Holdninger til fagorganisering

Om undersøkelsen

I denne rapporten undersøker vi hva som ligger til grunn for valget om å fagorganisere seg, og hvilke holdninger arbeidstakeren har til arbeidstakerorganisasjonene og kollektive institusjoner i arbeidslivet. Hvordan begrunner organiserte arbeidstakere sitt valg, og hva er årsakene til at om lag halvparten av norske lønnstakere ikke er organisert? Vi er særlig opptatt av om yngre arbeidstakere skiller seg ut ved å ha andre holdninger til organisering og det kollektive arbeidslivet enn eldre generasjoner, samt hvilke forskjeller det er mellom arbeidstakere med og uten høyere utdanning og mellom medlemmer i ulike hovedorganisasjoner. Vi ønsker også å undersøke hvordan organiserte ble rekruttert, og om uorganiserte lønnstakere har fått spørsmål om å bli medlem. Rekrutteres medlemmer fortsatt på arbeidsplassene? Og hvilken rolle spiller studentmedlemskapet?

Analysene baserer seg på en spørreundersøkelse blant 2982 lønnstakere i alderen 18 år og eldre i april og mai 2019. Undersøkelsen ble gjennomført av Norstat som en telefonundersøkelse.

De organiserte

Den vanligste begrunnelsen for medlemskap i en fagforening er at arbeidstakere ønsker hjelp og støtte hvis de får problemer på arbeidsplassen. I tillegg legger mange vekt på at arbeidstakerorganisasjonene gjør en viktig jobb for arbeidstakerne, og at de mener det er riktig å være organisert. De organiserte legger mindre vekt på at det er vanlig å være organisert på arbeidsplassen eller i yrket, selv om også dette teller for en del. Andelen som legger stor vekt på individuelle medlemsgoder, er langt lavere enn for de øvrige begrunnelsene for et medlemskap. Det er ikke store forskjeller i vektlegging av ulike begrunnelser for medlemskapet mellom de organiserte etter alder, utdanning eller hovedorganisasjon.

Fire av ti organiserte er rekruttert av tillitsvalgt eller av en kollega, det vil si gjennom rekruttering på arbeidsplassene, mens 30 prosent oppgir at de ble rekruttert gjennom et elev- og studentmedlemskap. Én av fire oppgir at de har meldt seg inn selv. Arbeidstakere med utdanning på universitets- eller høgskolenivå rekrutteres ofte gjennom et studentmedlemskap, mens arbeidstakere uten høyere utdanning vanligvis rekrutteres på arbeidsplassen. Yngre arbeidstakere oppgir aller oftest at de ble rekruttert via et studentmedlemskap.

Mange arbeidstakere med høyere utdanning oppgir at de hadde et studentmedlemskap i studietiden. De som var studentmedlemmer, har høy sannsynlighet for å være organisert i dag, noe som også peker i retning av at studentmedlemskapet er viktig for framtidig organisering.

Drøye 40 prosent av de organiserte har deltatt på møter eller aktiviteter i regi av fagforeningen siste tolv måneder. Andelen som har deltatt på møter eller påtatt seg verv, er litt lavere i gruppen under 35 år, men det er ingen stor alderseffekt.

De uorganiserte

Den vanligste begrunnelsen for å være uorganisert, er at arbeidstaker ønsker å forhandle lønn og arbeidsvilkår selv. Om lag 60 prosent vektlegger dette som en viktig årsak til at de ikke er medlem av en arbeidstakerorganisasjon. Nesten like mange sier at de får de samme fordelene uten å være organisert. En knapp tredjedel mener arbeidstakerorganisasjoner er overflødige i dagens arbeidsliv. En del bruker også mer situasjonsbestemte forklaringer, som at de ikke har funnet noen organisasjon som passer, eller at det ikke er fagforening på arbeidsplassen, eller at de ikke vet hvor lenge de skal være på arbeidsplassen. Et mindretall på 14 prosent viser til at arbeidsgiver motarbeider ansatte som er organisert, mens 30 prosent mener at medlemskapet er for dyrt.

