Sammendrag

Medlem2017 er den femte medlemsundersøkelsen som Fafo har gjennomført for Utdanningsforbundet. Med tre-fire års intervaller har forbundets medlemmer fått spørsmål om arbeidshverdagen og utfordringene de møter der, om de har tilgang til en tillitsvalgt og om eventuell interaksjon med vedkommende. Videre har de blitt spurt om egen deltakelse i organisasjonens organer, det være seg lokale møter eller forbundets møteplasser utenfor arbeidsplassen. Hvilke verktøy de foretrekker for informasjon og kommunikasjon er også noe som jevnlig har blitt målt. Medlemmene er videre blitt bedt om å prioritere hva de er mest og minst fornøyd med når det gjelder medlemskapet.

Som ved tidligere undersøkelser er medlemmene som deltok i Medlem2017 blitt trukket fra forbundets register. Utdanningsforbundets medlemmer er organisert etter arbeidssted, og de forskjellige medlemsgruppene varierer i størrelse. For å få stort nok utvalg fra de minste medlemsgruppene trekkes det derfor flere herfra, enn det et tilfeldig trekk i hele medlemsmassen ville gitt. De mindre gruppene blir overrepresentert, og denne overrepresentasjonen løses så gjennom vekting. Respondentenes svar får ulik vekt etter hvilken medlemsgruppe de tilhører.

Utdanningsforbundets medlemsmasse domineres av arbeidstakere med pedagogiske yrker innenfor barnehage og skoleverk (grunnskole og videregående opplæring). I tillegg organiserer forbundet ledere i barnehager og skoleverket. For å få mange nok ledermedlemmer ble det også trukket flere av disse i utvalget, på lik linje med medlemmene i universitets- og høgskolesektoren og i faglig-administrative støttesystemer (FAS). Når det gjelder ledermedlemmenes tilbakemeldinger, har vi i hovedsak valgt å presentere disse i et eget kapittel. Det samme gjelder for de mange av Utdanningsforbundets medlemmer som har verv på arbeidsplassen.

Medlemmenes arbeidshverdag

Med snaut 120 000 yrkesaktive medlemmer fordelt på mange – og ulike typer – arbeidsplasser og i forskjellige yrker, er det naturlig nok et mangfold av forhold som gjør at det varierer om de er fornøyd eller ikke. Men som i de tidligere undersøkelsene er omtrent alle fornøyd med kollegene sine. Avhengig av hva vi spurte om, uavhengig av yrke eller arbeidssted, er majoriteten gjennomgående oftere fornøyd enn misfornøyd med det meste. Avhengig av stilling og arbeidssted var det noe forskjellige utfordringer i medlemmenes arbeidshverdag.

Barnehagelærerne er generelt mer fornøyd enn de andre medlemsgruppene. Det de er mindre fornøyd med, er fysisk arbeidsmiljø og fasiliteter for kontorarbeid på arbeidsplassen. Mange er også misfornøyd med mulighetene for å bruke forberedelsestiden på en god måte, og det er et betydelig innslag medlemmer som er misfornøyd med arbeidstidsordningen. Barnehagelærerne er fornøyd med pedagogtettheten på sin arbeidsplass.

Grunnskolelærerne er den største medlemsgruppa i Utdanningsforbundet, og de er mest misfornøyd med det fysiske arbeidsmiljøet og mulighetene til å skjerme egen fritid. Sammen med kollegene i videregående, er grunnskolepedagogene blant de av medlemmene som er misfornøyd med mulighetene for etter- og videreutdanning. Svært mange er misfornøyd med mulighetene til å prioritere kjerneoppgavene i yrket, men sammenliknet med tidligere medlemsundersøkelser, går andelen misfornøyde klart ned. En fortolkning er at det arbeidet som er iverksatt for å fjerne tidstyver kan ha gitt effekt.

Lærerne i videregående opplæring er mer kritiske, enn de andre medlemsgruppene. Blant annet er mange misfornøyd med administrativ og pedagogisk ledelse, mulighetene for etter- og videreutdanning, arbeidstid og muligheten til å skjerme egen fritid. Mange er dessuten misfornøyd med mulighetene til å prioritere kjerneoppgavene i yrket, men som for grunnskolepedagogene går andelen ned fra tidligere målinger.

