Seniorer i skolen

Denne rapporten handler om seniorer i skolen, nærmere bestemt undervisningspersonell i grunnskole og videregående skole. I rapporten sammenfattes et utvalg nyere forskning og statistikk om pensjonering, arbeidsbelastninger og arbeidsmiljø sektoren, herunder analyser av registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I tillegg er det gjennomført kvalitative intervjuer med et utvalg seniorer på fire skoler, i tillegg til deres ledere og tillitsvalgte.

Følgende tema og problemstillinger belyses:

• Omfanget av 55+ i yrkene/bransjen?
• Hvordan er det å være senior i disse yrkene?
• Hvordan opplever de arbeidshverdagen?
• Hvilke utfordringer har de (som seniorer)?
• Hvilke utviklingsmuligheter opplever de?
• Opplever de anerkjennelse?
• Hvordan opplever de arbeidsmiljø og ledelse?
• Hvor lenge er seniorene i sine yrker?
• Når slutter de?
• Hvorfor slutter de?
• Hvor går de eventuelt videre?
• Er yrket/bransjen et godt sted å være i seinkarrieren?
• Hva er potensialet for disse yrkene med hensyn til å kunne stå lenger i arbeid?

Sysselsetting og frafall

Det har vært en reduksjon både i antall og andel seniorer blant undervisningspersonell i grunnskole og videregående skole fra 2010 til 2019. Det er likevel en mindre andel blant seniorene som slutter for å gå over i annen jobb nå enn tidligere, og flere som står i skolejobben karrieren ut. I tillegg har forventet pensjoneringsalder økt. En 50-årig lærer kunne i 2019 forventes å stå i jobb til fylte 64 år og 4 måneder, en adjunkt til fylte 62 år og 11 måneder, en lektor til 63 år og 8 måneder og rektorer, inspektører og andre ledere til de var 65 år og 1 måned. Økningen skyldes reduserte uføretrater og at flere fortsetter i jobb etter fylte 62 år. Flere kombinerer også arbeid og pensjon, da andelen med gradert uførepensjon blant de uføre og andelen som velger delvis AFP-pensjonering har økt.

Arbeidsmiljøproblemer og -utfordringer

I en undersøkelse fra 2012/2013 begrunnet de fleste lærere, adjunkter og lektorer utsatt avgang med at «arbeidsoppgavene fortsatt var interessante og givende», at «de følte at arbeidsgiver hadde behov for dem» og at «de fremdeles hadde god helse og ikke følte seg slitne». Økonomi hadde også en viss betydning, da én av fire sa de hadde fortsatt i arbeid for å få en noe høyere pensjon fra fylte 67 år. I tillegg har det vært viktig for en del at jobben gir en viss arbeidstidsfleksibilitet, at de har fått flere fridager / lengre ferie, redusert arbeidstid, og/eller arbeidet tilrettelagt da de trengte det.

Selv om mange lærere, adjunkter og lektorer jobber til høy alder blir en del fremdeles uførepensjonert eller velger å gå av med AFP tidlig. Undersøkelsen fra 2012/2013 indikerer at det primært skyldes helseproblemer, et psykisk belastende arbeid og manglende arbeidstidsfleksibilitet og, ikke minst, ønske om mer fri. I tillegg hadde ektefellens pensjonering betydning for én av fire.

STAMIs analyser av levekårsundersøkelsens arbeidsmiljødel (LKU-A) viser da også at lektorer og pedagoger er mer eksponert for uheldige organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer enn gjennomsnittet av yrkesaktive. De er mer utsatt for omorganisering, jobbusikkerhet, jobbkrav som forstyrrer privatlivet, høy rollekonflikt og høye emosjonelle krav. Grunnskolelærere er også mer eksponert for jobbusikkerhet og jobbkrav som forstyrrer privatlivet. De rapporterer også oftere enn gjennomsnittet å ha lav jobbkontroll og selvbestemmelse og høye emosjonelle krav i jobben, i tillegg til at de er mer utsatt for vold og trusler. Flere rapporterer også å ha stående arbeid det meste av dagen; en faktor som kan bli en helsebelastning over tid.

Dette bildet understøttes av andre studier. En survey blant Utdanningsforbundets medlemmer fra 2017 viser at grunnskolelærerne var misfornøyd med det fysiske arbeidsmiljøet og mulighetene til å skjerme egen fritid, mens lærere i videregående skole var misfornøyd med administrativ og pedagogisk ledelse og med arbeidstiden, og muligheten til å skjerme egen fritid. I tillegg var de, som grunnskolelærerne, misfornøyd med mulighetene til å prioritere kjerneoppgavene i yrket. Andelen var likevel lavere enn i tidligere medlemsundersøkelser. Arbeid iverksatt for å fjerne tids­tyver kan derfor ha hatt en viss effekt.

