Lærerne i Norge er en yrkesgruppe som opp gjennom historien har hatt sine lønns- og ansettelsesvilkår regulert på særegne måter. Ansettelsen har vært regulert i egne skolelover, og lærerne har hatt både kommuner, fylkeskommuner og staten som arbeidsgiver. Fra 1948 til 2004 ble lærernes lønn fastsatt gjennom forhandlinger med staten, selv om mange lærere hadde en annen arbeidsgiver. I 2003 vedtok regjeringen, mot lærerorganisasjonenes ønske, å overføre forhandlingsansvaret for lærerne til kommuner og fylkeskommuner. Siden 2004 har lærerne, som andre yrkesgrupper i kommunene, forhandlet lønn med sin arbeidsgiver og arbeidsgiverorganisasjonen KS.
Det er et grunnleggende prinsipp i organiseringen i arbeidslivet at fagforeninger forhandler med arbeidsgiver eller med en arbeidsgiverforening der arbeidsgiver er organisert. Dette prinsippet har blitt fulgt også i offentlig sektor, skjønt et forhandlings- og avtalesystem ble etablert noe senere i staten enn i privat sektor. Hvorfor ble det gjort et unntak for lærerne? Denne artikkelen forsøker å svare på hvorfor staten i en periode fra 1948 til 2004 hadde forhandlingsansvaret for lærerne og hvorfor forhandlingsansvaret igjen ble overført fra staten til kommunene.
Seip, Å. A. (2020). Hvem skal forhandle lønn med lærerne? Kommunale lærere på statens lønnsregulativ 1948–2004. Utdanningsforskning