Rask og riktig hjelp til barn, unge og familier

En dør inn, rask tilgang til hjelp, helhetlig tilnærming og tverrfaglighet er sentrale prinsipper for tiltaket. Innbyggere kan komme uten henvisning og diagnose, det er behovet som skal styre tilgangen til hjelp. Oslohjelpa skulle utvikles med utgangspunkt i de eksisterende tjenestene i bydelene og behovene lokalt. Dette medfører at tilbudet kan se ulikt ut i bydelene.

I denne rapporten presenteres resultatene fra en kartlegging av Oslohjelpa i bydel Alna, Bjerke og Søndre Nordstrand. Prosjektet er gjennomført for de tre bydelene og knyttet til deres deltakelse i Områdesatsingene i Oslo, Delprogram oppvekst og utdanning. 

Oslohjelpa ble initiert av byrådet i 2018, og bydelene ble forventet å ha en operativ Oslohjelp fra første halvår av 2020. Dette er et gratis lavterskeltilbud med mål om at barn, unge og deres familier får rask og riktig hjelp når de har behov for det. En dør inn, rask tilgang til hjelp, helhetlig tilnærming og tverrfaglighet er sentrale prinsipper for tiltaket. Hjelpen skal ta utgangspunkt i det innbyggerne har behov for. Systematikk for tilbakemelding fra de som mottar hjelp skal bidra til riktig hjelp, og at hjelp som ikke virker, avsluttes. Innbyggere kan komme uten henvisning og diagnose, det er behovet som skal styre tilgangen til hjelp. Oslohjelpa skulle utvikles med utgangspunkt i de eksisterende tjenestene i bydelene og behovene lokalt. Dette medfører at tilbudet kan se ulikt ut i bydelene.

Problemstillingen for kartleggingen er som følger:

• Hvordan og i hvilken grad bidrar Oslohjelpa til å sikre at barn, unge og deres familier med behov for hjelp får riktig bistand så tidlig som mulig?

Kartleggingen har hatt fire temaer:

1. kommunale og nasjonale rammer for Oslohjelpa
2. hvordan Oslohjelpa er iverksatt i de tre bydelene og hvordan det fungerer
3. behovet for Oslohjelpa i de tre bydelene
4. hva som er Osloshjelpas samarbeidsflater med andre tjenester og tilbud

Hoveddelen handler om hvordan Oslohjelpa er iverksatt og fungerer i de tre bydelene, både fra et bruker- og tjenesteperspektiv.

Kartleggingen er gjennomført med et bredt metodisk opplegg: a) dokumentstudier, b) casestudier i hver av de tre bydelene, inkludert en workshop, c) spørreundersøkelse til tilgrensede tjenester, og d) en nettverkssamling for de tre bydelene for å drøfte resultater og læringspunkter. Casestudien inkluderte 50 kvalitative intervjuer med ansatte i Oslohjelpa, brukere av tiltaket og ansatte i tilgrensede tjenester. 

Resultater

Oslohjelpa i de tre bydelene har høy helse-, sosialfaglig og pedagogisk kompetanse. Oslohjelpa gir lav terskel til høy fagkompetanse uten vedtak, diagnose eller definerte problemer. Tiltaket er organisatorisk forankret innenfor oppvekstavdelingene og området forebyggende helsetjenester / psykisk helse. Det varierer hvor mange stillingsressurser det er i tiltaket i de tre bydelene. I Alna er det 9,5 årsverk, i Bjerke 4,9 og i Søndre Nordstrand 6,5. Alle erfarer økt pågang. I bydel Alna var det 424 henvendelser i 2023, i Bjerke 212 og i Søndre Nordstrand 402.

I alle bydeler er det en Oslohjelpatelefon hvor innbyggere kan ta kontakt direkte. I tillegg kan innbyggere ta kontakt pr. e-post. I Bjerke og Søndre Nordstrand kommer de fleste henvendelser direkte fra innbyggere, i Alna om lag halvparten direkte og den andre halvdelen via andre tjenester. I Alna får innbyggere som regel første oppfølgingssamtale etter en uke, mens det i de to andre bydelene er ventetid på opptil fire uker.