Negative arbeidsmiljøfaktorer kan gi helseplager. Ifølge STAMIs analyse av LKU-Adata er det flere blant lærere, lektorer og pedagoger enn yrkesaktive flest som har arbeidsrelaterte psykiske plager, som søvnvansker, hodepine og følelsen av psykisk umattethet etter jobb. Noen flere enn gjennomsnittet har også hatt egenrapportert, arbeidsrelatert sykefravær og sykefravær med varighet over to uker. Det gjelder særlig grunnskolelærerne. Ifølge en NTNU-undersøkelsen fra 2012 relaterte én av fire lærere eget sykefravær til forhold ved arbeidet, som stort tidspress, nye krav og oppgaver, en generelt stor arbeidsmengde, disiplinærproblemer og bekymring for enkeltelever.

Noe av det samme kom fram i våre kvalitative intervjuer med 8 lærere (inkludert tillitsvalgte og verneombud) og deres ledere eller rektorer i tre barne- og ungdomsskoler og én videregående skole i 2020/2021. Selv om hovedinntrykket var at seniorene verdsettes, at skolen trenger de eldre og erfarne lærerne, og at aldersmangfold ses som svært positivt og nyttig både i samarbeidet innad i lærerkollegiet og i møtet med elevene, var det noen utfordringer som gikk igjen: Høyt arbeidspress, stadige endringer i forventninger og krav til skolen, fysisk tilrettelegging, som bygningsmessige forhold og dårlig egnete arbeidsrom for lærerne, i tillegg til støy, og særlig krevende oppgaver, som å være kontaktlærer, som opplevdes som slitsomt.

Generelt er det likevel få undersøkelser som har sett på eldre læreres erfaring spesielt. En vet derfor ikke om seniorene blant undervisningspersonellet vurderer de ulike arbeidsmiljøfaktorene og belastningene annerledes enn yngre, og om noen helseplager er mer utbredt blant eldre en yngre lærere. En kan likevel tenke seg at støy som helseplage og øresus / nedsatt hørsel, hvor lærerne i snitt skåret litt høyere enn yrkesaktive flest, kan være noe som belaster eldre i sektoren mer enn yngre, gitt at hørselsplager gjerne kommer med årene. Noe våre intervjuer også indikerer. Det samme gjelder belastningene ved å stå mye i løpet av arbeidsdagen, som særlig ble vektlagt av grunnskolelærerne, da eventuelle helseproblemer av denne typen belastninger også må forventes å øke med antall år i yrket.

Tiltak og ordninger

Til tross for høy verdsetting av seniorene, var det ingen av skolene vi besøkte i 2021/2022 som hadde en uttalt seniorpolitikk. Det de tilbød var individuell tilrettelegging, eller mulighet for individuell tilrettelegging ved ønske og behov.

De få tidligere studiene av seniorpolitikk og seniortiltak i skolesektoren indikerer da også at et generelt godt arbeidsmiljø, mer enn seniortiltakene i seg selv, har vært avgjørende for den høye avgangsalderen. En registerbasert analyse av tiltakene i kommunesektoren fra 2011 fant da heller ingen påvisbar effekt på tidligpensjoneringen av de seniortiltakene kommunene hadde tilgjengelig i 2007. Behovet for å styrke ledelse, lederopplæring og oppfølging ble derfor understreket, for derved å muliggjøre en bedre oppføling av ansatte.

Våre informantintervjuer, så vel som tidligere studier av seniorpolitikk i skolen, viste at mange forhold av stor betydning for seniorpolitikken og for seniorers motivasjon og ønske om å fortsette ligger utenfor skolens kontroll, eller vanskelig lar seg endre på kort sikt, som de økonomiske rammene og den fysiske bygningsmassen, mengden og innretningen av de sentralt initierte og pålagte oppgavene, så vel som det sentrale avtaleverket og pensjonsregelverket. Det kan derfor være vanskelig å få til en god seniorpolitikk om det ikke samtidig gjøres noe med disse rammebetingelsene. I den sammenheng kan den nylig initierte tillitsreformen få betydning, da den særlig vektlegger behovet for endring i styringssystemene og behovet for å gi lærere økt faglig autonomi.

Hva omleggingen av pensjonsreformen vil bety for frafallet er vanskeligere å bedømme. Selv om helseproblemer, press og jobbstress nok er viktigst for de fleste seniorer når de står foran valget mellom å gi seg eller fortsette, tilla en fjerdedel også det å få høyere pensjon en viss betydning. Med et nytt pensjonsregelverk som belønner lengre karrierer kan flere ønske å stå lenger i jobb. Samtidig er gradvis pensjonering et hyppig brukt i tilretteleggingstiltak i skolen i dag. Et betydelig antall lærere kombinerer tidlig uttak av del-AFP med redusert stilling. Med det nye fleksible pensjonssystemet blir gradvis nedtrapping fortsatt mulig, men det straffer seg i større grad økonomisk. Det kan derfor bli behov for å utvikle nye virkemidler og ordninger i skolen for å møte tilretteleggingsbehov hos eldre lærere med helseproblemer.