Resultatene viser imidlertid tegn til at nedgangen har flatet ut de senere årene. Dette kan være tegn på økende innovasjon og entrepreneurskap, men den kan også bidra til at det er flere som har mer usikre arbeidsforhold.
I tråd med resultater fra tidligere forskning viser våre analyser en sterk sammenheng mellom personenes arbeidsmarkedsstatus og deres individuelle inntekt. Personer fra lavere inntektsgrupper har en relativt stor sannsynlighet for å være selvstendig næringsdrivende, men de har lavest lønnstakerandel og større sannsynlighet for å være arbeidsledig.

Les mer og last ned

Faktaflak, desember 2024

Ulikhetsbarometeret – utvikling i inntektsulikhet 2006–2019

Økt polarisering i perioden 2006-2019: De to ytterste inntektsgruppene, de rikeste og fattigste, utgjør til sammen en høyere andel av utvalget i 2019 enn i 2006, mens middelinntektsgruppen har krympet.
Innvandrere utgjør en økende andel i befolkningen og er overrepresentert i den laveste inntektsgruppen. Samtidig blir det mindre inntektsforskjeller innad i innvandrerbefolkningen.
Forskjellene i inntekt mellom menn og kvinner blir mindre. Kjønnsforskjellene er størst blant de rikeste. En viktig forklaring på dette, er at menn har større kapitalinntekter enn kvinner.
Andelen av totale kapitalinntekter som tilfaller de rikeste har økt fra 58 prosent til 67 prosent i perioden. Blant de privilegerte, middelgruppa og de økonomisk utsatte har andelen sunket tilsvarende.

Les mer og last ned