Deltidskarrierer i Norge – normaliseringens endepunkt? Kvinners valg av arbeidstid i et longitudinelt perspektiv
I dette prosjektet utforsker vi deltidsarbeidets nye realiteter og betydninger. Søkelyset rettes spesielt mot forholdet mellom «god og dårlig» deltid i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Bakgrunn og mål
Deltid som fenomen knyttes til den pågående debatten om dualisering i arbeidsmarkedet og politikkens kapasitet til å påvirke praksis, i arbeidslivet og i familiene. Sentrale spørsmål er:
- Hvordan har deltidsarbeidets kobling til kjønn, og særlig den kvinnelige arbeider, utviklet seg over tid?
- Hvordan bidrar politikk og reguleringer på ulike nivåer til å påvirke situasjonen for deltidsansatte og omfanget av ‘gode’ og ‘dårlige’ deltidsjobber?
- Hvilken rolle spiller deltid i familiepolitikk og politikk knyttet til «work-life-balance» i ulike nasjonale kontekster?
- Hva kjennetegner godt og dårlig deltidsarbeid og hvordan kan vi forstå forholdet mellom ulike varianter av denne arbeidstidskategorien?
Resultater
Bidragene til prosjektet kommer fra en lang rekke europeiske land, USA, Australia og Sør-Korea. Vi gir her noen smakebiter på kunnskapen som er generert gjennom prosjektet.
Deltid i Norge – fra ‘løsning’ til ‘problem’.
To bidrag til prosjektet tar spesielt for seg hvilke argumenter og hensyn som har vært viktig i norsk deltidsdebatt de siste 40 år. Forfatterne viser at mens kvinners økonomiske uavhengighet og deltid som individuelt valg var viktigst ved inngangen til 1980-tallet, ses deltidsarbeid som uønsket i den samtidige debatten. Utviklingen i synet på deltid er interessant fordi den speiler samfunnsutviklingen langs mange dimensjoner og illustrerer hvordan utvikling i arbeidsliv- samfunnsliv og velferdsstat virker sammen. Dette er interessant også utenfor Norges grenser der yrkesdeltakelsen blant kvinner er lavere, og deltid drøftes både som en integrerende og som en ulikhetsskapende løsning for kvinner.
Kan politiske reguleringer påvirke deltidens kvalitet?
Spørsmålet om politiske reguleringers potensial for å hindre, eller bremse, utviklingen av et dualisert arbeidsliv er sentralt i flere av bidragene. EU’s reguleringer har beskjeden effekt på utbredelsen av- og kvaliteten på deltidsjobber. Nasjonale reguleringer, politikk og tradisjoner er langt mer sentralt for deltidsprofilen i det enkelte land. I praksis møter likevel også nasjonale reguleringer utfordringer, for eksempel på arbeidsplassnivået. Flere bidrag illustrerer at selv om politiske reguleringer er innført for å øke kvinners deltakelse i arbeidsmarkedet og for å bekjempe ufrivillig deltid, så kan strategier og interesser på arbeidsplassnivå komme i veien for implementering av politikken.
Gode og dårlige deltidsjobber
De overordnede debattene om deltid dreier seg ofte om hvorvidt deltid er en god eller dårlig form for tilknytning til arbeidslivet. Siden flertallet av de deltidsansatte er kvinner, berører diskusjonen om deltidens kvalitet også kjønnslikestilling – er deltid en god strategi for å øke kvinners mulighet til å kombinere arbeid og familie, eller ikke? I prosjektet viser vi at kvaliteten på deltidsjobbene varierer mellom land, men også innen ulike bransjer og mellom ulike yrkesgrupper i samme bransje. Basert på bidrag fra ulike land med ulike arbeids- og velferdsregimer utvikles en typologi over deltid basert på to sentrale dimensjoner; graden av frivillighet knyttet til å jobbe deltid og kvalitet på arbeidsvilkår og sosiale rettigheter.
WORKING CONDITIONS AND SOCIAL PROTECTION | ||||||||
GOOD | MIXED | BAD | ||||||
VOLUNTARY |
1. Equalised |
2. Semi-secured |
3. Transitionals |
|||||
INVOLUNTARY |
4. Underemployed |
5. Precarious |
6. Marginalised |
Kilde: Nicolaisen, Kavli & Jensen 2019.
