Alle nordmenn har rett på å sikres tak over hodet. Etter loven ligger dette ansvaret hos kommunene. Nedbygging av institusjonsomsorgen og økt vektlegging av poliklinisk behandling både innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling har ført til et forsterket boligsosialt ansvar for kommunene.
Det skal legges fram en ny stortingsmelding om den boligsosiale innsatsen senere i år. Et forslag til ny Nasjonal Helse- og sykehusplan (2020–2023) er under behandling i Stortinget. Bolig og tjenester til personer med rus- og psykiske helseplager er tema i begge.
Enkelte personer med rusproblemer og psykiske helseplager har en voldshistorikk eller vurdert sikkerhetsrisiko som er så eksplisitt at den må tas hensyn til i arbeidet med å etablere gode bo- og tjenestetilbud.
Flere kommuner erfarer at dette er en krevende oppgave, der de kanskje mangler egnede boliger, tilstrekkelige tjenester og nødvendige virkemidler. Det etterlyses mer samarbeid med og oppsøkende aktivitet fra spesialisthelsetjenesten, samarbeid med kriminalomsorg og politiet.
Med utgangspunkt i et pågående utviklingsprosjekt i samarbeid mellom Fafo og seks bydeler i Oslo kommune rettet vi søkelyset mot denne vanskelige oppgaven. Vi søkte å identifisere hvilke brukere det er snakk om og hvilket ansvar kommune, spesialisthelsetjeneste og politiet har for ulike grupper.
Spørsmål vi stilte var:
- Hvilke forpliktelser og muligheter har de ulike aktørene i arbeidet med å etablere et egnet bo- og tjenestetilbud?
- Hvilket ansvar har spesialisthelsetjenesten – og når blir kommunen stående alene med ansvaret?
- Hvor svikter det? Er det hull i tjenestetilbudet til noen spesifikke grupper innenfor psykisk helsevern og rusbehandling? Er det behov for endringer i lovverk, nye tilbud eller tjenester?
Til seminaret kom representanter fra bydeler i Oslo som deltar i utviklingsprosjektet og spesialisthelsetjenesten representert ved Lovisenberg DPS. Problematikken står på dagsorden i Trondheim kommune, og til seminaret kom representanter fra kommunen og St. Olavs hospital for å dele deres vurdering av utfordringsbildet og utviklingsbehov.
Seminaret ble avsluttet med en felles dialog mellom representanter fra kommune, spesialisthelsetjeneste og myndigheter om mulige gode modeller og metoder. Er det behov for nye virkemidler og endringer i dagens praksis?