Målgruppen er barn, unge 0–18 år og deres familier, men det er variasjon mellom de tre bydelene når det gjelder hvilken aldersgruppe som i størst grad utgjør brukergruppen. I alle bydeler er gravide inkludert i målgruppen.  

Oslohjelpa gir oftest hjelp til foreldre/foresatte – hjelp til barn og unge gis ofte i form av veiledning, støtte og ulike former for bistand til foreldre.

Tilbudet består av individuelle støttesamtaler og veiledning. I tillegg har de flere kurs og grupper for foreldre, barn som pårørende og unge. Oslohjelpa gir egen oppfølging av innbyggere, men er også los videre til andre tjenester. De kobler på og involverer andre tjenester ved behov. Koordinering av tjenestetilbud forekommer. 

Bistand/drøfting/veiledning av andre tjenester i bydelen er en del av tilbudet, men det er variasjon mellom de tre bydelene i hvor omfattende del av tilbudet dette er. Oslohjelpa i de tre bydelene har psykolog som del av tiltaket og kan henvise til BUP/spesialisthelsetjeneste.

Samarbeid med andre tjenester varierer mellom bydelene. Mest utbredt er samarbeid med helsestasjon, men det samarbeides også mye med barnehager og skoler. 

Brukerperspektiver

Innbyggere som er intervjuet, fremhever betydningen av lett tilgang til høy kompetanse. For nær alle har enten helsestasjon, barnehage, skole, skolehelsetjeneste og BUP vært inngang til hjelp fra Oslohjelpa.

Få kjente til Oslohjelpa før de ble gjort oppmerksomme på det av andre tjenester de har kontakt med. Helsestasjon, barnehage, skole, skolehelsetjeneste og BUP har formidlet informasjon eller bidratt til kontakt med Oslohjelpa.

Et viktig punkt ved tiltaket for brukerne er at de har blitt møtt med åpenhet og anerkjennelse av de bekymringer eller utfordringer de erfarer. Helhetlig tilnærming, at barn, unge og familie blir sett i et relasjonelt perspektiv, blir fremhevet. At det er fleksibel og individuell tilpasset hjelp med utgangspunkt i familiens behov, og at flere familiemedlemmer kan motta hjelp (foreldre, barn/unge, søsken / barn som pårørende), fremheves også.

I tillegg til individuelle samtaler, veiledning og gruppetilbud, har flere også mottatt støtte i møte med andre tjenester og hjelp til å håndtere familiens samlede livssituasjon.

Tilgrensede tjenesters perspektiver

Oslohjelpa er relativt godt kjent blant tjenester i de tre bydelene, men tjenesteutøverne erfarer at tilbudet ikke er særlig kjent blant innbyggerne.

Oslohjelpa oppfattes som et lavterskeltilbud, primært for foreldre/foresatte. Oslohjelpa kan hjelpe foreldre som har utfordringer og gi støtte i foreldrerollen. Flere fremhever betydningen av lav terskel for tilgang til høy kompetanse og hjelp.

Mange ansatte i tilgrensede tjenester opplyser brukere om tilbudet og oppfordrer de til å ta kontakt, men det er mindre vanlig å ta kontakt med Oslohjelpa på vegne av brukere.

De fleste som samarbeider med Oslohjelpa erfarer at samarbeidet fungerer godt. Det blir samtidig pekt på at tilbudet er lite definert, og det blir etterlyst mer informasjon om innhold i tilbudet og når det er aktuelt å involvere Oslohjelpa. Det blir av flere pekt på behov for bedre strukturer for samarbeid.

Det er mye overlapp mellom Oslohjelpa og andre tjenesters tilbud. Flere erfarer at Oslohjelpa gir mulighet for å kunne utøve mer fleksibilitet og gir mer individuell tilpasset oppfølging enn det er rom for i egne tjenester.

Flere tar opp behovet for bedre avklaring av Oslohjelpas rolle og samarbeidsflatene mellom tilbudet og andre tjenester for barn, unge og foreldre.

