Evaluering av Oslo kommunes heltidsforsøk i to institusjoner i Sykehjemsetaten

Oslo kommune har i løpet av de siste årene fattet flere vedtak om å øke heltidsandelen og redusere omfanget av ufrivillig deltid. Heltidsprosjektet «2 institusjoner», ble etablert i 2020 på bestilling fra Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester, og har pågått ut 2022. Som en del av prosjektet ble det bestemt at Solfjellshøgda helsehus og Uranienborghjemmet skulle prøve ut to tiltak hver.

Uranienborghjemmets «oppgave A» gikk ut på å forlenge korte vakter og innføre felles oppmøtetidspunkt. Tiltaket innebærer at alle kortere dagvakter enn 7,1 timer ble utvidet til 7,5 timer, og at alle like vakttyper fik samme start- og sluttidspunkt. «Oppgave B» gikk ut på å etablere en ressurspool med helsefagarbeidere fra to avdelinger. Solfjellshøgdas «oppgave A» skulle være å prøve ut lange vakter hver tredje helg. «Oppgave B» gikk ut på å etablere en ressurspool med helsefagarbeidere og sykepleiere fra seks avdelinger.

Fafo har vært engasjert til å foreta en følgeevaluering av prosjektet. Evalueringen beskriver samhandlingsprosesser og implementering av nye virkemidler, men er også en effektevaluering der vi stiller spørsmål om tiltakene virker, og hva som kunne vært gjort annerledes.

Resultater

Uranienborghjemmets forsøk med vakter på 7,5 timer og like oppmøtetidspunkt medførte at fem personer gikk fra 80-90-prosent stilling til heltid, og at andre deltidsansatte fikk større deltidsstilling. Tiltaket hadde også positive effekter på kommunikasjonen på avdelingene. Det ble bedre personaloverlapp ved vaktskifter og lederne nådde lettere ut med informasjon til alle ansatte.

Det planlagte forsøket med vakter på 12,5 timer hver tredje helg på Solfjellshøgda ble ikke prøvd ut. Det ble stoppet da arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene ikke kom til enighet om pauseavvikling og kompensasjon våren 2022.

Etableringen av ressurspooler ble gjennomført ved begge institusjoner. Ved avslutning av prosjektet var seks ansatte fra Uranienborghjemmet med i tiltaket. Fra Solfjellshøgda deltok 29.

Oppslutning har vært lavere enn ledelsen hadde forventet. Det er flere grunner til dette. Det var lenge krav om at ansatte som skulle opp i stilling måtte si ja til hel stilling. Dette førte til at deltidsansatte som ville øke stillingen til for eksempel 80 prosent ikke fikk være med. Stillingsøkninger som skjedde gjennom prosjektet skulle ikke videreføres når prosjektet opphørte. Slik måtte de som gjennom prosjektet fikk hel stilling, regne med å gå tilbake til den stillingsstørrelsen de hadde før prosjektet startet. Mange deltidsansatte jobbet mer enn stillingsstørrelsen tilsier og opparbeidet på den måten krav på større fast stilling basert på aml §14-4. Dette framsto som en sikrere og mer attraktiv løsning med langsiktig gevinst, for ansatte som ønsket større stilling enn de fikk gjennom deltakelse i prosjektet.

Forsøkene med ressurspoolene har gitt flere nyttige og positive erfaringer. Det var flere fordeler ved å bruke egne ansatte heller enn eksterne vikarer. Det har ført til at både brukere og ansatte har kjente kolleger og tjenesteytere rundt seg, noe som har vært positivt for arbeidsmiljøet og tjenestekvaliteten. Bruk av eget personale som vikarer har også ført til mindre bruk av overtid og færre avvik.

Hvorfor gikk det som det gikk?

Prosjektets formål var å bidra til å fremme heltidskultur. Det var store forventninger til prosjektet både i den sentrale styringsgruppen og hos ledere og tillitsvalgte lokalt. I annen halvdel av prosjektet hadde tre av tiltakene ført til økning i heltidsandelen til et nivå man kunne forvente. Da prosjektet ble avsluttet, var man tilbake på det nivået man startet på.

Byråden og de tillitsvalgte ønsket at dette skulle være et prosjekt uten detaljstyring ovenfra. Administrasjonen var særlig opptatt av at det ble satt klare og strukturerende rammer som tjenestestedene kunne forholde seg til. De lokale lederne etterlyste klarere mandat og klargjøring av hvilke ressurser de ville få til disposisjon. Styringsgruppen overlot til de lokale prosjektgruppene å velge hvilke tiltak de ville prøve ut. Solfjellshøgda valgte sine to tiltak ganske fritt ut fra hva ledelsen og de andre i prosjektgruppen syntes virket fornuftig. Oppstarten for Uranienborghjemmet kom brått på. Ledelsen kastet seg rundt, men fikk en dårlig start ved at deltakerne ikke var med på beslutningene om prosjektets rammer og tiltak.

I forkant av beslutningen om å kansellere langvaktsforsøket var det mange og opphetede diskusjoner, og det ble gjort mye lokalt for å skape oppslutning blant ansatte. Sluttfasen av prosjektet bar preg av at langvaktsforsøket ble stoppet når deltakerne var klare for å starte opp.

De lokale lederne har kritisert styringsgruppen for manglende styring. Det er litt riktig og litt galt. Styringsgruppen kunne vært behjelpelig med å foreslå tiltak som kunne gitt bedre effekt når målet var heltidskultur. De kunne også ha tatt tak i pauseproblematikken mye tidligere. Men i og med at prosjektet er et utprøvingsprosjekt med store lokale fullmakter, er det å forvente at en del av veien må bli til mens man går. Behovet for økt finansiering har langt på vei blitt innfridd

Prosjektplanens risikovurdering har tatt opp mange relevante trusler mot prosjektgjennomføringen. Risikoen for at framdriften ikke skulle blir god nok, ble håndtert på en god måte av de lokale prosjektlederne. Den sentrale styringsgruppen utvidet prosjektperioden som følge av de problemene pandemien hadde ført til. Uten dette ville erfaringsgrunnlaget fra prosjektet vært redusert betydelig. Andre forsinkende forhold fikk mindre oppmerksomhet. Ansvaret for å håndtere risikoen for at uenighet skulle true gjennomføringen lå hos styringsgruppen. Lokal uenighet ble stort sett løst av partene i prosjektgruppemøtene. Derimot klarte ikke styringsgruppen å løse truende uenighet omkring utprøving av lange vakter. En tredje risiko som viste seg å bli et problem, handlet om at ansatte kunne takke nei til å delta i utprøvinger. Dette arbeidet lokale ledere mye med. Her kunne styringsgruppen ha påtatt seg mer ansvar.

Alt i alt har prosjektet gitt nyttige erfaringer, men også færre og andre erfaringer enn planlagt. Ingen av tiltakene ble videreført da forsøksperioden opphørte.