Karriereveiledning for flyktninger

 I 2022-2023 undersøkte Fafo hvordan ordningen med obligatorisk karriereveilending for nyankomne flyktninger fungerer. Vi fant at god kommunikasjon og tydelig rolleavklaring virket avgjørende for at karriereveiledningen skulle fungere godt. Dette notatet bygger videre på funnene fra forrige rapport. Gjennom ytterligere intervjuer og deltakelse på flere samlinger høsten 2023 har vi identifisert tiltak som kan gi god obligatorisk karriereveiledning innen rammene og begrensningene vi observerte i den første delen av studien. Eksemplene og anbefalingene vi finner er konsentrert om seks gode grep: (1) Møteplasser og kontaktflater mellom karrieresenter og kommune, (2) Mulighet for fleksibilitet knyttet til tidspunkt for karriereveiledning, (3) Formidling av informasjon om karriereveiledning til deltaker før veiledningen, (4) Informasjon om deltaker til karriereveileder før veiledningen, (5) Mulighet for veiledning som en lengre prosess, og (6) Heve kvaliteten på karriereveileders notat.

Hvordan kan karrieresentre og kommuner sammen få til god karriereveiledning for nyankomne? Med integreringsloven som trådte i kraft 1. januar 2021, fikk nyankomne flyktninger og innvandrere rett og plikt til å gjennomføre kompetansekartlegging og karriereveiledning (§ 11). Målet er å bidra til at den enkelte skal kunne ta informerte valg om arbeid og utdanning, og at introduksjonsprogrammet skal bli mer målrettet.

I 2022–23 undersøkte Fafo, på oppdrag fra HK-dir, hvordan ordningen med obligatorisk karriereveiledning for nyankomne fungerer. Vi fant at god kommunikasjon og tydelig rolleavklaring mellom karrieresenter og kommune var en utfordring – og at det å finne løsninger på denne utfordringen virket avgjørende for at karriereveiledningen skulle fungere. Høsten 2023 fikk vi i tilleggsoppdrag å utvide studien. Vi undersøkte hvilke tiltak som kan gi god obligatorisk karriereveiledning innenfor rammene og med de begrensningene vi observerte i den første delen av studien. Vi deltok på samlinger for karrieresentre og kommuner, og gjennomførte oppfølgende individuelle intervjuer med karriereveiledere og programrådivere.

I dette notatet legger vi frem funnene fra dette tilleggsoppdraget. Vi identifiserer eksempler på ordninger som aktørene opplever som velegnet for å tilrettelegge for god obligatorisk karriereveiledning i samarbeid mellom karrieresentre og kommuner, og vi gir anbefalinger om hvordan disse grepene kan utformes i praksis. Eksemplene og anbefalingene er konsentrert om seks gode grep. 1: Møteplasser og kontaktflater mellom karrieresenter og kommune, 2: Mulighet for fleksibilitet knyttet til tidspunkt for karriereveiledning, 3: Formidling av informasjon om karriereveiledning til deltaker før veiledningen, 4: Informasjon om deltaker til karriereveileder før veiledningen, 5: To veiledningsmøter med hver deltaker, og 6: Heve kvaliteten på karriereveileders notat.