Lav terskel

Mange ansatte erfarer at det er barn, unge og familier som ikke får den hjelpen fra bydelen som de trenger. Noen av årsakene som fremheves, er manglende kjennskap til hjelpetilbudene, svake norskferdigheter, lav tillit til offentlige tjenester generelt og særlig bekymring for at kontakt med hjelpeapparatet kan representere involvering av barnevernet.

Muligheten for selv å ta kontakt med Oslohjelpa er ikke ensbetydende med lav terskel for alle. Kartleggingen viser at det kan være flere ulike terskler til hjelp: kjennskap til tilbudet hos innbyggerne, kompetanse til å oppsøke hjelp hos de som har behov for det, kapasitet i Oslohjelpa til å gi rask hjelp, tillit til hjelpeapparatet, og anerkjennelse av eget behov for hjelp.

Tjenester som møter alle barn, unge og familier er viktige for å formidle kunnskap om og bygge tillit til tjenesteapparatet. Helsestasjon, barnehage og skole er arenaer som kan være viktige for å åpne opp Oslohjelpa for flere.

Nasjonale føringer

Oslohjelpa er ikke en lovpålagt tjeneste, men det tjenestetilbudet Oslohjelpa gir i de tre bydelene er lovpålagte oppgaver som bydelen (kommunen) skal sørge for. Tilbudets mest sentrale lovgrunnlag slik det praktiseres i dag er helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven og barnevernsloven.

Tilbudet Oslohjelpa i de tre bydelene kan karakteriseres som forebyggende arbeid og helsefremmende virksomhet, men også oppfølging, behandling og samhandling med andre for å fremme god livskvalitet og livsmestring hos barn, unge og familier. Virksomheten harmoniserer i stor grad med føringene i Nasjonal veileder for psykisk helsearbeid for barn og unge.

Oslohjelpa må også sees i lys av barnevernsreformen (oppvekstreformen) og kommunenes styrkede ansvar for å forebygge at barn og unge utsettes for omsorgssvikt eller utvikler atferdsproblemer. Kommunen skal samordne tjenestetilbudet sitt med mål om å bidra til dette.

Oslohjelpa som tiltak kan sees i lys av en rekke andre lovpålagte oppgaver for kommunene regulert i blant annet sosialtjenesteloven og opplæringsloven. I denne kartleggingen er det føringene for virksomheten slik den praktiseres i disse tre bydelene i dag som er belyst.

Ressursinnsats

Oslohjelpa har i liten grad vært fulgt av øremerkede midler til utvikling og drift av tiltaket.  Tiltaket er utviklet med utgangspunkt i eksisterende tjenestetilbud og er en ressursmessig prioritering i bydelene.

Det er variasjon mellom de tre bydelene hvorvidt de har separate regnskapsdata for Oslohjelpa og hvor mye dokumentasjon og styringsdata som er tilgjengelig.

Overordnede vurderinger

Kartleggingen viser at Oslohjelpa bidrar til rask og riktig hjelp for mange. Brukerne som er intervjuet erfarer at de har fått hjelp som har hatt stor betydning for deres livssituasjon og de utfordringene deres familie og barn har erfart. Oslohjelpas tilnærming gir mulighet for tidlig innsats og helhetlig oppfølging. Både brukere og andre tjenester fremhever helhetlig tilnærming, individuell tilpasning og fleksibilitet som viktige særtrekk ved god hjelp fra Oslohjelpa. Oslohjelpa har ofte et familieperspektiv. De gir hjelp til familier, barn og unge, men den primære brukergruppen i Oslohjelpa er foreldre. Mye av virksomheten går ut på å hjelpe barn og unge ved å gi foreldre riktig hjelp.

Andre tjenester i bydelene spiller en viktig rolle for kjennskap til tilbudet og for at innbyggere kommer i kontakt med Oslohjelpa. For å virkeliggjøre lavterskel for flere innbyggere i de tre bydelene, må Oslohjelpa fungere godt i samspill med andre tjenester i bydelen.

