Aktive prosjekter

Senter for lønnsdannelse

Senter for lønnsdannelse er en møteplass for formidling og diskusjoner om lønnsdannelsens betydning for sysselsetting, produktivitet, verdiskapning og fordeling. Senteret er tverrfaglig orientert, men med særlig vekt på arbeider som studerer samspillet mellom kollektiv organisering, samfunnsøkonomi og lov- og tariffreguleringer.

Den norske modellen for lønnsdannelse har vokst fram gjennom et konfliktpartnerskap mellom arbeidstakere og arbeidsgivere. Arbeidsgivere og fagforeninger har framforhandlet tariffavtaler som regulerer lønns- og arbeidsbetingelser både på sentralt nivå og på de enkelte virksomheter. I partnerskapet har evnen til koordinering vært sentral. Hvor høy lønnsvekst den konkurranseutsatte delen av næringslivet tåler, har dannet en norm for de forhandlingene på de øvrige tariffområdene, både i privat og offentlig sektor.  Det er med andre ord konkurranseutsatt industri, også kalt frontfaget, som bestemmer hvor mye lønnsvekst virksomhetene tåler. Selve forhandlingene gjennomføre både sentralt og lokalt ute i virksomhetene. Sammen med myndighetene har partene skapt en modell for lønnsdannelse som bidrar til høy produktivitet, høy lønnsevne og høy sysselsetting.

Ett spørsmål er hvor høy lønnsvekst norske virksomheter tåler, ett annet er fordelingen. Partene har avtalt ulike mekanismer for å sikre at de lavest lønte også henger med i lønnsutviklingen. Likevel så viser studier at lønnsforskjellene øker, og at dette delvis henger sammen med utbredelsen av tariffavtaler. Dersom færre dekkes av tariffavtaler, vil det også være færre som er inkludert i den koordinerte lønnsdannelsen.

Den norske lønnsdannelsen står i et spenningsforhold, hvor koordineringsmekanismene mellom ulike interesser og deler av økonomien kontinuerlig settes på prøve. Det kan dreie seg om forholdet mellom ulike tariffområder, som offentlig og privat sektor, eller mellom uorganiserte arbeidstakere og uorganiserte virksomheter og organiserte arbeidstakere og organiserte virksomheter. Både gradvise endringer som nedgang i organisasjonsgrad og tariffavtaledekning, samt mer plutselige hendelser som EUs utvidelse østover får virkninger for den norske lønnsdannelsen. arbeidstakere.    

Senter for lønnsdannelse ønsker å være en møteplass for de som er interessert i en kunnskapsbasert diskusjon av hvordan lønnsdannelsen fungerer, hvilke endringer som har eller kan komme til å skje, og hvilke konsekvenser dette kan få for oss alle.  Et sentralt spørsmål er om dagens modell har positive effekter på norsk økonomi eller om det er behov for å gjøre justeringer.


Fafo-utgivelser

Fafo-rapport 2020:13
Bård Jordfald og Elin Svarstad
Privat og offentlig sektor


Publisering

Sonja L. Berg, Roger Bjørnstad, Emil Cappelen Bjøru, Fernanda Wiggen Eggen, Bård Jordfald og Marthe Norberg-Schulz

Nettutgave


Last ned / download PDF


Roger Bjørnstad og Jon Erik Dølvik

Last ned / Download


Roger Bjørnstad, Bjørn Gran, Fredrik Bakkemo Kostøl, Ragnar Nymoen

Nettutgave


Roger Bjørnstad, Fernanda Winger Eggen, Fredrik Bakkemo Kostøl og Victoria Sparrman



Roger Bjørnstad og Ragnar Nymoen

Nettutgave

Prosjektleder

Bård Jordfald

Prosjektdeltaker(e)

Kristine Nergaard
Elin Svarstad

Oppdragsgiver(e)

LO

Forskningstema

Den nordiske modellen

Prosjektperiode

mars 2014
desember 2020

Hvordan virker allmenngjorte tariffavtaler?

tirsdag, 27 oktober 2015

Oljenedtur og lønnsdannelse

Oljenedtur og lønnsdannelse

tirsdag, 10 mars 2015

82023