Sammendrag

I denne rapporten ser vi på hvordan barnehagelærere og styrere som har deltatt på videreutdanning og lederutdanning i 2017/2018, har opplevd og vurderer studiet. Spørsmålene vi besvarer, er relatert til hvordan deltakerne på henholdsvis videreutdanning for barnehagelærere og styrerutdanningen vurderer utdanningens innhold og organisering, opplevd læringsutbytte og vurderinger av kvalitet på studiene. Vi belyser også spørsmål om hvordan videreutdanningen har bidratt til endring av praksis og kunnskapsdeling, hvordan ordningen med tilretteleggingsmidler benyttes, samt hvorfor noen velger å slutte underveis i studiet. Spørsmålene drøftes på grunnlag av både kvantitative og kvalitative data. Hoveddatakilden er en kvantitativ spørreundersøkelse som ble sendt til alle barnehagelærere og styrere som søkte og fikk tilbud om å ta videreutdanning i regi av strategien «Kompetanse for framtidens barnehage» i studieåret 2017/2018. For å lære mer om hvordan samspillet barnehage–deltaker fungerer, og hvilke utfordringer barnehager og deltakere på videreutdanningen møter, har vi gjennomført kvalitative intervjuer i fire casebarnehager. I tillegg har vi intervjuet tre som har sluttet på studiet, og tre styrere som har deltatt på styrerutdanningen.

Vi finner både i spørreundersøkelsen, i casebarnehagene og styrerintervjuene at deltakerne, det gjelder både barnehagelærere og styrere, vurderer studietilbudet som godt, relevant og interessant. Dette gjelder på tvers av studieretninger og studiesteder.

 Deltakerne peker også på at studiet er arbeidskrevende – for de fleste gjennomføres det i kombinasjon med full jobb og familieliv. Noen trekker fram at det å ikke ha vært borte fra studenttilværelsen for lenge er en fordel, fordi man da fortsatt har studievaner og det å løse oppgaver forholdsvis present.

Gjennomgående trekkes det fram at organisering av studiet gjennom samlinger er bra. Det betyr at det ikke blir mye fravær fra barnehagen, samtidig som man får møte forelesere og andre studenter ansikt til ansikt og diskutere stoffet i et faglig miljø. De fleste gir uttrykk for at det er passe av både teori, refleksjon og metode. Noen savner mer konkret arbeid knyttet til egen barnehage og veiledning/tilbakemeldinger på oppgaver.

Spørreundersøkelsen viser at de fleste barnehagelærerne mener at de deler kunnskapen de har fått gjennom studiet, med de andre ansatte i barnehagen. Styrerne i casebarnehagene er gjennomgående positive til at barnehagelærere tar videreutdanning. De opplever at det er bra for barnehagen, som får nye impulser og lærer nye arbeidsmåter, og at det er viktig for den enkelte. Det synes imidlertid å være noe variasjon med hensyn til hvor mye av læringen som kommer barnehagen til gode, og hvor mye deling av kompetanse som faktisk skjer.

Både i spørreundersøkelsen og i de kvalitative intervjuene kommer det fram at tilretteleggingsmidlene er viktige, både for den enkelte som får dekket utgifter, og for barnehagen som kan sette inn vikar ved fravær. I spørreundersøkelsen var det også muligheter for å kommentere barnehagens praksis for tilrettelegging og bruken av tilretteleggingsmidlene. Kommentarene illustrerer til dels store variasjoner når det gjelder barnehagenes praksis for tilrettelegging og bruk av midlene.

Deltakerne, både barnehagelærere og styrere som deltar på lederutdanning, gir gjennomgående uttrykk for at de er fornøyde med innholdet på studiet. Gjennom casebarnehagene fikk vi et inntrykk av at størrelse er viktigere enn eierskap når det gjelder både deltakelse, tilrettelegging og deling av kompetanse. De to store casebarnehagene lignet hverandre på tvers av eierskap. Store barnehager har generelt bedre muligheter for fleksibilitet og tilrettelegging når ansatte er fraværende på grunn av deltakelse i studiesamlinger med mer, enn det de små barnehagene har.

Generelt finner vi at de fleste er positive til videreutdanningstilbudet. Læringsutbyttet er høyt, pensum er «passe» krevende, utbyttet av videreutdanningen er god. Det er lite variasjon i svarene, det er lite som skiller deltakerne. Når «alle» stort sett er fornøyde eller ulike forhold fungerer for alle, finnes det heller ikke noe særlig variasjon etter bakgrunnsvariabler vi ellers kunne tenkt at det var variasjon etter, slik som studiested, studieretning eller barnehagens størrelse og eierskap.