Kirkens Bymisjon har gjennom en årrekke hatt tett kontakt med en gruppe som kan kalles ‘fattige tilreisende’ i all hovedsak fra EU-land, og omfatter også arbeidstakere i særlig utsatte situasjoner.

Fafo har kartlagt og systematisert kunnskapen som de ansatte ved Bymisjonssenteret i Oslo har tilegnet seg.  Den omtalte gruppa arbeidstakere faller nå utenfor de fleste eksisterende tiltak. Mange havner i en gråsone mellom det regulære arbeidsmarkedet på den ene siden og straffelovens bestemmelser om menneskehandel på den andre. Noen har snakket om et «lovtomt» rom, og at det er behov for egne straffebestemmelser for grov utnytting.

Erfaringer viser at det kan være vanskelig for arbeidstakerne å komme videre med sakene sine. Det dreier seg om at man ikke får den lønna man har krav på, at politiet ikke har kapasitet til å etterforske saker, og at man ikke har rett på advokathjelp, livsopphold eller andre former for bistand. Til høsten skal regjeringen legge fram en ny handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Vil den inneholde tiltak for gråsoneproblematikken?

Fafos undersøkelse viser at det også må jobbes tverrfaglig. Bistand til disse arbeidstakerne vil som regel befinne seg i skjæringspunktet mellom arbeidslivsfeltet og sosialfeltet. Avstanden til hjelpeapparatet er ofte stor, og mange trenger oppfølging og støtte for å makte å ta kampen mot arbeidsgiver. De har sjelden et sikkerhetsnett og situasjonen er ofte akutt. En del mangler mat og et sted å bo. For å gi hjelp, kreves det i praksis samarbeid mellom det offentlige, frivillige organisasjoner og partene i arbeidslivet. Er det mulig å tenke seg en arbeidsdeling på dette området, og da med offentlig finansiering?