Sammendrag

Denne rapporten undersøker fag- og yrkesopplæringenes og fagarbeideres betydning for innovasjon i bedriftene, herunder hvordan fagarbeidere i det daglige bidrar til en forbedring av prosesser og produkter. Et relatert spørsmål er hvilke konsekvenser digitalisering og automatisering kan få for fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon. Problemstillingene undersøkes gjennom en systematisk gjennomgang av foreliggende forskningslitteratur, åpent tilgjengelige statistiske data samt casestudier basert på kvalitative dybdeintervjuer i tre norske bedrifter. Rapporten er skrevet på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Rapporten gir innledningsvis en gjennomgang av statistikk om innovasjonsaktivitet i norske bedrifter og fagarbeideres betydning for innovasjon basert på analyser av data fra SSBs innovasjonsundersøkelse og foreliggende forskning. Et stort flertall av norske virksomheter oppgir en viss innovasjonsaktivitet, og denne innovasjonen er i stor grad et resultat av prosesser i eget foretak.

Det er store variasjoner i oppgitt innovasjonsaktivitet mellom næringer, og innovasjonsaktiviteten i næringer med en høy andel fagarbeidere er gjerne lavere enn gjennomsnittet. Dette ser ut til å ha sammenheng både med kompleksitet og kompetansekrav i produksjonen av varer og tjenester i ulike næringer og med hvordan innovasjon defineres og måles. Samtidig oppgir en betydelig andel fagarbeidere i industrien å ha vært involvert i utviklingsarbeid, herunder særlig prosesser som innebærer ny eller forbedret organisering av arbeidet. I sum gir åpent tilgjengelig statistikk likevel begrensede muligheter til å måle fagarbeideres betydning for innovasjon, hvordan de involveres, resultatene av dette og hvordan fagutdannedes bidrag ser ut sammenliknet med andre utdanningsgrupper.

Litteraturgjennomgangen (kapittel 3) viser at det finnes relativt lite forskning som særskilt undersøker fagarbeideres og fagopplæringens betydning for innovasjon. Forskningslitteraturen om innovasjon slår fast at kompetanse er avgjørende for innovasjonsevne, både i den enkelte bedrift og i økonomien som helhet. Til tross for at innovasjonsforskningen i økende grad benytter et bredt innovasjonsbegrep og i stor grad legger til grunn at ulike kompetansetyper bidrar til ulike former for innovasjon, er det gjerne innovasjonsprosesser blant ulike grupper høyt utdannede arbeidstakere som vektlegges og studeres. Fagarbeidere er dermed en del av virksomhetenes kompetanseprofil som dels har blitt oversett eller understudert i innovasjonsforskning.

Foreliggende forskning belyser likevel hvordan fagarbeidere kan bidra til innovasjon på ulike måter. For det første kan fagarbeidere bidra direkte i innovasjonsprosesser, for eksempel gjennom gradvise forbedringer av produkter og prosesser i det daglige. For å synliggjøre fagarbeideres bidrag til innovasjon vil det derfor være hensiktsmessig å anlegge et bredt innovasjonsbegrep som fanger opp inkrementelle og til dels skjulte innovasjonsprosesser, som i større grad bygger på læring gjennom praksis og erfaring (DUI). Fagarbeidere kan også være sentrale i medarbeiderdrevet innovasjon (MDI), altså innovasjoner skapt gjennom åpne og inkluderende innovasjonsprosesser og systematisk anvendelse av medarbeidernes ideer, kunnskap og erfaring. Videre deltar mange fagarbeidere direkte i FoU- og innovasjonsprosjekter, selv om slik deltakelse ser ut til å være mindre hyppig enn for universitetsutdannede. Fagarbeidere kan også styrke bedriftenes innovasjonskapasitet mer indirekte, som en del av bedriftens totale kompetanse. En riktig kompetanseprofil, som gjerne består av både akademisk og praktisk kompetanse, kan styrke virksomhetenes innovasjonsevne og kapasitet til å gjenkjenne verdien av ny informasjon, integrere den og anvende den forretningsmessig.

På nasjonalt nivå vil innovasjonskapasiteten påvirkes av fag- og yrkesopplæringssystemet utforming. Foreliggende forskning indikerer at offentlig, bredt orienterte fagopplæringssystemer kan fremme innovasjon. Dette har blant annet sammenheng med at enkeltvirksomheter sjelden vil ha tilstrekkelige incentiver til å påta seg kostnadene for opplæring på et nivå som er samfunnsøkonomisk optimalt, i fravær av et nasjonalt fagopplæringssystem. Særlig vil bedriftsinterne eller spissede og oppgavebaserte systemer ha vansker med å produsere generelle og mobile yrkes- og fagferdigheter, som er viktig for omstilling og mobilitet på arbeidsmarkedet.

Både våre casestudier og tidligere forskning tyder på at høy kompetanse i fagarbeiderleddet muliggjør hyppigere forbedringer av produkter og produksjonsprosesser, sammenliknet med virksomheter som baserer seg på rent bedriftsintern opplæring.