Kjønnsperspektiv på arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid i kommunal sektor

Kvinner har høyere sykefravær enn menn, de blir oftere uføretrygdet og pensjonerer seg tidligere. Det er forsket mye på kvinners sykefravær, men vi mangler likevel kunnskap om det er forhold i arbeidslivet som bidrar til kvinners uhelse. I denne rapporten undersøker vi om det forskjeller i arbeidsmiljøutfordringer og HMS-arbeid i kvinnedominerte og mannsdominerte virksomheter i kommunal sektor. I en norsk sammenheng er dette i liten grad undersøkt. Rapporten baserer seg på intervjuer gjennomført i to norske kommuner høsten 2021, i tillegg til tidligere forskning og tilgjengelig statistikk.

Det norske arbeidsmarkedet er tydelig kjønnsdelt. Kvinner dominerer innenfor offentlig sektor, i omsorgs- og undervisningsyrker, mens menn i større grad arbeider i privat sektor, håndverkeryrker og tekniske yrker. Ulike arbeidsmiljøundersøkelser har dokumentert hvordan ansatte innen skolen og helse- og sosialsektor er særlig utsatt for HMS-utfordringer i møtet med brukere. Vi har likevel lite kunnskap om betydningen av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet på arbeidsmiljø- og HMS-arbeidet. Denne rapporten er skrevet med et ønske om å bidra til en bredere debatt om arbeidsmiljøbelastninger og arbeidsmiljøutfordringer i kvinnedominerte sektorer og yrker.

Rapporten synliggjør at arbeidsmiljøbetingelser og arbeidsmiljøutfordringer er ulike i kvinnedominerte og mannsdominerte sektorer og yrker i kommunen. Sentralt er at de kvinnedominerte yrkene i stor grad innebærer møter og kontakt med mennesker/brukere og at det, sammen med begrensede ressurser, ser ut til å medføre særlige arbeidsmiljøutfordringer og -belastninger.

Gjennom bruk av eksisterende statistikk finner vi at det er i de kvinnedominerte yrkene i offentlig sektor at arbeidsmiljøbelastingen er størst. Samtidig som det er her rommet for selvbestemmelse og autonomi er minst.

Intervjuene våre tyder på at det er liten oppmerksomhet om ulike arbeidsmiljøutfordringer i kvinne- og mannsdominerte sektorer i kommunen. Dermed er det også lite sektorspesifikk tilpasning av arbeidsmiljøarbeidet. Informantene våre forteller at dette ikke er noe de snakker mye om, men de legger til at «det burde vi nok».

Den forskjellen i arbeidsmiljøbetingelser vi finner mellom mannsdominerte og kvinnedominerte sektorer i kommunen, handler kort formulert om at det er forskjell på å jobbe med ting og mennesker. De store kvinnegruppene i kommunen utfører relasjonelt arbeid, det vil si arbeid som på en eller annen måte behandler eller skal påvirke mennesker. Det gjelder som lærer, helsefagarbeider, sykepleier, sosialarbeider, barnevernspedagog eller ansatt på NAV-kontor. I rapporten spør vi om vi trenger en tydeligere erkjennelse av at relasjonelt arbeid er belastende i seg selv. Å stille dette spørsmålet betyr ikke at ressurser og organisering, som heltid, faste stillinger og kontinuerlig opplæring ikke er viktig, men at det kan være forhold ved arbeidet som ikke automatisk blir borte selv om bevilgningene øker.

Sterk vekt på brukerrettigheter og brukermedvirkning er kjennetegn ved dagens organisering av de kommunale velferdstjenestene. Vi har fått flere eksempler på at ulike rettigheter og plikter kan komme i konflikt med hverandre, eksempelvis når retten til et forsvarlig arbeidsmiljø for den ansatte møter voldelige brukere med behov for pleie. Er det slik at arbeidsmiljøloven må vike i møte med brukerens rettigheter? Er det slik at profesjonsfaglige vurderinger, eller profesjonsnormer settes foran eget arbeidsmiljøarbeid? Og hvem har eventuelt ansvaret for det?

Det er vanskelig å beskytte ansatte mot belastingen det er å forholde seg til krevende brukere eller brukere i vanskelige livssituasjoner. Ingen ønsker en situasjon hvor vi betrakter brukere som arbeidsmiljøproblem, men det er grunn til å etterlyse en diskusjon om hvordan vi skal kunne beskytte ansatte med relasjonelt arbeid: hva skaper belastning, hvor legitim oppfattes belastningen å være, og hvilken tyngde har en slik belastning opp mot andre utfordringer som tjenestene står overfor.