Spenningsforholdet mellom marked og politikk er stadig på dagsordenen, og mange vil kjenne til debatter rundt såkalte «velferdsprofitører». Regjeringen oppnevnte tidligere i høst et offentlig utvalg som skal utrede hvordan kommersiell drift av velferdstjenester kan fases ut.
Spørsmålene knyttet til marked og politikk er også aktuelle i andre nordiske land. Det kanskje mest kjent eksemplet er de mange privatskolene i Sverige. I EU diskuteres et mulig tettere samarbeid om helsepolitikken.
I utgangspunktet bestemmer de ulike medlemslandene selv over arbeid, helse og velferd. Men hvis for eksempel en kommune velger å kjøpe velferdstjenester fra private aktører, så må framgangsmåten være i tråd med EØS-regelverket. Uklare grenser mellom næringsvirksomhet og offentlige tjenester er en viktig årsak til konfliktene som oppstår. Det er her det mye omtalte handlingsrommet blir aktuelt. Det vil i korte trekk si hvilke muligheter Norge har til å videreføre offentlig styring uten å komme i konflikt med reglene for EUs indre marked.
Oslo kommune har en pågående sak om anskaffelse av sykehjemsplasser. Kommunen ville prioritere ideelle aktører. Dette hindret kommersielle aktører fra å delta i anbudskonkurransen, noe Stendi AS og Norlandia Care Norge har protestert på. EFTA-domstolen er bedt om å gi en rådgivende uttalelse om tolkningen av regelverket.
