I denne rapporten ser vi på hvordan lønn brukes som personalpolitisk verktøy i statlige virksomheter. Hovedvekten ligger på gjennomføringen av de lokale forhandlingene, hvilke redskaper som er tatt i bruk i lønnspolitikken, og hvilke erfaringer virksomhetene har med bruk av ulike virkemidler. Rapporten er laget på oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), og belyser i hovedsak arbeidsgivers syn og holdninger. Den bygger på en spørreundersøkelse til alle statlige forhandlingssteder våren 2002, og en caseundersøkelse i ti statlige virksomheter.
Følgende problemstillinger står sentralt:
- Hvilke redskaper er tatt i bruk i den lokale lønnspolitikken?
- Hvordan er de lokale forhandlingene organisert, og hvordan forbereder virk-somhetene seg til forhandlingene?
- Hvilke lønnspolitiske prioriteringer har virksomhetene?
- Hvilke virkemidler blir tatt i bruk i lønnsforhandlingene?
- Er synet på individuell lønn i endring i staten?
Undersøkelsen viser at mange virksomheter har utformet og tatt i bruk en omforent lønnspolitikk. Virksomhetene har en positiv holdning til bruk av lønn som personalpolitisk virkemiddel, og er orientert mot å gi individuelle lønnstillegg. I lønnsforhandlingen blir mellomledere involvert i utformingen av virksomhetens lønnstilbud, men mange virksomheter er negative til å la linjeledelsen få økt innflytelse over lønnsforhandlingene. Statlige virksomheter er positive til lokale lønnsforhandlinger og mener slike forhandlinger er et nyttig redskap i personalpolitikken.
