Kilt mellom det offentlige og det private befinner det seg noen mindre arbeidsgiverorganisasjoner. To av disse er Norges Arbeidsgiverforening for virksomheter med offentlig tilknytning (NAVO) og Apo, en arbeidsgiverforening for private virksomheter som blant annet arbeider innenfor offentlig sektor. Disse organisasjonene organiserer virksomheter som finnes i randsonen mellom offentlig og privat sektor. Det kan være statlige virksomheter som er orientert mot et marked og konkurrerer med privat virksomhet, slik for eksempel Telenor AS fungerer etter omdanningen til aksjeselskap i 1994, eller det kan være private virksomheter som er avhengige av økonomiske overføringer fra det offentlige eller som framstår som del av det offentlige tilbudet til innbyggerne. Eksempel på dette kan være privateide sykehus, andre helseinstitusjoner, eller museer organisert som stiftelser. Det er grunn til å tro at forskjellen i organisasjons- og avtalestruktur innenfor ulike tariffavtaleområder i det offentlige og det private, og ulik relasjon til de politiske institusjonene innenfor offentlig og privat virksomhet skaper rom for disse arbeidsgiverorganisasjonene i statens randsone.
Vi skal i dette notatet se på hvilke forhold som har påvirket utformingen av de to arbeidsgiverorganisasjonene Apo og NAVO, og hvordan de er organisert. Hovedsiktemålet er å beskrive den tariffavtalestrukturen som finnes innenfor disse organisasjonene, og peke på noen forhold som har vært med å bestemme utformingen av denne strukturen.