Medlemmene i FAS er gjennomgående fornøyd, men det de er misfornøyd med, er bemanningssituasjonen på arbeidsplassen. Universitets- og høgskolemedlemmene (UH) er misfornøyd med personalledelse, tid til forskning og utvikling, muligheten til å skjerme egen fritid – og i motsetning til de andre medlemsgruppene er det et visst innslag som er misfornøyd med samspillet mellom kolleger på arbeidsplassen.

Medlemmene i lederyrker er fornøyd med samspillet på egen arbeidsplass (mellom kollegene på arbeidsplassen, mellom ledelse og personal, og mellom ledelse og tillitsvalgt). Derimot er de mer kritiske til ledelsen utøvd fra eiernivå. Misnøyen er størst blant ledermedlemmene i skoleverket og gjelder både pedagogisk ledelse og administrativ ledelse fra eier. Misnøye med egne arbeidsbetingelser gjelder særlig for mulighetene til pedagogisk ledelse. Som medlemmene i pedagogiske stillinger i skoleverket, var lederne misfornøyd med muligheten til å skjerme egen fritid.

Medlemmene og tillitsvalgte

De aller fleste av Utdanningsforbundets medlemmer har tilgang til tillitsvalgt på sin arbeidsplass. Tilgangen varierer mellom medlemsgruppene, men for medlemmene i pedagogiske stillinger i skoleverket er det nesten ingen som oppgir at de ikke har en arbeidsplasstillitsvalgt. Derimot oppgir drøyt halvparten av FAS-medlemmene at de har tillitsvalgt på arbeidsplassen. I FAS og høyere utdanning er det relativt mange som heller ikke helt vet om nærmeste tillitsvalgt er på arbeidsplassen, i lokallaget eller i annet organisasjonsledd.

Medlem2017 skiller seg ikke fra tidligere undersøkelser. Utdanningsforbundets medlemmer er fortsatt flinke til å søke råd og bistand hos sin tillitsvalgte. Faktisk er det en svak økning i at medlemmene spør tillitsvalgte om råd og bistand. Særlig flere medlemmer i grunnskolen bruker denne muligheten. Det medlemmene søker råd og bistand om, er primært knyttet til egne lønns- og arbeidsvilkår i bred forstand. De spør om arbeidstid, om andre rettigheter i arbeidsforholdet og om arbeidsmiljøet på arbeidsplassen. Videre spør de om råd og bistand til lokale lønnsforhandlinger og andre lønnsspørsmål. Kvinner spør oftere enn menn om råd og bistand, og de spør oftere om andre rettigheter i arbeidsforholdet enn det menn gjør. Når menn først ber om råd og bistand, dreier det seg noe oftere om lønn og om arbeidstid.

Gjennomgående har de tidligere medlemsundersøkelsene vist at medlemmene er godt fornøyd med de rådene eller den bistanden de har mottatt fra sin tillitsvalgte. Dette gjelder også i 2017. Det er noen variasjoner om man brukte svaralternativene «svært fornøyd» eller «ganske fornøyd», men uansett kjønn, arbeidsplass eller alder – de fleste medlemmene som søkte råd og bistand var fornøyd med den hjelpen de fikk.

Deltakelse i egen organisasjon

Utdanningsforbundet har fortsatt høy aktivitet på mange arbeidsplasser. Det avholdes regelmessige møter, og det er ingen nedgang i møteaktiviteten. Utfordringene er de samme som tidligere, det er fortsatt små arbeidsplasser uten møter. Kun hvert fjerde barnehagemedlem er på en arbeidsplass med regelmessige klubbmøter. Som i tidligere undersøkelser er det medlemmene uten lederstilling i grunnskolen som er flinkest til å møte opp når det kalles inn. Medlemmer i barnehagene kommer på møter, selv om de kalles inn noe sjeldnere. I den andre enden er medlemmene i FAS og høyere utdanning, med mer varierende oppmøte.