Kjennetegn ved arbeidstakerne forklarer bare i begrenset grad hvilke begrunnelser som velges. De yngste framstår ikke som mer individualistiske enn andre. Tvert imot er andelen som ønsker å forhandle betingelsene selv, lavest blant unge. Det samme gjelder for andelen som mener at arbeidstakerorganisasjonene er blitt overflødige.

Flertallet av de uorganiserte vil vurdere et medlemskap hvis de finner en fagforening som passer, hvis de begynner på en arbeidsplass der dette er vanlig, eller hvis arbeidsplassen blir utrygg. Det er kun et mindretall som avviser at et medlemskap vil være aktuelt uansett situasjon. Yngre arbeidstakere oppgir oftere enn andre at de vil vurdere et medlemskap gitt visse forutsetninger. Eldre arbeidstakere og arbeidstakere med lang ansiennitet på arbeidsplassen er mindre tilbøyelige enn andre til å vurdere et medlemskap som aktuelt. En forklaring kan være at eldre arbeidstakere og arbeidstakere med lang ansiennitet på arbeidsplassen ofte har mer befestede holdninger til det å være organisert eller ikke, enn yngre arbeidstakere.

Uorganiserte arbeidstakere som oppgir at det kan være aktuelt å organisere seg, ville eventuelt lagt vekt på at arbeidstakerorganisasjonen har en lønnspolitikk som ivaretar yrkesgruppen, eller at organisasjonen retter seg spesielt mot yrkesgruppen eller profesjonen. Kontingentens størrelse og individuelle medlemsfordeler vektlegges av en del, men kun et mindretall mener dette er svært viktig for deres valg.

Om lag halvparten av de uorganiserte er spurt om å bli medlem, enten på nåværende eller tidligere arbeidsplass. Det er i hovedsak tillitsvalgte eller kolleger på arbeidsplassen som har spurt. Andelen som er spurt, er høyere blant de som jobber på en arbeidsplass med tillitsvalgte, og dette gjelder særlig de som har vært på arbeidsplassen noen år.

Holdninger

Norske lønnstakere slutter i stor grad opp om det organiserte arbeidslivet slik det tradisjonelt forstås. Flertallet (70 prosent) tar avstand fra en påstand om at fagforeninger er en gammeldags løsning, og fire av fem er helt eller delvis enige i at sterke arbeidstakerorganisasjoner er en fordel for arbeidstakere flest. Det er større sprik i synspunktene når det gjelder individuell lønnsdannelse, at streikeretten er en viktig del av den norske lønnsdannelsen, og at flere bør organisere seg. Det er også langt flere som mener at lønnsforskjellene er blitt for store, enn det er som er uenige i en slik påstand. Alder betyr ganske lite for å forklare variasjon i holdninger til arbeidstakerorganisasjonene og det organiserte arbeidslivet. Undersøkelsen tyder ikke på at unge arbeidstakere er mer skeptiske enn andre til arbeidslivets kollektive institusjoner. Unge er likevel noe mer åpne for at lønn bør fastsettes individuelt. Organiserte arbeidstakere er stort sett samstemte i oppslutningen om et organisert arbeidsliv. Her kan det også være en motsatt sammenheng i betydningen at organiserte over tid utvikler en positiv vurdering av fagforeninger og arbeidstakerorganisasjoner.

Vi ba også arbeidstakerne ta stilling til påstander om LO. I alt sier 59 prosent seg enige i at et sterkt LO er til fordel for arbeidstakere flest. Medlemmer av et LO-forbund støtter aller oftest opp om denne påstanden, men også i organisasjoner utenfor LO støtter et flertall påstanden i favør LO. Blant uorganiserte er det langt flere som støtter påstanden, enn som er uenige i den, men her er én av fire uenige i påstanden. Det er større variasjon i om man mener at LO passer for «arbeidstakere som deg», og om LO ivaretar interessene til arbeidstakere med høyere utdanning. Her er flere uenige – særlig utenfor LO – og det er også betydelig usikkerhet om den siste påstanden.

Det er en klar sammenheng mellom holdninger til det kollektive arbeidslivet og vurderingen av om det er aktuelt å organisere seg. Uorganiserte som er positive til arbeidstakerorganisasjonenes rolle i arbeidslivet, er langt mer åpne for et medlemskap enn øvrige uorganiserte.