EU-utvidelsen skapte debatt om arbeidstakernes frie bevegelse og endte med overgangsordninger for åtte av de ti nye EØS-landene. De største utfordringene for norsk arbeidsliv har imidlertid kommet i tjenestesektoren, som ikke er omfattet av overgangsordningene. Samtidig ønsker EU enda friere flyt av tjenester. Hovedtemaet i dette notatet er forholdet mellom arbeidskraft og tjenesteyting. Det er et vanskelig og uoversiktlig felt. Arbeidstakere som kommer til Norge som tjenesteytere er underlagt et annet regelverk enn individuelle arbeidstakere. I tillegg er registreringen av denne tjenestevandringen svært mangelfull. Norge er dessuten i en sårbar posisjon på grunn av relativt lav tariffavtaledekning og foreløpig liten erfaring med allmenngjøring av tariffavtaler.