Å kunne avholde møtene i arbeidstida spiller inn, og deltakelsen er høyest på arbeidsplasser der møtene kan holdes innenfor denne. Men det er også mange medlemmer som oppgir at de kommer på møtene når disse legges utenfor arbeidstid. Mange steder er det fortsatt en god oppmøtekultur når lokalt tillitsvalgte kalles inn. Medlemmene er i hovedsak fornøyd, og fire av fem møtedeltakere sier at møtene fungerer ganske godt eller svært godt.

Med hensyn til deltakelse utenfor arbeidsplassen, har drøye 20 prosent av medlemmene uten verv deltatt i møter i lokallaget siste året, og 12 prosent har vært på kurs og konferanser i regi av forbundet. Forskjellene mellom medlemsgruppene er mindre her enn for oppmøte på klubbmøter.

Hvert fjerde menige medlem oppgir å ha spilt inn en sak som han/hun ønsker forbundet eller lokallaget skal ta opp. Det er ikke store forskjeller mellom medlemsgruppene i andelen som oppgir å ha kommet med slike forslag. Medlemmene melder også at de fortsatt diskuterer jevnlig med sine tillitsvalgte. Grunnskole og universitets- og høgskolesektoren er ytterpunktene, hvor uformelle diskusjoner er mest vanlig i grunnskolen.

Hovedinntrykket er at Utdanningsforbundet har ganske stabil deltakelse over tid. Det er forskjeller mellom områdene, særlig når det gjelder aktivitet som er avhengig av lokalt tillitsvalgt. Dette kan dels forklares strukturelt, siden små arbeidsplasser ofte mangler aktive klubber. Men tallene tyder på at også tradisjon for deltakelse og engasjement spiller inn – med grunnskolen som et grunnfjell for bredt oppmøte.

Hvorfor er de medlemmer?

Medlemmene som svarte i 2017, oppgir de samme forholdene som viktige som medlemmene som svarte i de tidligere medlemsundersøkelsene. De fleste trekker fram sikkerhetsaspekter ved at de får mulighet til hjelp og bistand ved problemer på arbeidsplassen, og det at forbundet forvalter lønnsinteressene deres. Dette var og er de fremste årsakene til at de har valgt å være medlemmer. Kvinner tenderer å vektlegge sikkerhetsaspektet, mens menn tenderer til å vektlegge lønnsinteressene. Det er også økning i andelen som sier «Jeg mener man skal være organisert», noe som nok bør forstås i lys av storkonflikten i 2014.

Lønnsvilkårene er det to av tre som er fornøyd med, mens en av tre er misfornøyd. Menn er mer misfornøyd enn kvinner med lønnsbetingelsene, og de eldste er mer misfornøyd enn de yngste. Svarfordelingen er som i tidligere medlemsundersøkelser. Størst misnøye med lønnsbetingelsene er det helt nederst og helt øverst i utdanningssystemet. Hvert fjerde medlem i UH-sektoren sier at de er svært misfornøyd, og det er særlig lønnsrelasjonen mellom dem selv i det statlige tariffområdet og lærere og lektorer i det kommunale tariffområdet de er opptatt av. Årsakene til at barnehagemedlemmene er misfornøyd varierer mer.

Når det gjelder medlemmenes vurderinger av om forbundet ivaretar interessene deres på en ordentlig måte, er oppslutningen høy. Det skal dog sies at desto lenger unna de store medlemsgruppene i barnehage og skoleverk, jo høyere er andelen som mener at forbundet ikke ivaretar interessene deres på en ordentlig måte. På spørsmålet – om hvor fornøyd de er med medlemskapet sitt i Utdanningsforbundet alt i alt, svarer ni av ti at de er fornøyd med dette. Det er her visse variasjoner, medlemmer i pedagogiske stillinger er oftere fornøyd enn medlemmer i lederstillinger, og andelen fornøyde medlemmer er størst i barnehage og lavest i FAS og UH-sektoren.

Medlemmer med verv

At Utdanningsforbundet skal kunne være til stede på så mange arbeidsplasser, fordrer at det finnes medlemmer som er villige til å ta på seg verv – og å utføre de arbeidsoppgavene som kommer med vervet. Utdanningsforbundet har mange tillitsvalgte som er positive til sine verv, og andelen medlemmer uten verv som er positive til å påta seg verv, har økt over tid. Særlig blant de yngste er det godt innslag av folk som er villige til å påta seg verv.