Hvem er mest utsatt blant de deltidsansatte?
Ytterpunktene i typologien er de ‘likestilte’ og de ‘marginaliserte’ deltidsansatte, men mellom disse identifiseres flere mellomkategorier. Prosjektet illustrerer betydelig variasjon mellom land både i omfanget av deltidsjobber med lite beskyttelse, og knyttet til kvaliteten på arbeidsvilkår blant de mest utsatte arbeidstakerne. Samtidig ser vi at selv om en høy andel av skandinaviske deltidsansatte har vilkår og rettigheter som kan karakteriseres som likestilt med heltidsansattes, finnes det også her deltidsansatte i langt mer utsatte eller marginaliserte posisjoner. Innvandrere og personer med lav utdanning er særlig utsatt. De som har deltidsjobber ved siden av studier kan derimot ikke regnes som like marginaliserte selv om de i noen bransjer har dårlige arbeidsvilkår. De jobber deltid frivillig, og er på vei videre. Mobilitet er altså en viktig kvalitetsdimensjon.
Fungerer deltid som en integreringsstrategi?
I integreringspolitikken hevdes det ofte at deltid kan fungere som et første skritt på veien fram mot en mer omfattende og stabil jobb i vertslandet. Flere av bidragene undersøker dette innenfor den norske konteksten. Innvandrere – både menn og kvinner - har større overgang fra deltid til heltid enn nordmenn, men de har også større risiko for å falle ut av arbeidslivet etter å ha jobbet deltid. Det siste gjelder spesielt innvandrere fra land i Afrika og Asia. Mangel på formell utdanning fra Norge fungerer som en barriere både for yrkesdeltakelse og for mobilitet i arbeidstid.
Utvalgte publikasjoner
Kavli, H.C. og H. Nicolaisen (2016): Integrert eller marginalisert? Innvandrede kvinner i norsk arbeidsliv. Tidsskrift for samfunnsforskning 2016/4.
Nergaard, K. (2016): Utbredelsen av deltid og ulike arbeidstidsordninger, kapittel 3 i Kari Ingstad (red.): Turnus som fremmer heltidskultur. Gyldendal Akademisk.
Mósesdóttir, L., & Ellingsæter, A. L. (2017). Ideational struggles over women’s part-time work in Norway: Destabilizing the gender contract. Economic and Industrial Democracy
Ellingsæter, A.L & R. S. Jensen (2019) Politicising women’s part-time work in Norway: A longitudinal study of ideas. Work, Employment and Society
Nicolaisen, H., H.C. Kavli and R.S. Jensen (eds.) (2019): Dualisation of part-time work. The development of labour market insiders and outsiders. Chapter 1: Introduction. Policy Press
Bekker, S. & D. Gailani (2019): EU regulations and governance of part-time work. Chapter 2.
Maestripieri, L. & M. León (2019): So close, so far? Part-time employment and its effects on gender equality in Italy and Spain. Chapter 3.
Nicolaisen, H., H.C. Kavli and S. Trygstad (2019): Workplace responses to national regulations to reduce involuntary part-time work. Chapter 4
Chung, H. (2019): Part-time working women’s access to other types of flexible working time arrangements across Europe. Chapter 5.
Larsen, T.P., A. Ilsøe & J. Felbo-Kolding (2019): Part-time work in Danish private services: A (mis)match between wage flexibility and living hours. Chapter 6.
Kavli, H.C. and R.A. Nielsen (2019): Stepping in, stepping out or staying put? Part-time work and immigrant integration in Norway. Chapter 7
Hudson, K. & A. Kalleberg (2019): How good is half a job? Part-time employment and job-quality in the United States. Chapter 8
Nätti, J. & K. Nergaard (2019): Dualisation or normalization of part-time work in the Nordic countries: work insecurity and mobility over time. Chapter 9.
Pfau-Effinger, B. & T. Reimer (2019): The interplay of welfare state policies with supply and demand side factors in the production of marginalised part-time employment among women in Germany. Chapter 10.