Oslohjelpa fremstår som en tjeneste som opererer i grenseflatene til andre tjenester. Tiltaket kan være utsatt for mye forventningspress fra grenseflatene mellom andre tjenester. De fleste andre tjenester har lovpålagte oppgaver og definerte rammer, og Oslohjelpa er en av få tjenester med mulighet for stor grad av fleksibilitet og tilpasning til brukeres behov. Mange tjenester involverer Oslohjelpa når det er behov for mer eller annen hjelp enn de selv kan gi. Oslohjelpas henvendelser kan påvirkes av ressurssituasjonen i andre tjenestene og er sårbar for oppgaveskyvning.

Punkter til refleksjon om videre utvikling av tilbudet:

• Oslohjelpa er i begrenset grad kjent blant innbyggere i bydelene. Andre tjenester spiller en vesentlig rolle for mange innbyggeres tilgang til hjelp fra Oslohjelpa. Grunnideen om at innbyggere selv skal ta kontakt med Oslohjelpa når de ønsker hjelp, utfordres av dette. Det er behov for å utvikle samarbeidet med andre tjenester for å bidra til at flere får rask tilgang til hjelp.
• Det er uklart for mange tjenester og instanser hva som er Oslohjelpas rolle, funksjoner og tilbud. Oslohjelpa bør ha en tydeligere definering av eget hjelpetilbud for å fungere godt i samarbeid med andre tjenester.
• Oslohjelpa spiller i varierende grad en dobbeltrolle i bydelene: Det er et eget tjenestetilbud tilgjengelig for foreldre/barn/unge, men også en pool med kompetanse som kan benyttes av andre tjenester. Bydelene og Oslohjelpa bør foreta en diskusjon om hvordan tjenestens ressurser skal benyttes og avklare forventninger til bidrag med veiledning og kompetanse i andre tjenester.
• Kartleggingen viser at et særtrekk ved Oslohjelpa som særlig verdsettes av brukere, er at de har en helhetlig tilnærming til familiens situasjon og større grad av fleksibilitet enn andre tjenester. Samtidig øker pågangen til tilbudet; i noen bydeler er det flere ukers ventetid. Det er behov for en vurdering i bydelene av hvordan de kan opprettholde og ivareta Oslohjelpas tilnærming i møte med innbyggere uten at det fører til ventetid på hjelp.
• Kartleggingen viser at Oslohjelpa følger opp et bredt spekter av saker, noen av dem er komplekse og hvor det gis oppfølging over lang tid. Hvordan skal balansen være mellom selv å følge opp familier med eget tjenestetilbud og hjelpe innbyggere videre til riktig hjelp? Opprettholdelse av Oslohjelpa som et lavterskeltilbud med rask tilgang til hjelp krever en avklaring av hvor lenge de skal følge opp saker selv og når de bør overføres til andre instanser.
• Mer strukturert samarbeid med barnehage og skole kan gi hjelp til flere: Barnehager og skoler er arenaer som møter alle barn og unge. Samarbeidet varierer i dag mellom de tre bydelene. Noen av bydelene er mer involvert i samarbeid på systemnivå enn andre. Disse arenaene gir en mulighet for å komme raskere inn med riktig hjelp til barn, unge og familier.
• Merkevaren Oslohjelpa er byomfattende, men hvordan tilbudet fungerer, varierer mellom bydelene. For skolene som ikke følger bydelsgrensene betyr dagens praksis at hvilket samarbeid de kan forvente å få til med Oslohjelpa, varierer. Dette reiser spørsmålet om hvorvidt det bør være noen flere fellesnevnere for tilbudet. Det har vært tatt opp hvorvidt Oslohjelpa i bydelene kan samarbeide om noen tilbud, for eksempel foreldreveiledningskurs på ulike språk. Samtidig er nettopp Oslohjelpas forankring i bydelenes tjenestetilbud og på bydelens arenaer noe flere mener er vesentlig for at innbyggere benytter tilbudet.
• Kartleggingen har vist at de tre bydelene i begrenset grad har gode styringsdata for Oslohjelpa. Bydelene bør utvikle systematikk for dokumentasjon av virksomheten slik at de kan ha et godt grunnlag for vurdering av ressursinnsats og prioriteringer i tilbudet.