Utfordringer knyttet til skole, helse og familieressurser henger ofte sammen og forsterker problemet for unge som faller utenfor utdanning og arbeidsliv, viser ny Fafo-rapport. Bedre støtte i overganger, mer fleksible tilbud og koordinert oppfølging fra offentlige tjenester over tid er blant forskernes anbefalinger.
Stadig flere unge fullfører videregående opplæring på normert tid, og andelen er høyere i Oslo enn landsgjennomsnittet. Samtidig er det en del unge som ikke fullfører, og som står utenfor både utdanning og arbeid.
En ny Fafo-rapport kartlegger hva som kjennetegner ungdom i målgruppen for Oppfølgingstjenesten i Oslo, og utforsker hvordan kommunen kan ivareta dem bedre.
Oppfølgingstjenesten har en sentral rolle i å sikre at ungdom som faller utenfor får koordinert oppfølging og tilbud som kan føre tilbake til utdanning eller arbeid.
– Vår studie viser at utfordringer knyttet til skole, helse og familieressurser ofte virker sammen. Det skaper behov for bedre støtte i overganger, mer fleksible tilbud og koordinert oppfølging over tid, forteller prosjektleder og Fafo-forsker Nadiya Fedoryshyn.
Ofte sammensatte problemer
I 2023 sto i overkant av tre tusen unge i alderen 16–24 år utenfor utdanning, arbeid og opplæring i Oslo. Seks av ti var gutter, og 62 prosent hadde innvandrerbakgrunn.
Risikoen for utenforskap øker med alder, og eldre ungdommer har også høyere sannsynlighet for å forbli i utenforskap over tid.
– Ungdommene i studien har ulike bakgrunner og livssituasjoner, men et gjennomgående funn er at flere utfordringer ofte er til stede samtidig, forteller Fedoryshyn.
Alle data i rapporten peker i samme retning, fortsetter hun:
– Det er sjelden én enkelt faktor som forklarer hvorfor unge står utenfor utdanning og arbeid. Som regel møter disse ungdommene flere utfordringer samtidig. Og disse kan forsterke hverandre og øke avstanden til utdanning eller arbeid.
6 grupper med større risiko
I rapporten identifiserer forskerne seks delvis overlappende grupper som har forhøyet risiko for utenforskap:
- unge med lave eller manglende grunnskolekarakterer
- unge som ikke kommer inn i et opplæringsløp som passer
- unge fra familier med lav sosioøkonomisk status
- unge med innvandrerbakgrunn
- unge med helseutfordringer
- unge involvert i kriminalitet.
Risikable overganger
Forskerne har funnet noen gjennomgående behov blant disse unge. Dette er behov mange unge har, men som forterkes hos de som erfarer utenforskap eller har høy risiko for å falle utenfor.
Rapporten peker på at ungdommene i målgruppen trenger mer støtte i overganger mellom tjenester eller skoler, for eksempel i overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring.
– Flere ungdommer beskriver søknadsprosessen til videregående som uoversiktlig, og forteller at misforståelser om inntaksregler eller prioriteringer har ført til at de har kommet inn på utdanningsprogrammer de ikke ønsket.
Ungdommer som har lite kjennskap til utdanningssystemet eller lave norskferdigheter trenger særlig tilpasset informasjon, påpeker Fedoryshyn.
– Både ungdommer og ansatte i tjenestene etterlyser dessuten flere fleksible tilbud som er lett tilgjengelige, kan settes i gang raskt og gir mulighet for gradvis opptrapping inn i arbeid eller utdanning.
Kontinuitet og samordning i oppfølgingen
Både ungdommene og de ansatte fremhever betydningen av stabile relasjoner og tett oppfølging over tid. De forteller at i noen tilfeller kan behovet for støtte vedvare også etter at ungdommene har begynt i utdanning eller arbeid.
– Ungdom sier til oss at de trenger noen som ser dem, som har tid til dem, noen som «maser på dem» og «ikke gir dem opp», oppsummerer Fedoryshyn.
Samtidig beskriver ansatte utfordringer med samarbeid, samordning og informasjonsutveksling mellom ulike tjenester og bydeler, viser Fafos studie.
– Når tilbudene er fragmentert, rammer det i størst grad ungdommer som har sammensatte behov og begrenset støtte hjemmefra. Vi konkluderer i rapporten med at oppfølgingen bør ta utgangspunkt i ungdommenes samlede behov, og tilpasses den enkeltes livssituasjon, sier Fafo-forskeren.
Del av Oslo-satsing mot utenforskap
Forskningsprosjektet er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsetaten i Oslo kommune. Det inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget i prosjektet «Kvalitetsutvikling i oppfølgingstjenesten i Oslo», som er en del av byrådets satsing på å forebygge og redusere unges utenforskap.
Fedoryshyn har ledet arbeidet og hatt med seg et forskerteam bestående av Hedda Flatø, Rebekka Ravn Lysvik og Jørgen Svalund fra Fafo, og Jørgen Ingerød fra Samfunnsøkonomisk analyse (SØA).
