Etniske minoriteter er svakt representert i fagbevegelsens organer. Samtidig står denne gruppen meget svakt i arbeidsmarkedet. Fagbevegelsen har dermed en stor utfordring både med hensyn til å styrke innvandreres posisjon på arbeidsmarkedet og å inkludere innvandrere og deres interesser i organisasjonene. Temaet for denne rapporten er hvordan norsk fagbevegelse forholder seg til denne utfordringen, sammenlignet med britisk og dansk fagbevegelse. Spørsmålet som reiser seg, er om det er tilstrekkelig å behandle alle formelt likt, for å sikre alle like vilkår? Bør det heller etableres særtiltak spesielt rettet mot innvandrergruppen, for å motvirke strukturelle barrierer som enkelte grupper kan møte i arbeidslivet og i organisasjonene, og for å imøtekomme særskilte behov enkelte grupper kan ha?
