Yrkesfaglige kvalifikasjoner har vært sentrale i den utdanningspolitiske debatten det seneste tiåret. Mesterbrevet har flere ganger blitt trukket fram i denne debatten. «Nå trenger vi flere mestere, mer enn flere mastere», sa statsminister Jonas Gahr Støre i 2016. Likevel er mesterkvalifikasjonens rolle i kunnskapssamfunnet og kompetansepolitikken litt utydelig, blant annet fordi mesterutdanningen ikke gir studiepoeng. I arbeidslivet har den en tydeligere rolle og dype historiske røtter, men rollen den spiller varierer mellom yrker og næringer. Sterkest står den i byggfagene der den gir rettigheter til å stå som ansvarshavende ved oppføring eller rehabilitering av bygg og dermed delvis har hva man i profesjonsforskningen kaller en lisensierende funksjon i markedet.
I denne Fafo-rapporten gir Fafo-forskerne Hedda Haakestad, Markus Roos Breines og Torgeir Nyen et oversiktsbilde av hvilken rolle mesterbrevet spiller i arbeidslivet og kunnskapssamfunnet i dag. Rapporten bygger på casestudier i fire fag og en survey blant mestere. I tillegg bygger rapporten på tidligere forskning, deskriptive analyser av Mesterbrevnemndas register og en gjennomgang av litteratur og dokumenter om andre lands mesterbrevordninger.
Fafo-forskere
Prosjekt
Oppdragsgiver
-
Mesterbrevnemnda