Norge gjør ikke nok for å identifisere asylsøkere som har opplevd tortur, viser ny rapport. På denne Fafofrokosten presenterte vi våre funn og spurte: Hvordan kan vi ta bedre vare på mennesker som har opplevd tortur?
Til tross for totalforbud er tortur utbredt praksis i flere land. I Norge anslås det at mellom 10 000 og 35 000 mennesker med fluktbakgrunn har opplevd tortur eller annen umenneskelig behandling før deres ankomst til Norge. Tallene er trolig høyere.
I denne Fafo-rapporten gjennomgår vi de ulike forpliktelsene Norge har i sin behandling av asylsøknader fra torturutsatte. Vi ser også på hva som er anbefalt praksis etter internasjonal og nasjonal rett, og hvordan Norges praksis stiller seg i lys av dette.
Mangelfull norsk oppfølging
Selv om spørsmålet om identifisering av torturutsatte i Norge er reist ved flere anledninger, og en rekke tiltak er blitt foreslått, finner vi at erfaringer med tortur fremdeles ikke kommer tilstrekkelig frem eller blir tillagt nok vekt.
I rapporten dokumenterer vi blant annet følgende:
- I eksisterende retningslinjer har tortur, torturskader og hvilken rolle dette skal ha veldig begrenset plass.
- Erfaringer med tortur vektlegges i liten grad ved vurdering av og beslutning om beskyttelse.
- Identifisering av torturerte asylsøkere gjennom hele prosessen preges av tilfeldigheter og manglende systematikk.
- Vi finner også et gjennomgående fravær av retningslinjer, rutiner, prosedyrer, samt tydelig ansvarsfordeling mellom etatene og mellom sektorene når det gjelder asylsøkere som har vært utsatt for tortur.
- Det er grunn til å hevde at kompetansen på dette området bør styrkes.
Internasjonale forpliktelser
Ifølge internasjonalt regelverk har stater et aktivt ansvar for at ofre for tortur blir identifisert, undersøkt og utredet. De skal også se til at retten til erstatning, og eventuelt rehabilitering, blir oppfylt. For ofrene er dette selvsagt viktige spørsmål.
Stater anbefales derfor å styrke mekanismer og prosedyrer for identifisering av personer utsatt for tortur. Under asylprosessen bør dokumentasjon av tortur derfor inngå som relevant og viktig informasjon ved vurdering av troverdighet og beskyttelsesbehov, samt fare for tortur ved tilbakesendelse.
I Norge er flere offentlige instanser involvert i identifisering, dokumentasjon og oppfølging av torturerte asylsøkere.
Program
Velkommen ved Anette Brunovskis, forsker, Fafo
Bakgrunn for prosjektet: Frode Forfang, direktør Utlendingsdirektoratet (UDI)
Presentasjon av Fafo-rapporten: Felles presentasjon (pdf)
- Nerina Weiss, forsker, Fafo
- Cecilia Dinardi, Elden Advokatfirma AS
- Nora Sveaass, professor emeritus, Psykologisk institutt, UiO
- Hilde Barstad, statssekretær (H), Justis- og beredskapsdepartementet
- Mehdi Farshbaf, sjefspsykolog Barne- og familieetaten, Oslo kommune
- Birgit Lie, avdelingsleder ved Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer ved Sørlandet sykehus. Presentasjon (pdf)
- Inga Laupstad, juridisk seniorrådgiver, Norges Røde Kors
- Frode Forfang, direktør Utlendingsdirektoratet (UDI)
Ny publikasjon
Fafo-rapporten «Torturutsatte i den norske asylprosessen. En utredning av Norges forpliktelser, og anbefalinger til praksis» er forfattet av Cecilia Dinardi, Birgit Lie, Nora Sveaass og Nerina Weiss.
Prosjektet er gjennomført på oppdrag fra Utlendingsdirektoratet (UDI).
Les om, og last fritt ned, nettversjon av rapporten.
Andre relevante publikasjoner:
Sveaass, Nora og Birgit Lie (2021), "Early assessment of mental health and options for documentation of torture in newly arrived asylum seekers - Oxford Medicine." Kap 46, in Oxford Textbook of Migrant Psychiatry, Edited by Dinesh Bhugra.
Nyamwathi Lønning, Moa, Ann Evy Aasnes og Inga Laupstad (2020), Torturert og glemt? Identifisering og rehabilitering av torturutsatte i Norge. Norges Røde Kors.
Weiss, Nerina (2019), "Monsters, sadists, and the unspectacular torture experioence". In Olsen and Csordas (eds) Engaging Evil: A Moral Anthropology.
Sveaass, Nora, Felice Gaer, and Claudio Grossman (2018), Rehabilitation in Article 14 of the Convention Against Torture and Other Cruel, Inhuman, or Degrading Treatment or Punishment. The International Lawyer 2018 ;Volum 51.(1) s. 1-25.
Nora Sveaass (2013) Gross human rights violations and reparation under international law: approaching rehabilitation as a form of reparation, European Journal of Psychotraumatology.
Istanbul Protocol – Manual on the Effective Investigation and Documentation of Torture and Other Cruel, Inhuman or Degrading Treatment or Punishment. UNITED NATIONS, New York and Geneva, 2004.