Effekter av et digitalt læringsverktøy på elevers kunnskap om vold, overgrep og barnevernet

Skolen skal gi barn kunnskap som kan gjøre dem tryggere i møte med vold og overgrep. I denne rapporten legger vi frem resultater fra en studie som undersøkte om og hvordan bruk av det digitale læringsverktøyet «Jeg vet» i norske barneskoler faktisk bidrar til dette. Rapporten bygger på en randomisert kontrollstudie blant elever på 2.–7. trinn (n = 5 164) og deres lærere (n = 280), kombinert med kvalitativ utforskning. Resultatene viser at «Jeg vet» gir målbare og statistisk signifikante forbedringer i elevenes kunnskap, og samtidig styrker læreres trygghet og handlingsberedskap i møte med bekymringer om barn.

• Bruk av «Jeg vet» øker elevenes samlede kunnskap om vold i hjemmet, seksuelle overgrep og barnevernet med 1,3 prosentpoeng (med statistisk usikkerhet på ± 0,4). Effekten er tydeligst blant elever på 2.–4. trinn.
• Kunnskap om vold i hjemmet styrkes tydelig, med en samlet økning på 1,7 prosentpoeng (± 0,4). Effekten er særlig sterk for kunnskap om hva barn kan gjøre, og for elever på 2.–4. trinn, der den teoretiske handlingskompetansen øker med 4,3 prosentpoeng (± 0,8) ved bruk av «Jeg vet».
• Også kunnskap om seksuelle overgrep øker blant de elevene som fikk undervisning om dette (2.–4. trinn). Vi finner en signifikant økning i kunnskap om seksuelle overgrep på 1,3 prosentpoeng (± 0,8), herunder økning i teoretisk handlingskompetanse på 2,2 prosentpoeng (± 1,0).
• Når det gjelder barnevernet, finner vi ingen signifikant økning i samlet kunnskap knyttet til bruk av «Jeg vet». Derimot ser vi en tydelig reduksjon i elevenes frykt for barnevernet, med en økning på 3,3 prosentpoeng (± 1,2) i andelen som ikke uttrykte frykt.
• «Jeg vet» har også klare effekter for lærerne. Motivasjon og trygghet i undervisning om vold og overgrep øker med 4,9 prosentpoeng (± 1,6) samlet, og med 7,1 prosentpoeng (± 2,5) blant lærere på 2.–4. trinn.
• Lærere som har brukt verktøyet, uttrykker bekymring for færre elever i klassen (2,13 elever mot 2,43 i kontrollgruppen, dvs. en forskjell på -0,27 (± 0,15)). Når bekymringer først er til stede, øker sannsynligheten for at de meldes videre, særlig på småtrinnet (18,3 prosentpoeng (± 7,9)).

Selv om effektstørrelsene på individnivå er moderate, er funnene betydningsfulle i et folkehelseperspektiv. «Jeg vet» er et universelt tiltak som når hele elevgrupper. Når mange barn får litt bedre kunnskap om grenser, rettigheter og handlingsmuligheter, kan de samlede effektene bli betydningsfulle. Små forbedringer i gjennomsnitt kan bidra til å senke terskelen for å si fra, styrke barns beredskap i hverdagen og redusere frykt og usikkerhet knyttet til hjelpeapparatet. Samtidig gir økt trygghet hos lærere et bedre grunnlag for å vurdere og følge opp bekymringer på en mer presis og ansvarlig måte. Rapporten gir dermed et robust empirisk grunnlag for å vurdere effekten av et konkret undervisningsverktøy på et område av avgjørende betydning for barns trygghet, helse og rettigheter.