Fafo reports

Search publications

Utelivsbransjen – utvikling i arbeidsforhold etter 2014

Anne Mette Ødegård, Rolf K. Andersen, Bård Jordfald, Kristine Nergaard og Sissel C. Trygstad

Fafo-rapport 2020:26

Last ned nettutgave

| English summary

Prosjekt: Working conditions in hotels and restaurants

Forskere på Fafo: Anne Mette Ødegård, Rolf K. Andersen, Bård Jordfald, Kristine Nergaard, Sissel C. Trygstad

I 2014 ble det utgitt en rapport om arbeidsforhold i utelivsbransjen. Her ble det gitt en beskrivelse av bransjen, både når det gjelder trekk ved arbeidstakerne og virksomhetene, ulike former for omgåelse av og brudd på lover og avtaler ble identifisert og det ble utviklet et sett indikatorer som var ment som en slags nullpunktmåling for bransjen. Denne rapporten er en oppfølging av resultatene fra forrige undersøkelse, med oppdatert kunnskap om arbeidsforhold og useriøs virksomhet.

All datainnsamling ble gjort før Norge «stengte ned» på grunn av Covid-19-viruset i mars 2020. Tusenvis av arbeidsplasser står i fare, og mange bedrifter frykter tap av kompetanse på lang sikt. I denne rapporten tas det ikke høyde for hva slags konsekvenser pandemien vil få på lengre sikt.

Utelivsbransjen – som i denne sammenhengen betyr restauranter og barer -  har noen strukturelle betingelser som gjør at endringsarbeid kan være krevende. Det omfatter i hovedsak sammensetningen av ansatte og høy turnover. I tillegg er det lav organisasjonsgrad, både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden.  Dette medfører at partenes rolle som pådrivere i et endringsarbeid vanskeliggjøres, sammenliknet med hva vi for eksempel ser innen renhold, der store organiserte virksomheter kan fungere som pådrivere. Bransjen er arbeidsintensiv, og har beskjedne krav til formell kompetanse. Derfor fungerer også uteliv som en viktig inngangsport til arbeidslivet for mange mennesker.

Betydelig vekst

Fra 2012 til 2019 var det en betydelig vekst i bransjen, både i antall foretak og sysselsatte. Antall skjenkebevillinger har også økt. I 2018 var det 67 500 arbeidsforhold i bransjen. Uteliv sysselsetter om lag like mange kvinner som menn. Det er en ung arbeidsstokk, deriblant mange studenter som jobber deltid. Blant dem som har sin hovedstilling i bransjen er over 60 prosent under 30 år. Nesten halvparten (46 prosent) av de daglige lederne i bransjen har innvandringsbakgrunn. Dette er en økning fra en andel på 35 prosent i 2012. Også blant arbeidstakerne har 46 prosent innvandringsbakgrunn.  Det er blitt færre personer med bakgrunn fra de øvrige nordiske landene, mens andelen arbeidstakere med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa og fra Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika har økt.

Mye deltid og lav organisasjonsgrad

Kun 35 prosent av lønnstakerne med hovedstilling i bransjen jobber heltid. Det er en økning i andelen som jobber deltid, fra 61 prosent i 2010 til 65 prosent i 2018.  45 prosent av de deltidsansatte har en stilling som innebærer færre enn 20 timer per uke, mens én av fire har under 10 timer per uke. Ledere, funksjonærer og kokker er blant dem som oftest jobber heltid.

Det er høy gjennomstrømming (turnover) blant arbeidstakerne. Etter tre år har over 70 prosent forlatt sin arbeidsgiver, noe som er omtrent på samme nivå som vi fant i forrige undersøkelse (Trygstad et al .2014).  Siden bransjen har mange unge arbeidstakere er ikke dette så overraskende.