Ettersom arbeidsplassene varierer betydelig i størrelse, vil også vervenes omfang variere. Om lag halvparten oppgir at de er tillitsvalgt for ti medlemmer eller færre, og mens klubbene er store i videregående opplæring, er de gjennomgående små i barnehagene.

Som i de tidligere medlemsundersøkelser trives flertallet av de tillitsvalgte, faktisk er andelen økende. Mange trekker fram ønsket om å påvirke på arbeidsplassen eller at de kan bidra positivt som begrunnelse for vervet. I tillegg viser mange til at man får nyttig erfaring gjennom vervet, inkludert tilgang til tillitsvalgtopplæringen. Arbeidsplasstillitsvalgte trekkes med og deltar i Utdanningsforbundets aktiviteter. Det er få som oppgir at de ikke har deltatt i lokallaget eller i kurs og konferanser i regi av forbundet.

Når det gjelder relasjonene til arbeidsgiver, oppgir det store flertallet at de blir behandlet med respekt av arbeidsgiver. De fleste opplever at de trekkes med i saker som angår medlemmenes arbeidshverdag. Det er færre tillitsvalgte som inkluderes i faglig-pedagogiske spørsmål, og en av fem sier at det ikke legges til rette for fagforeningsarbeid på arbeidsplassen.

En utfordring ifølge mange tillitsvalgte er at det kan være krevende å få medlemmer til å komme på møter eller å engasjere seg i fagforeningsarbeidet. Slik er det også i Utdanningsforbundet, utfordringene er størst der man må ha møter utenfor ordinær arbeidstid.

En annen utfordring som ofte trekkes fram, er tid og gjennomslagskraft i vervearbeidet. I Utdanningsforbundet varierer utfordringene mellom medlemsgruppene, og det synes å være lettest å verve nye medlemmer i grunnskolen.

Medlemmer med lederstillinger

Ledermedlemmene mener fortsatt at det er viktig å ha ett forbund for pedagoger uavhengig av stilling, og at det ikke er noen motsetning mellom å være medlem og leder. Det store flertallet av ledermedlemmene opplever heller ikke at arbeidsgiver eller tillitsvalgte er negative til medlemskapet deres. Samtidig viser mange til utfordringen med å være organisert samme sted som dem man er leder for.

Ledermedlemmer deltar i like stor grad som andre medlemmer, men bruker dels andre arenaer og møteplasser. Mange ledermedlemmer holder bevisst avstand til klubb og klubbmøtene, men deltakelsen på andre arenaer er minst like høy som i andre medlemsgrupper. Ledermedlemmer deltar langt oftere enn andre på kurs og konferanser i regi av forbundet, og de fremmer saker de vil ha tatt videre i organisasjonen.

Drøye halvparten av ledermedlemmene har deltatt på møter med andre ledermedlemmer og egen tillitsvalgt. Forbundet har dermed etablert arenaer for denne medlemsgruppa. Derimot er det få som kjenner til Lederhjelpen, til tross for at denne ordningen har fungert i ganske lang tid. Andelen av lederne som har benyttet seg av dette tilbudet er også lav.

Flertallet av ledermedlemmene er positive til oppfølging og måten de blir ivaretatt på. Flertallet mener at forbundet er flinke til å sette dagsorden, og fire av fem sier seg fornøyd med sitt medlemskap alt i alt. Det er likevel et ikke ubetydelig mindretall som er mindre fornøyd på enkelte områder. Et konkret eksempel er oppfølgingen i lokale lønnsforhandlinger.

Mange ledermedlemmer har brukt muligheten til å komme med konkrete innspill til hva som bør være viktig satsing for Utdanningsforbundet framover. Innspillene varierer, og de avspeiler spennet også i denne medlemsgruppa. En god del innspill er i tråd med Utdanningsforbundets generelle ståsted knyttet til lønn, klassestørrelse, bemanning og lokale organisering. Ett tema som mange trekker fram, er spesielle utfordringer knyttet til lederes lønns- og arbeidsvilkår. Noen benytter også muligheten til å spille inn lederperspektiver på tema som arbeidstid og pedagognorm. Ledernes plass og synlighet i forbundets organisasjon er et annet tema som løftes fram.