Institusjonelle rammer og demokratisk dannelse

Denne artikkelen undersøker hva som kjennetegner samfunnsfags- og religionslærere i norsk videregående skole sine skjønnsvurderinger knyttet til klasseromsdiskusjoner om kontroversielle spørsmål. Det empiriske materialet er samlet inn som en del av to ulike doktorgradsprosjekter. Datasettet som analyseres består av intervjuer med til sammen 27 lærere fra ni videregående skoler i Oslo-området. Analysen har tre ulike spor. Vi tematiserer hvilke mål og begrunnelser lærere har for å diskutere kontroversielle spørsmål, hvilke institusjonelle forhold som muliggjør eller begrenser læreres begrunnelser for denne aktiviteten, samt hva lærere gjør for å skape klasseromsmiljøer hvor dannende diskusjoner om kontroversielle spørsmål kan realiseres. Undersøkelsen viser at lærerne har flere begrunnelser og mål for aktiviteten. Felles for disse målsetningene er at de faller inn under skolens demokratiske dannelsesoppdrag. Dette dannelsesoppdraget dreier seg om å utvikle både kunnskap og karaktertrekk i møte med fagstoff og komplekse temaer. Hvorvidt lærerne erfarer at de kan prioritere disse målene avhenger av institusjonelle forhold. Eksempelvis påpeker flere lærere at den praktiske tidsfordelingen og de fagspesifikke kompetansemålene de må dekke kan erfares som begrensende, mens skolens mer overordnede målsetninger om å fremme demokrati og danning er en viktig del av lærernes begrunnelse for å kunne prioritere aktiviteten. For å kunne realisere målene jobber lærerne kontinuerlig med å skape et godt og inkluderende klassemiljø og å tematisere regler for konstruktiv debatt med elevene. Det å diskutere kontroversielle spørsmål på en god måte er i seg selv var en praksis som må læres.