Det er heller ikke så stor andel av de ansatte som er fagorganiserte. Samlet har «overnattings- og serveringsbransjen» en organisasjonsgrad på 18 prosent, og 30 prosent av arbeidstakerne jobber i en bedrift som er omfattet av en tariffavtale. Ser vi kun på utelivsbransjen synker andelen som er omfattet av en tariffavtale til 8 prosent, og 10 prosent av arbeidstakerne er fagorganiserte. Også i forrige undersøkelse ble organisasjonsgraden innenfor uteliv anslått til å ligge på mellom 10 og 15 prosent.

Høyere lønn

Tradisjonelt har lønnsnivået i tariffavtalen vært normgivende for mange i bransjen. Fra januar 2018 ble grepet strammet, ved at tariffavtalen (Riksavtalen) ble allmenngjort. Dette betyr at deler av en landsomfattende tariffavtale gjøres gjeldende for alle som jobber innenfor området. Ett av formålene med allmenngjøring er å sikre utenlandske arbeidstakere likeverdige vilkår med norske arbeidstakere. Det viser seg at andelen under minstesats i tariffavtalen ble mer enn halvert etter at allmenngjøringsforskriften ble vedtatt. Virkningen var størst for barkeepere og servitører.

Spørreundersøkelsen viser at det fremdeles er mange som ikke får de tilleggene de har krav på når de jobber overtid, kveld, natt eller helg/helligdager.

Stress, trakassering og trivsel

Arbeidstakerne i utelivsbransjen har ofte ubekvem arbeidstid, og de kan være utsatt for stress, fysiske belastninger og krevende gjester. Trakassering, vold og rus er blant arbeidsmiljøutfordringene. Om lag halvparten av de ansatte som har deltatt i spørreundersøkelsen er enig i at «bransjen egner seg beste for unge folk». Samtidig sier 60 prosent at de som regel gleder seg til å gå på jobben og sykefraværet er på linje med næringslivet for øvrig.

Når det gjelder arbeidstid og anledning til å ta pauser har det ikke skjedd endringer siden 2013 (forrige undersøkelse). Det har i løpet av de siste årene vært stor oppmerksomhet rundt seksuell trakassering, ikke minst i forbindelse med #metoo-kampanjen. Det er en økning i andelen som har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og trusler sammenliknet med forrige undersøkelse, fra 17 til 22 prosent. Det er også en økning i andelen som har blitt utsatt for trusler, fra 14 til 18 prosent. Når det gjelder andelen som er fornøyd med det sosiale miljøet på jobben, så viser den en nedadgående tendens fra 2013 til 2020.  Arbeidstakerne var også noe mindre fornøyd med forholdet mellom ledelse og ansatte.

Lovbrudd på samme nivå

Arbeidstakernes erfaringer med ulovlige forhold, som oppsigelse på dagen, svart arbeid, bruk av arbeidstakere uten arbeids- eller oppholdstillatelse, salg av smuglervarer og hvitvasking av penger er på samme nivå som i forrige undersøkelse (2013). Representanter fra tilsynsmyndighetene peker på at i takt med økt kontroll, har virksomhetene tilpasset seg, og har blitt mer kreative. Det fører til at kriminaliteten kan bli mer organisert og ofte mer alvorlig. Innhold i arbeidskontrakter og arbeidstid fremdeles et problemområde. Arbeidstilsynet avdekker også mange brudd på bestemmelsene om allmenngjort minstelønn.

Små endringer

Lite har endret seg i utelivsbransjen i løpet av årene som har gått siden 2014. Dette viser både spørreundersøkelsen blant de ansatte og det er inntrykket vi har fått fra våre informanter. Allmenngjøring av tariffavtalen har vært det tiltaket som har satt sterkest spor når det gjelder å forbedre vilkårene for de ansatte. Fra de andre tiltakene som er satt i verk i bransjen er det vanskelig å peke på konkrete resultater. Så er det grunn til å spørre om man ville hatt en mer negativ utvikling uten disse tiltakene. Denne undersøkelsen viser at flere av de iverksatte tiltakene fortsatt ikke er godt nok kjent i bransjen. Dette begrenser selvfølgelig også tiltakenes effektivt

Utgitt: 2020 Id-nr.: 20761