Yerkes, M.A. & B. Hewitt (2019): Part-time strategies of women and men of childbearing age in the Netherlands and Australia. Chapter 11.
Song, M.Y. & S. S. Lee (2019): Are female part-time workers dualised in South Korea? Institutional structures and employment conditions of South Korean female part-time jobs. Chapter 12.
Populærvitenskapelig formidling (kronikker og foredrag)
Kavli, Hanne C. (2016). Innvandrernes kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet. Foredrag på læringsnettverk for kommunene i Buskerud, Vestfold og Telemark i regi av KS, Kongsvinger. 11. oktober.
Kavli, Hanne C. (2016). Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv. Forelesning for masterstudenter i sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. 4. oktober.
Kavli, Hanne C. (2016). Hvorfor tar vi ikke i bruk innvandreres kompetanse i arbeidslivet? Foredrag og debatt på VOX-arrangement under Arendalsuka. 18. august.
Kavli, Hanne, C. (2016). Innvandrerkvinner og norsk arbeidsliv. Foredrag og spørsmål under Arendalsuka, Fafo-arrangement på MS-sjøkurs. 17. august.
Kavli, Hanne, C. (2016). Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv. Foredrag for Offentlig utvalg om støtten til barnefamiliene (leder: Anne Lise Ellingsæter). 24. mai.
Nicolaisen, Heidi og Kavli, Hanne C. (2016). En for innenfor? Innvandrede kvinner og deltidsarbeid. Foredrag for LOs likestillingspolitiske utvalg, LO, 19. april.
Kavli, Hanne C. (2016). Innvandrernes kompetansenivå og forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet. Foredrag på konferanse i regi av KS og fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Hell hotell. 16. mars.
Kavli, Hanne C. (2016). Integrering gjennom arbeid. Foredrag på fagdag i Nes kommune, Akershus, 9. mars.
Nicolaisen, Heidi og Hanne C. Kavli (2016). Kan ikke, vil ikke eller får ikke? Innvandrede kvinner i deltidsjobb. 8.mars-seminar på Fafo.
Kavli, Hanne C. (15. mars 2016). En fot innenfor er ikke nok. Kronikk i Kommunal rapport.
Kavli, Hanne, C. (2016). Rett person på gal plass? Utfordringer og muligheter i integreringsarbeidet for flyktninger. Plenumsinnlegg og debattdeltakelse på fagseminar i regi av VOX for ansatte og ledere ved de fylkesvise karrieresentrene. 8. november.
Nicolaisen, Heidi og Hanne C. Kavli (2015). Helt integrert? Deltidsarbeid blant innvandrede kvinner. Foredrag på FARVE-konferansen 2015, Scandic Fornebu. 29. oktober.
Kavli, Hanne C. (2015). Kan ikke, vil ikke, får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv. Foredrag på konferansen «Slik lykkes vi med sysselsetting av innvandrere» i regi av JobbAktiv, Gardermoen. 11. november.
Kavli, Hanne C. (2015). Integrering av innvandrere – hvordan går det egentlig? Foredrag på Gjøvik på arrangement i regi av Pensjonistuniversitetet. 12. november.
Medieomtaler
Arbeidslivet.no (2016). Den vanskelige foten innenfor for innvandrede kvinner. Artikkel om funn fra prosjektet, 19. mars.
Kavli, Hanne C. (2016). Nrk Dagsnytt Atten. Om Innvandrerkvinner og deltidsstillinger. 18. mars.
Intervju med Heidi Nicolaisen og Hanne C. Kavli i Kilden (2016). Prosjektet og foreløpige funn. Innvandrede kvinner faller ut av arbeidsmarkedet igjen. 17. mars.
Interview with Heidi Nicolaisen and Hanne C. Kavli in Kilden (2016). Immigrant women fall out of labour market again. Interview in Kilden. Translated. March 21.
Trygstad, Sissel (2016). Nrk Alltid Nyheter, 8. mars. Intervju om kvinners deltidsarbeid.
Forskere
-
Prosjektleder:
-
Heidi Nicolaisen
Prosjektperiode
-
Oppstart:august 2014
-
Avsluttes:august 2019
Oppdragsgiver
- Norges forskningsråd