Øyet som ser – mangfold og representasjon i norsk film

Sammendrag

Norsk filminstitutt (NFI) ønsker mer kunnskap om mangfold og underrepresentasjon i den norske filmbransjen. Bakgrunnen er føringer i kulturmeldingen Kulturens kraft (Meld. St. 8 (2018-2019)) og NFIs egen handlingsplan for inkludering og representa-tivitet i norsk film og filmkultur 2019–2023. Mens arbeidet med bedre kjønnsbalanse har hatt oppmerksomhet i flere år, har oppmerksomheten rundt representativitet på andre områder vært mindre. NFI mener selv at man har utfordringer med å rekrutte-re og beholde filmskapere med etnisk minoritetsbakgrunn i bransjen. I samråd med NFI er oppdraget avgrenset til å gjelde etnisk mangfold, inkludert urfolk i Norge. Avgrensningene har sammenheng med oppdragets korte varighet og omfang.

NFI ønsket en kvalitativ tilnærming til tematikken, og for å få et bredest mulig bilde var det ønskelig med intervjuer med representanter for ulike deler av filmbran-sjen – både de som representerer viktige maktinstitusjoner, slik som NFI og utdan-ningsinstitusjoner, og produsenter og det «skapende leddet» som i denne studien er representert ved regissører/manusforfattere med minoritetsbakgrunn. Det er kun utdanningsinstitusjonene som ikke er representert i denne studien.

I dette notatet har vi vært opptatt av å belyse hvilke barrierer filmskapere kan møte i norsk filmbransje. Våre data tyder på at det er et komplekst samspill mellom rekruttering, men også tilsøkning til kunstneryrket og til filmbyråkratiet, og vurde-ringselementer som kvalitet, gjennomføringsevne og markedsmessige hensyn, pro-sessene rundt tildeling av midler, track record, tilgang til nettverk og generelt høy konkurranse. Størrelsen på prosjektet gjør at vi i større grad enn å konkludere drøf-ter og stiller spørsmål som kan gi grunnlag for refleksjon og bevisstgjøring i feltet. Vi har ikke gått inn i problematikken rundt rekruttering til filmbransjen som sådan selv om dette også er nevnt av våre informanter som en mulig barriere.