Negative holdninger mot jøder, homofile og muslimer. Fordommer blant ungdom og hvordan de håndteres i den flerkulturelle skolen
Registrerte antisemittiske hendelser har økt i Europa – de mest alvorlige utført av radikale islamister. Synet på homofili i den norske befolkningen har endret seg i retning av økt toleranse, samtidig som mange innvandrere kommer fra land preget av negative holdninger. Og i diskusjoner om innvandring og integrering har anti-muslimske holdninger og konspirasjonsteorier fått betydelig plass. Med økt mangfold settes holdninger og toleranse for annerledeshet på prøve.
Forskning som er gjort på negative holdninger til jøder og andre minoriteter i Norge har så langt ikke tematisert forskjeller mellom innfødte og innvandrere eller ulike religiøse grupper (HL-senteret 2014), men det er vanlig å anta at for eksempel negative holdninger mot jøder og homofile er særlig utbredt innenfor noen innvandrergrupper.
Skolen er en sentral institusjon hvor ikke bare negative holdninger mot andre grupper spilles ut, men også hvor holdninger konfronteres, formes og brynes mot andre syn. De store ulikhetene i elevsammensetting ved skolene i Oslo og Akershus innebærer at skolehverdagen – i form av hvilke holdninger den enkelte elev møter – er svært forskjellig fra skole til skole.
Samtidig er denne hverdagen noe den enkelte elev i begrenset grad kan påvirke eller unnslippe fra. Foreløpig er det lite forskning på hvilke konsekvenser dette har for holdningsdannelse og for den enkeltes velferd, og på hvilken betydning skolenes strategier har for omfang og opplevelse av negative holdninger.
Tilknyttet dette prosjektet er det to stipendiater, med hvert sitt PhD-prosjekt:
Negative holdninger mot muslimer, jøder og homofile. Utbredelse og forklaringer
I dette prosjektet undersøker Erika Braanen Sterri hvor utbredt negative holdninger mot jøder, muslimer og homofile er blant ungdommer i videregående skole, hvordan ungdommene fortolker og begrunner slike holdninger, samt hvilke sosiale, økonomiske, demografiske og kulturelle faktorer som kan forklare deres utbredelse.
Fordommer på timeplanen. Enhetsskolens idealer og flerkulturelle realiteter
I dette prosjektet vil Silje Andresen utvikle kunnskap om hvordan og i hvilke situasjoner negative holdninger til ulike grupper aktiveres i skole- og undervisningssituasjoner, og hvordan skolen håndterer slike spørsmål, med søkelys på forholdet mellom læreplaner/formålsparagrafer og konkret praksis i klasserommet.
Forskere
-
Prosjektleder:
Prosjektperiode
-
Oppstart:februar 2018
-
Avsluttes:mars 2023
Oppdragsgiver
- Norges forskningsråd ved SAMKUL-programmet